Hvor mange medlemmer har foreningen deres?

Norsk oftalmologisk forening (NOF) har omkring 600 medlemmer.

Hva er de viktigste faglige nyhetene innenfor deres felt de siste årene, og hvilke konsekvenser kan dette få for allmennpraksis?

Øyefaget er i stadig utvikling. Av faglige nyheter de siste årene har spesielt behandlingen våt aldersrelatert makula degenerasjon (våt AMD) utviklet seg. Våt AMD er en relativt vanlig sykdom som fører til tap av skarpsynet fra 60 år og oppover. Vi kan nå behandle denne sykdommen, og pasientene kan i stor grad beholde skarpsynet. Dette er imidlertid en svært ressurskrevende behandlingsform, med jevnlige injeksjoner i øyets glasslegeme av anti-VEGF (anti-vascular endothelial growth factor). Ofte har denne behandlingen et livslangt perspektiv. Den foregår på øyeavdelinger rundt om i landet og tar store ressurser. Pasienter oppsøker ofte fastlegene med synsplager i form av metamorfopsier (bølgete syn) og redusert skarpsyn.

Stadig flere mennesker får diabetes i Norge. Dette er en sykdom som kan føre til diabetisk retinopati med blindhet dersom den ikke er under god kontroll. I denne pasientgruppen gjennomfører øyehelsetjenesten jevnlig screening for å oppdage sykdommen i tidlige stadier. Behandlingen inkluderer bedre kontroll av langtidsblodsukker, anti-VEGF-injeksjoner og laserbehandling av netthinnen. Fastleger henviser pasienter med diabetes til oppfølging hos øyelege.

Katarakt er en aldersrelatert sykdom som i større eller mindre grad påvirker synet hos de fleste eldre. Kataraktoperasjon er et av verdens hyppigst utførte kirurgiske inngrep og foregår både i sykehus og hos avtalespesialister. Det er gjort store fremskritt i operasjonsteknikk og linseutvalg, som gjør at pasienter i mange tilfeller kan få et svært godt syn etter operasjon.

Har deres forening diskutert oppgavefordeling med fastlegene?

NOF arbeider kontinuerlig med oppgavefordeling med fastleger. Dette blir stadig mer relevant etter hvert som pasientmengden for sykehus og avtalespesialister øker.

Ny teknologi, slik som håndholdte trykkmålere og funduskamera, gjør at fastleger i større grad kan delta i diagnostikk og behandling av øyepasienter.

Legeforeningen har kampanjen «Gjør kloke valg» mot overdiagnostikk. Har dere noen råd til allmennlegene om dette?

Det er stadig større kunnskap og fokus rundt symptombildet «tørre øyne». Dette er en svært vanlig tilstand som kommer av dårligere tårefilm med alderen. Pasientene klager ofte over svie, ruskfølelse og tåreflod. For å unngå for mange henvisninger til øyelege kan man forsøke kunstig tårevæske (ikke saltvannsdråper) fire til seks ganger daglig, ev. nøytral øyesalve som for eksempel Simplex til kvelden før henvisning til øyelege.

Det er en opplevelse blant øyeleger at det blir brukt for mye antibiotika (Kloramfenikol, Fucithalmic, etc.) mot diffuse øyeplager. Mange konjunktivitter er virale, og de færreste bakterielle konjunktivitter krever antibiotikabehandling. Plagene kan også skyldes tørre øyne (se over).

Pasienter som klager over gradvis dårligere syn over tid, kan ha nytte av en henvisning til optiker med tanke på nyoppstått brillebehov eller endring i refraksjon (presbyopi). Fastlegen kan henvise til optiker først. Optiker henviser videre til øyelege dersom det er behov.

Vi ønsker at henvisende lege gjør en enkel øyeundersøkelse. Det blir da lettere å vurdere hastegrad: