Nå er tiden inne til å framsnakke fastlegene

Fastlegene sliter. Hvor mye skyldes stadig mer kravstore pasienter? Dette var tittelen på en mye omtalt artikkel i A-magasinet 7. februar i år. Artikkelen har frembrakt fortvilelse og harme hos mange av landets fastleger og flere tok til pennen og skrev svar med presisering av at det ikke er pasientenes små og store plager som gjør oss fastleger overarbeidet, men heller de som er ansvarlig for systemene vi jobber i.

Med frasen «sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» fremst i pannen, vil vi fastleger at pasientene skal komme til oss med alt hva de føler at de sliter med. Stort, smått, ubetydelig. Vi er der, vi lytter og vi loser dem videre i livet. Vi behandler, og vi sender dem videre når de trenger spesialisthelsetjenesten. Vi hører på dem når de er syke selv, når barna er syke og når de trenger hjelp med foreldrene. Vi kjenner dem, vi vet hva de tåler og hva som skjer når totalbyrden av det de opplever blir for stor. Det er jo det som er gullet i fastlegeordningen. Samspillet og kontinuiteten i forholdet mellom fastlege og pasient.

Det er derfor spennende å lese intervjuet med fastlegeforsker Torunn Bjerve Eide i dette nummeret av Utposten. Bjerve Eide har forsket på forskjellen mellom leger og pasienter hva angår troen på hva folk går til legen med. Legene fikk spørsmål om de trodde pasientene ville oppsøke dem først for et utvalg lidelser. Pasientene fikk spørsmål om de samme lidelsene og om de trodde at folk ville oppsøke fastlegen for hjelp for disse. Kort oppsummert så har legene jevnt over større tro på at pasientene oppsøker dem, enn hva pasientene trodde at folk ville gjøre.

Så kanskje var ikke artikkelen i A-magasinet så langt fra det folk flest tenker? Kanskje har folk mindre tro på hva fastlegen kan hjelpe til med enn det vi leger tror om oss selv? Og kanskje tenker folk at de ikke vil bry fastlegen med det de tror at fastlegen vil tenke er ubetydeligheter. Det vil jo i så fall være veldig trist, og tankevekkende.

Det har de siste år vært mye fokus på krisen i fastlegeordningen. Det har vært helt nødvendig, både for å få korrigert virkelighetsforståelsen hos dem som styrer og skal ta avgjørelser, men også for å fokusere på dette innad i egen fagforening. Nå er kanskje tiden inne for å begynne å snakke opp faget, snakke oss selv opp, og å snakke om det vi er gode på?

Ei som er god til å framsnakke allmennpraksis er leder i Norsk forening for Allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen. I denne utgaven kan du bli bedre kjent med Marte og få et innblikk i hennes tanker rundt norsk allmennmedisin. Med et glødende engasjement for faget, både inne på kontoret og på legevakt, snakker hun faget opp, samtidig som hun fokuserer på hva som er problemene med dagens fastlegeordning.

Problemet er ikke pasientene, det er ikke de små møtene mellom forventning og leveranse. Det er ikke alle historiene som hver dag fortelles rundt omkring på legekontor, det er ikke pasienten som trenger oss fordi livet slo dem midt i panna. Det er heller ikke kravet om å skrive ut Sobril eller bønnen om en sykmelding. Det er jo nettopp dette vi fastleger kan og vil jobbe med. Det er det vi er gode på. Og nå er tiden for å fortelle om det vi er gode på.