Fastlegene har imponert
Fastlegene har fått for liten anerkjennelse under koronapandemien, mener lederne av Norsk forening for allmennmedisin og Allmennlegeforeningen.
Nils Kristian Klev og Marte Kvittum Tangen berømmer fastlegenes innsats under koronakrisen.
Foto: Knut E. Braaten/Legeforeningen
– Det vanskeligste i starten var usikkerheten. Vi visste ingenting om smittsomhet, alvorlighetsgrad, hvordan håndtere pandemien, hvor mange som ville bli syke og alvorlig syke og om vi måtte prioritere mellom pasientene. Det å håndtere alt dette var vanskelig, og det var et stort behov for å få den kunnskapen som fantes ut til fastlegene, sier leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Marte Kvittum Tangen til Utposten.
Onsdag 11. mars opprettet styret i NFA og styret i Allmennlegeforeningen (AF) en felles innsatsgruppe mot covid-19. Det ble også etablert én fast kontaktperson i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, NAV, Helfo og Statens legemiddelverk.
– Fastlegene har imponert. De har vært utrolig kreative, har vist stor vilje til endring og har imponerende raskt tatt til seg ny kunnskap. Og de har håndtert smittevern på en veldig god måte. Fastlegene fortjener ros og anerkjennelse, og kanskje har de ikke fått dette i samme grad fra myndighetene som andre legegrupper, mener Kvittum Tangen.
Det er AF-leder Nils Kristian Klev enig i.
– Vi har fått god drahjelp i arbeidet vårt fra medlemmene som har kommet med mange gode innspill og har stilt oss gode spørsmål og har bidratt til å finne gode løsninger. Fastlegene har brettet opp ermene og har tatt ting på strak arm. Det å ikke stille opp har ikke vært et tema. På bare én uke var nesten alle legene over på videokonsultasjoner. Fastlegene viste en enorm vilje og interesse til omstilling. Vanligvis har legene 10 000 videokonsultasjoner i uka, nå økte tallet raskt til 120 000, sier Klev.
Etterlyser overordnet ledelse
Det har vært få pauser og lange dager de siste ukene for Kvittum Tangen og Klev – i skrivende stund første uke i mai. Klokka 07.30 har morgenmøtene i innsatsgruppa startet. Lenge sendte gruppa ut daglige nyhetsbrev til medlemmene og til andre mottakere som ba om å få stå på mailinglisten.
Kvittum Tangen mener én av lærdommene etter pandemien er behovet for en overordnet ledelse av fastlegene.
– I en krisesituasjon har vi behov for en ledelse som forteller hvordan noe skal gjøres, som har overblikk og som kan gi veiledning. Min erfaring er at det systemet vi har er for dårlig ledet.
Marie KvittumTangen, NFA-leder
– I en krisesituasjon har vi behov for en ledelse som forteller hvordan noe skal gjøres, som har overblikk og som kan gi veiledning. Min erfaring er at det systemet vi har er for dårlig ledet. Hadde det vært godt ledet, hadde det ikke vært behov for oss i AF og NFA. Dette ledelsesansvaret er for mye å legge på hvert enkelt legekontor. Det må være noen som ser alt overordnet, som bare har ansvar for fastlegene.
– Har dere tatt en del av ledelsesrollen som kommunene burde ha hatt?
– Det er ikke den kommunale ledelsen som har manglet, men en samlet overordnet fastlegeledelse. Helsedirektoratet ga tidlig gode faglige anbefalinger og råd, men vi har savnet konkrete organiseringsråd. Det er mange kommuneoverleger som har gjort en utrolig god jobb, og som i små stillingsprosenter har jobbet 24/7 for å utøve smittevern, smitteoppsporing, organisering og rådgivning til fastlegene i kommunen. Det har vært imponerende, men det har nok også variert mellom kommunene hvor bra dette har fungert. Kanskje kommunene også kjenner på manglende overordnet nasjonal ledelse av fastlegene, og kommunene har virkelig også hatt sitt å stri med i håndteringen av pandemien, svarer Kvittum Tangen.
– Helseforetakene har ivaretatt informasjonsflyten og organiseringen på en annen måte fordi de har en annen struktur og en ledelse med definerte ansvarsområder. Det er tydelig hvem som har ansvar for å informere, organisere og orientere, og det er ikke så tydelig for fastlegene.
Marte Kvittum Tangen og Nils Kristian Klev har stått samlet som ledere for fastlegene under covid-19-pandemien.
Foto: Skjermdump fra videointervju med Utposten sju uker etter at koronapandemien endret helse-Norge
Sårbart finansieringssystem
De inngripende tiltakene regjeringen besluttet 12. mars, førte også til at fastlegekontorene fikk færre pasienter på legekontorene.
– At vi plutselig og så raskt måtte gå til permitteringer av medhjelpere og personell, så vi ikke komme. Finansieringssystemet er sårbart ved så brå omstillinger. Det er gjort tiltak underveis for å rette på det, men det tar tid – selv om dette har gått veldig fort i forhold til hva man normalt kunne forvente fra myndighetenes side. Systemet viser en sårbarhet overfor beredskap som vi ikke har tilsvarende av på sykehus, hvor myndighetene var raskt ute med å si at sykehusene ikke skulle lide økonomisk, selv om aktiviteten gikk ned, sier Klev.
120 millioner rant ut
– Har pandemien bidratt til at noe er blitt klarere enn før?
– Finansieringssystemet har ikke truffet de nye arbeidsformene, så det har vært en betydelig omsetningssvikt for fastlegene etter nedgang i pasienthenvendelsene. Vi har sett på tall som viser at cirka 120 millioner kroner rant ut av fastlegeordningen bare på tre uker før påske. Tilsvarende inntektstap for sykehusene i samme periode var 760 millioner kroner. Når de har 15 ganger så høye budsjetter som oss, sier det litt om alvoret. Det bekymrer oss, og er noe vi har adressert til myndighetene.
De to allmennlegelederne understreker betydningen av at AF og NFA har jobbet i fellesskap.
– Det var viktig at AF og NFA slo seg sammen og stod samlet. De faglige sidene og rammebetingelsene går hånd i hånd, fastslår Klev, som får støtte av Kvittum Tangen:
– Rammebetingelser og fag henger sammen i arbeidet med å finne gode løsninger. Dette har blitt enda klarere under koronapandemien.