Trotula major, en lærebok om kvinners helse

Ved Schola Medica Salernitana kunne kvinner få utdannelse som leger, oppnå autorisasjon og praktisere sin legekunst – trolig også delta i studentundervisningen. Dette var en uhørt praksis i en tid hvor kvinner kun hadde en marginal posisjon i samfunnet, og hvor de på medisinens domene kun hadde anledning til å praktisere som fødselshjelpere. En rekke av disse mulieres salernitanae, som de gjerne kaltes, oppnådde både anseelse og berømmelse. Den mest prominente var utvilsomt Trotula de’ Ruggiero (1050–1097), «magistra mulier sapiens», det vil si en kvinnelig visdomslærer, som viet sitt liv til å hjelpe kvinner med sine spesielle sykdommer og plager. En rekke bøker og medisinske skrifter bærer hennes navn. Mest kjent er boken De passionibus mulierum ante, in et post partum, en lærebok i kvinnesykdommer og fødselshjelp, ofte referert til som Trotula major.

Trotula inntok en rekke standpunkter som i samtiden var både oppsiktsvekkende og kontroversielle. Blant annet hevdet hun at kvinners regelmessige menstruasjon var et tegn på sunnhet. Hun var interessert i seksualitet, prevensjon og, ikke minst, barnløshet, hvor hun hevdet at infertilitet ikke alene kunne tilskrives mangler ved kvinnen. Mannen måtte også undersøkes. Hun var dessuten opptatt av lege- og pasientforholdet og hvordan legen kommuniserte med sine kvinnelige pasienter: «De trenger hjelp», skriver hun, «men på grunn av blyghet og den sårbare situasjonen de befinner seg i, tør de ikke røpe overfor legen hvilke lidelser som deres smerter fremkaller». Hun arbeidet for å gjøre fødslene mindre smertefulle og var opptatt av spedbarns helsetilstand. Hun skriver bl.a. at en ikke må utsette barnet for sterkt lys, men vise barnet fargede gjenstander, gi det en passende lydstimulering og gjerne synge vuggesanger med enkle ord.

Det hevdes at det var Trotula som først introduserte begrepet «forebygging». Hun tilla forebygging av sykdom stor vekt, og gjorde mye for å øke bevisstheten blant folk flest om nødvendigheten av å ta vare på helsen. I stedet for astrologiske og magiske antakelser om helse og sykdom som florerte i hennes samtid, hevdet hun at den gode helsen er betinget av god personlig hygiene, et balansert kosthold og å være fysisk aktive.

Spesielt bemerkelsesverdig er hennes bekymring for hygienen ved fødsler. I Regimen sanitatis, Salernoskolens hovedskrift, anføres at årsak til sykdom er å finne i pasientens pust, i sengetøyet vedkommende har ligget i og ellers andre ting som pasienten måtte ha vært i kontakt med. Betydningen av hyppig håndvask påpekes. Hvilke observasjoner eller teorier som måtte ligge bak en slik praksis, vites ikke. Men det er nærliggende å tenke at den arabiske tradisjonen, som i mange år hadde tilflytt skolen i Salerno, var viktig i så henseende. I Koranen er både symbolsk (rituell) håndvask og håndvask av hygieniske grunner nøye beskrevet og tillagt stor betydning. I tråd med dette hevder Trotula – allerede 800 år før Oliver Wendell Holmes (1818–1865) i Boston og Ignaz Semmelweis (1809–1894) i Wien – at fødselshjelperen må være spesielt omhyggelig med håndvask (Utposten 1/2019). Hun anfører således at før barnet berøres, må fødselshjelperen først vaske hendene i et ekstrakt av linfrø og bukkehornkløver – for å forhindre sykdom hos mor og barn. På hvilket grunnlag nettopp disse urtene ble valgt, vites heller ikke, men det er verdt å merke seg at nyere forskning faktisk viser at begge disse urtene inneholder stoffer med antibakteriell effekt, og at de er spesielt effektive mot E.coli.

Trotula major var den sentrale kunnskapskilden innen gynekologi og obstetrikk i flere hundre år, men med de store tekniske og vitenskapelige fremskritt som ble gjort på 1500-tallet, ikke minst innen medisin, ble både Regimen sanitatis og Trotula major etter hvert avleggs. Men, som så ofte ellers, nye framsteg skaper nye problemer. Det var praksisen med regelmessig å obdusere lik i vitenskapelig øyemed som ble bakgrunn for Semmelweiss sitt fremstøt om håndhygiene på midten av 1800-tallet.