logoUtposten

Akuttmedisin

HLR og førstehjelp:
Øvelse gjør mester

Befolkningen har legitime forventninger til at leger og helsepersonell har nødvendige ferdigheter innen hjerte-lunge-redning og førstehjelp. Hvor lenge siden er det du var på et førstehjelps- eller akuttmedisinkurs?

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Terje M. Halvorsen

Legespesialist og direktør i Norsk førstehjelp

te-halv4@online.no

Effektiv behandling forutsetter tidlig diagnostikk og behandling. Ubehandlet eller forsinket behandling av hjerteinfarkt innebærer fare for hjertestans. Hvis man starter med hjerte- og lungeredning før ambulansen kommer og gir et strømstøt med en hjertestarter i løpet av de første tre til fem minuttene, øker overlevelsen opp til 75 prosent.

Det reddes 200 flere liv årlig i Danmark og 400 flere liv i Seattle enn i Norge, justert for befolkningsstørrelsen. Helsedirektoratet og Norsk Resuscitasjonsråd har uttalt at skal vi redde flere liv, så må vi:

  1. starte gjenoppliving på flere som har hjertestans

  2. starte gjenoppliving tidligere hos dem som har hjertestans

  3. øke kvaliteten og derved effekten på gjenopplivingen

  4. øke hjertestarterbruken

  5. sørge for at ambulansetjenesten starter gjenoppliving på flere

Helseminister Bent Høie startet dugnaden «sammen redder vi liv» i februar 2017. Det er et samarbeidsprosjekt mellom blant andre Helsedirektoratet, fagorganisasjoner, frivillige organisasjoner og hovedsakelig finansiert av Gjensidigestiftelsen. Målet er å lære opp befolkningen til:

  • å gjenkjenne tegn ved hjerteinfarkt og hjerneslag

  • å gjenkjenne tegn ved hjertestans

  • å gjenkjenne tegn ved alvorlige skader

  • tidlig å forstå alvoret og varsle 113

  • å kunne utføre nødvendig livreddende førstehjelp

Hvilken kompetanse har leger og helsepersonell?

Det er krav til førstehjelpsopplæring i videre- og etterutdanningen i allmennmedisin. Det er også opprettet en spesialitet i akuttmedisin, og de første spesialistene er godkjent.

Tall fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin viser at nettkurs i akuttmedisin for legevaktpersonell er bestått av drøye 7000 helsepersonell. Etter bestått teoridel skal det gjennomføres praktisk trening. Dette gjøres vanligvis i kommunen hvor helsepersonellet har sitt daglige virke. Man antar at alle som har gjennomført nettkurset også tar den praktiske treningen. Imidlertid anslår Nasjonalt senter for distriktsmedisin at ca. 50 prosent har gjennomført den praktiske treningen – dette ut fra opplysninger innhentet fra kommunelegekontorer. Det relativt lave andelen som har gjennomført praktisk trening kan ha sin bakgrunn i at det tar tid før alle har meldt inn gjennomført praktisk trening og innmeldingen er ferdig registrert i helsepersonellregisteret.

Fordeling av 7000 gjennomførte nettkurs i akuttmedisin fordeler seg på følgende måte i forhold til yrkesgruppe:

  • lege i legevakt 46,3 pst.

  • lege uten legevakt 6,7 pst.

  • sykepleier i legevakt 34,1 pst.

  • sykepleier uten legevakt 2,5 pst.

  • ambulansearbeider i legevakt 0,4 pst.

  • ambulansearbeider uten legevakt 0,2 pst.

  • annet yrke i legevakt 5,9 pst.

  • annen rolle utenfor legevakt 4,0 pst.

Utplassering av hjertestartere

70 prosent av legevaktene har defibrillator som de kan ta med seg ved utrykning og legebesøk. Det foreligger ingen oversikt over hvilke legekontorer i Norge som har hjertestarter, ei heller over vedlikeholdet av disse. I henhold til arbeidsmiljøloven og Forskrift om elektromedisinsk utstyr skal alle ha et dokumenterbart vedlikeholdssystem for hjertestarteren.

Det er registrert ca. 8500 hjertestartere i det offentlige hjertestarterregisteret 113.no. I registeret er det blant annet opplysninger om type hjertestarter, varighet av elektroder og batteri, hvor den er lokalisert og tilgjengelighet. Det anbefales at alle som har hjertestarter registrerer enheten i 113.no. Hjertestarteren vil også være synlig i appen Hjelp 113 til Norsk Luftambulanse. Denne appen bør alle ha, denne viser også koordinatene hvor innringer er.

Hva gjør du ved en akutt alvorlig hendelse?

Huskeliste

  1. Tidlig forstått faresignal og alarm for å hindre hjertestans

  2. Tidlig hjerte- og lungeredning for å vinne tid

  3. Tidlig bruk av hjertestarter for å starte hjertet

  4. Medisinsk etterbehandling for å bevare god livskvalitet

Utdypning av pkt. 1–4

  1. Tidlig forstått faresignal

    1. Et typisk symptom for hjerteinfarkt er akutte smerter i brystet, som kan stråle til venstre arm og/eller opp i halsen. Men også smerter i brystet som stråler til ryggen/mellom skulderbladene eller ned i magen kan være relatert til et hjerteinfarkt. Blodpropp i lungene eller utposning av hovedpulsåren vil også gi akutte smerter i brystet. Et typisk symptom for hjerneslag er akutt hodepine, ofte kraftig og klemmende. Kvalme (ev. med oppkast) og svimmelhet kan høre med, men det er ingen betingelse. Lammelse i ansiktet (skjev i ansiktet, klarer ikke å smile), uklar tale, akutt redusert syn eller hørsel er tegn på hjerneslag. Lammelse i arm eller ben er også tegn på hjerneslag, det vil si at du ikke klarer å løfte arm eller ben.

    2. Ved alle ovennevnte symptomer, ring 113!

  2. Tidlig hjerte- og lungeredning

    1. Når en person faller om, eller du finner en person som har falt om, så sjekk bevisstheten. Dette gjør du ved å rope til vedkommende, slå med håndflaten i ansiktet, riste i personen eller klype i brystet. Hvis vedkommende ikke reagerer på dette, så rop etter hjelp og ring 113.

    2. Undersøk om personen puster ved å legge øret ditt ned mot munnen til personen, hør om vedkommende puster. Kjenn også etter pust mot kinnet ditt – og se etter om brystkassen til personen hever og senker seg.

    3. Hvis personen ikke puster, så sjekk om det er frie luftveier. Dvs. om det er et fremmedlegeme i svelget som hindrer at personen puster, eller om det er tungebasis som blokkerer luftveiene (bøy i så fall hodet bakover).

    4. Hvis personen ikke puster, så start med hjertekompresjoner. Plasser hendene midt mellom armhulene, trykk ned fem til skes centimeter hos voksne, frekvensen skal være hundre kompresjoner per minutt. Innblåsinger gjøres med munn-til-munn metoden, med hodet bøyd bakover (for å sikre frie luftveier), tommel og pekefinger klemmer igjen nesen til personen. Hjertekompresjoner og innblåsinger gjøres i forholdet 30:2.

  3. Tidlig bruk av hjertestarter

    1. Har du hjertestarter: koble denne opp så raskt som mulig. Denne vil automatisk analysere om det er en sjokkbar rytme, lade opp og gi hjertet et strømstøt når det er grunnlag for det. Dagens anbefalte halvautomatiske hjertestartere veileder deg i hjerte- og lungeredning og bruk av hjertestarteren.

    2. Medisinsk etterbehandling er den behandlingen som gjøres etter at ambulansen har kommet og videre behandling på sykehus.

Folk har forventninger

Befolkningen forventer at en lege kan yte førstehjelp. Samtidig er det å ha ferdigheter innen praktisk førstehjelps på linje med fysisk aktivitet; det er «ferskvare». Skal legene være gode på å yte førstehjelp, så må man trene regelmessig.

Jeg oppfordrer alle leger til å delta på årlig førstehjelpskurs for å trene på hjerte- og lungeredning, håndtere alvorlige skader og bruk av hjertestarter.

Hjertestans – tall og trender

  • Om lag 3000 nordmenn får årlig hjertestans utenfor sykehus, av disse dør rundt 2500

  • Til sammenlikning dør ca. 30 personer i brann, 100 personer ved drukning og drøye 100 personer i trafikken

  • Hjerteinfarkt rammer 15 000 og hjerneslag 11 000 personer hvert år

  • For hvert minutt som går uten at det startes hjerte- og lungeredning, reduseres sannsynligheten for å overleve en hjertestans med 10 prosent

  • 70 prosent av hjertestansene skjer i hjemsituasjonen

For mer informasjon: se www.norskforstehjelp.no