Health at a Glance

Health at a Glance er en rapportserie fra OECD som utgis annethvert år. Rapportene gir et oversiktsbilde over befolkningens helsetilstand og helsetjeneste ved hjelp av ulike indikatorer for samtlige OECD-land. OECD-rapporten fra 2019 inneholder sammenliknbare data fra 35 OECD-land, basert på de nyeste tilgjengelige data fra 2017 og 2018. Formålet med rapporten er å gjøre informasjonen lettere tilgjengelig for et bredere publikum og bidra til debatt om kvalitet og ressurser i helsetjenesten. Noen utfordringer i forhold til sammenlignbarhet er at OECD-landene varierer med hensyn til befolkningssammensetning, finansiering og organisering av helsetjenester, samt at de har ulike måter å registrere og rapportere data på.

Helsetilstanden i Norge er god

Lederen for helsedivisjonen i OECD, Francesca Colombo, presenterte funnene fra Norge og øvrige OECD land. Hennes konklusjon var at helsetilstanden er god i Norge, og at Norge har en velfungerende og tilgjengelig helsetjeneste. Men at helsetjenesten i Norge bør bli bedre på å endre seg i takt med endring i sykdommenes natur. Konkret innebærer dette at vi bør i større grad prioritere forebygging og primærhelsetjenester enn det vi gjør i dag, og at vi legger til rette for at helsearbeiderne kan tilegne seg ny kompetanse som i større grad er tilpasset befolkningens behov. I tillegg konkluderte Francesca Colombo med at Norge må bli bedre på måten vi måler og forstår ressursbruken og måloppnåelsen i helsetjenesten.

Årets rapport bekrefter hovedinntrykk fra tidligere rapporter. Helsetilstanden i Norge er god. Vi har høy forventet levealder, god helse og lav dødelighet etter hjerteinfarkt og slag. Av rapporten fremgår det tydelig at Norge er blant de landene i verden som bruker mest midler på helse pr. innbygger. Norge gjør det da også bra på pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten. Samtidig viser rapporten at vi bør bli mer opptatt av å forebygge før sykdom inntreffer, og komme tidlig til med pasientnære primærhelsetjenester for å hindre at sykdom utvikler seg.

Helsedirektoratet hadde også invitert professor Jon Magnussen, NTNU, og leder for fagstyret i legeforeningen Cecilie Risøe, til å kommentere funnene i rapporten. Magnussen konkluderte med at det var få ting å lære av OECD rapporten og etterlyste muligheten til å dykke dypere enn de deskriptive sammenligningene som det blir fremstilt i OECD rapportene. Men selv om Health at a Glance-rapporten gav Magnussen få svar, gav rapporten desto mer inspirasjon. Risøe konkluderte også med at Health at a Glance-rapporten først og fremst gav interessante hypoteser.

Nordmenn har generelt gode helsevaner

Health at a Glance-rapporten viser at nordmenns helsevaner generelt sett er gode, og sammenlignet med gjennomsnittet i OECD-landene har vi lavere forbruk av tobakk og alkohol. Selv om vi stadig blir flinkere til å spise frukt og grønt, viser tallene fra OECD at vi fortsatt ligger under gjennomsnittet for OECD. På den annen side er mange nordmenn fysisk aktive, og vi ligger under gjennomsnittet for selvrapportert sykelig overvekt sammenlignet med øvrige OECD-land. For flere kreftformer, som akutt leukemi hos barn eller brystkreft, er Norge blant de landene som har lavest dødelighet.

Norge bruker mye ressurser på helse og omsorg

Norge har en høyere andel av helseutgifter til pleie og omsorg, tett fulgt av de andre nordiske landene. Samtidig er det færre sengeplasser innen eldreomsorg enn de andre nordiske landene og gjennomsnittet i OECD. Norge er også blant de land som har høyest andel leger og sykepleiere. Forbruk av tjenester i primærhelsetjenesten er høyt når man ser på legebesøk, befolkningen konsulterer lege oftere enn befolkningen i andre land. Norge bruker en mindre andel på primærhelsetjenester sammenlignet med andre OECD land det er naturlig å sammenligne seg med.

Hva er det verdt å se nærmere på i Norge?

Pasienter med alvorlige psykiatriske diagnoser har også flere ganger høyere dødelighet enn resten av befolkningen, også sammenlignet med tilsvarende pasienter i andre OECD-land. Forekomst av kreft er høy, og dødeligheten for tarmkreft høyere enn i de fleste OECD-landene.

Er det tegn på sosial ulikhet i helse?

Norge er det OECD-landet med best tilgang til offentlige helsetjenester. Norge ligger også lavt på andel som oppgir ikke å oppsøke lege som følge av økonomi. Selv om helsetjenesten i Norge i høy grad er offentlig finansiert, er det en trend at stadig flere kjøper tilleggsforsikringer. Private helseforsikringer gjennom arbeidsgiver og for de med høy inntekt kan bidra til økende sosial ulikhet i helse. Ser vi på hvem i befolkningen som deltar i screeningsprogrammet for livmorhalskreft, viser HaG rapporten en sosial gradient, der det er 30 prosentpoeng som skiller de med lavest og høyest inntekt.

Nordmenn har høyt opioidforbruk og mange opioidrelaterte dødsfall.

HaG 2019 viser at Norge ligger høyere enn OECD på tilgjengelighet av smertestillende opioider (DDD/million innbyggere pr. dag) og har høyere andel opioid-relaterte dødsfall (opioid relaterte dødsfall pr. million innbyggere) enn OECD-gjennomsnittet.

Norge har for mange som tar sitt eget liv

Et annet område hvor Norge skiller seg ut i negativ retning, er i antall selvmord. – Selv om vi ikke ligger veldig mye under gjennomsnittet for OECD, er det likevel et område som vi bør se nærmere på og stille oss spørsmålet om vi gjør de riktige tingene for å forebygge selvmord.

PaRIS kommer til Norge

På konferansen snakket både Francesca Colombo og Øyvind Bjertnæs fra FHI om Paris (Patient-Reported Indicator Survey). PaRIS er OECD framtidige målesystem for brukeropplevd kvalitet.

Folkehelseinstituttet er nasjonal prosjektleder («National Project Manager») for første fase av PaRIS i Norge (2019–20), og støtter HOD i Norges samarbeid med OECD. De første par årene vil OECD utvikle, teste og validere undersøkelsen, deretter er planen at første hovedundersøkelse skal gjennomføres i perioden 2021–2023 for de landene som velger å delta. Undersøkelsen vil være så standardisert som mulig, men det vil være tett dialog mellom OECD/internasjonal surveyansvarlig og hvert land for å tilpasse opplegget slik at det kan gjennomføres på en god måte i det enkelte land.

OECD samarbeider med deltakerlandene om PaRIS-undersøkelsen. Utgangspunktet for undersøkelsen er at personer med kroniske lidelser utgjør en stor og økende brukergruppe, og at det finnes lite systematisk kunnskap om deres helsetjenesteerfaringer, samt hvordan helsetjenestene bidrar til den helserelaterte livskvaliteten for denne gruppen. OECD arbeider derfor for å utvikle og validere et standardisert spørreskjema og innsamlingsopplegg for å måle erfaringene og den helserelaterte livskvaliteten til personer med kroniske lidelser i OECD landene, som grunnlag for måling, sammenligning, læring og forbedring.

Målet er å få en bred kartlegging av erfaringene og den helserelaterte livskvaliteten til personer med kroniske lidelser, hvilket betyr at kartleggingen skal dekke erfaringene med allmennlegetjenesten/fastleger, andre relevante aktører i kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten, samt samhandling og koordinering både innad og mellom nivåer. Etter planen skal pasientutvalget trekkes fra innbyggerlisten til allmennleger/fastleger, og i Norge er det aktuelt å bruke Fastlegeregisteret/KUHR. Undersøkelsen skal gi landsrepresentative resultater, men OECD legger til grunn at utvalgene skal dimensjoneres slik at de også gir robuste tall for den enkelte allmennlege/fastlege. Resultatene på legenivå skal kun formidles tilbake til den enkelte lege (inkludert referansematerialer som nasjonalt snitt), som grunnlag for læring, bruk og forbedring lokalt. OECDs datamateriale vil være anonymt og aggregert, og vil bli brukt til nasjonale og internasjonale målinger, analyser og forskning. Pasientundersøkelsen vil bli supplert med en egen kort undersøkelse blant allmennleger/fastleger, blant annet om organisatoriske forhold. Målet med tilleggsundersøkelsen er at OECD skal kunne undersøke hvilke individuelle og organisatoriske faktorer som påvirker resultatene, og det på ulike nivåer i et flernivådesign.

PaRIS vil gi nyttig informasjon til alle nivåer av helse- og omsorgstjenesten om erfaringene og den helserelaterte livskvaliteten til personer med kroniske lidelser, inkludert til den enkelte allmennlege/fastlege. Det vil trekkes et utvalg av fastleger i Norge til OECDs prosjekt, men spørreskjemaet vil være fritt tilgjengelig for alle fastleger (og andre) som ønsker å bruke det.

Vi konkluderer med at OECDs sammenligninger sammenfattet i Health at a Glance-rapportene er interessante og inspirerende, og at Health at a Glance-rapportene definitivt bidrar til økt fokus både på ressursbruk og enkelte utfordringsområder i helsetjenesten som det er vel verdt å se nærmere på.