Nattatanker

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Gro Henriksen

«Godnatta til fuglene

som sover i treet,

og til fuglene i håret mitt

som bygger reder om natta.

Håret så fullt

at jeg ikke får sove.

Godnatta til treet

som står der med himmelen i hendene sine,

står der og bærer kvelden på skuldrene

med en stjerne på hver finger.»

«Godnatta til håpet

som ligger i epleblomstene og venter,

og til redene og fuglene og humlene og biene

og de små, svarte maurene

som vinker med følehornene sine

og alltid har en plan.»

«Godnatta til veien

den lange veien

som går og går gjennom kvelden,

gjennom natta

og videre inn i neste dag.

Godnatta til alle veier som fører hjem.»

«Godnatta til alle som lengter.

Det er så lenge å vente.

Og ropet vokser seg stort i magen.

Og ropet reiser seg opp og roper

et helt stille rop

som nesten ingen kan høre.»

«Godnatta til alle

som har låst seg inne

på badet

og ikke vil ut.»

«Godnatta til de som er syke,

til de som hoster og de som nyser

og de som grøsser med feber

og etterpå svetter.

Håper natta vil hjelpe.

Håper søvnen vil hjelpe.

Håper dere blir friske i natt.»

«Godnatta til alle som angrer

på det de har gjort og det de har sagt

og det de ikke har gjort eller sagt,

til alle som ligger og reparerer,

knyter knuter på tankene,

broderer på ordene,

lapper og syr og spinner.

Ikke mer å gjøre i dag,

men kanskje i morgen, i morgen, i morgen

kan du kanskje si unnskyld.»

«Godnatta til de som hvisker i mørket

og de som forteller hemmeligheter

eller bare smiler med stemmen,

bare smiler selv om ingen ser det.

Godnatta til alle som ler i natta

selv om det ikke er noe å le av.»

«Godnatta til stemmen,

den lille stemmen,

som blafrer i pusten.

Og pusten

letter fra puta

som en sommerfugl.»

«Godnatt, natt,

som kommer hver kveld på besøk

med søvnen i armene

og drømmer i en pose»

«Godnatta til puta mi,

et stort, mykt kinn i mørket,

som venter på meg

med en klem

uansett hva jeg har gjort»

Jeg velger utdrag fra denne boka fordi boka er en av de vakreste jeg vet om. Slike enkle, små vers som rommer så mye, og så mye håp å finne i dem. Godt å lese slikt i disse dager hvor verden står på hodet og mange mennesker strever. Stafettpinnen sendes videre til Kristine Brenden.