Godt nytt digitalt arbeidsmiljø

«Digitalisering er egentlig så forbanna enkelt» uttalte nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre på en konferanse i 2017 (1). Han minnet tilhørerne om at «å digitalisere seg» ikke er noe magisk eller et mål i seg selv, og at det viktigste spørsmålet bør være: «Hvordan skal vi løse oppgavene vi har på en ny og enklere måte?» For tiden pågår flere store IT-prosjekter i helse-Norge, og dette nummeret av Utposten har digitalisering som tema.

Datasystemer kan være årsak til tidstap og frustrasjon. I en fersk undersøkelse blant norske sykehusleger rapporterte hele 22 prosent om daglige dataproblemer (2). Det er ikke tvil om at behovet for mer stabile og brukervennlige datasystemer er stort også utenfor sykehusene, og kanskje spesielt på norske sykehjem. I boka Jävla skitsystem! (3) argumenterer Jonas Söderström for at dårlige datasystemer bør ses på som et arbeidsmiljøproblem, og at vi brukerne ikke bør godta frekke feilmeldinger og beskyldninger om at det er vår feil når datatrøbbel fører til kaos og stress på arbeidsplassen. Vi bør heller si tydelig fra om problemene vi opplever, og spesielt når nye dataprogrammer skal innføres, bør vi kreve å få være med å definere systemets brukermål. Utposten har vært i Trondheim og møtt noen av fastlegene som er ansatt som fageksperter for å sikre at den kommende midtnorske Helseplatformen blir mer brukervennlig enn den danske Sundhedsplatformen.

Direktoratet for e-helse og øvrige myndigheter arbeider parallelt med flere andre IT-prosjekter, blant annet pasientens legemiddelliste som dere kan lese om i dette nummeret, og Akson som har som mål å bli et felles journalsystem for hele den kommunale helse og omsorgssektoren. Inntil videre kan fastlegene, og i og for seg også sykehjemmene og kommunene, velge mellom flere ulike leverandører av EPJ-systemer. Potensielt kan en slik kundemakt utnyttes til å kreve systemer som faktisk fungerer i hverdagen.

Helseminister Bent Høie har flere ganger uttalt at han ønsker seg digitale fastleger og ikke digitale engangsleger. Innføring av nye arbeidsverktøy kan være både krevende og kostbart, men myndighetene har vist liten vilje til å finansiere for eksempel innføring av videokonsultasjoner. I dette nummeret stiller Ivar Halvorsen spørsmålet om videokonsultasjoner bare er for entusiaster. Et annet viktig spørsmål er om videokonsultasjoner faktisk bidrar til effektivisering og reell avlastning av fastlegene. Vi trykker en analyse fra Skåne i Sverige som antyder at det ikke nødvendigvis er slik at et nettlegebesøk alltid erstatter en kontakt med den ordinære helsetjenesten.

Med den økende digitaliseringen blir det enklere å hente ut såkalte styringsdata om aktiviteten i helsetjenesten. I en artikkel i denne utgaven har Hans Breidablikk sammenlignet regningskort fra fastleger i fire ulike vestlandskommuner, og påpeker at det finnes variasjon i både diagnoser og kostnader. Slike data bør imidlertid alltid tolkes varsomt, og ikke misbrukes til å utøve kontroll eller konformitetspress.

Nylig refererte Utposten hvordan Molde kommune, uten veldig mye ekstra arbeid for fastlegene, fikk samlet inn og analysert data om legemiddelforskrivning til bruk i et lokalt forankret kvalitetsprosjekt (5). Vi vil gjerne ha flere slike historier! Den nye digitale dødsmeldingen er et annet positivt eksempel som Utposten har omtalt tidligere (6). Det er inspirerende å se at nye løsninger faktisk kan bidra til raskere saksgang, bedre samarbeid, økt kvalitet på registreringene og samtidig et godt digitalt arbeidsmiljø. Den nye elektroniske dødsmeldingen er betydelig enklere enn det gamle papirskjemaet, og både språket og den visuelle utformingen er tilpasset den spesielle situasjonen den skal brukes i.

Utpostens formål er å «formidle kunnskap, bidra til debatt og inspirere allmennleger og samfunnsmedisinere i deres virke.» Det siste året har vi i redaksjonen begynt å bruke flere nye tekniske løsninger som har gjort dugnadsarbeidet med Utposten både enklere og hyggeligere, og vi håper at dette kanskje også kan merkes på tekstene i bladet vårt.

Samfunnet generelt, men også teknologiens muligheter og brukervennlighet har endret seg mye siden starten av 90-tallet, da redaksjonen i Utposten skal ha konkludert, etter en slitsom opplæringshelg, at e-post ble for komplisert å ta i bruk.

Arbeidsmiljøet blir godt når alle bidrar til å gjøre det enklere og hyggeligere for hverandre på jobben. Vi bør også huske på at norske leger som mistenker at folk har blitt syke av forhold på arbeidsplassen har meldeplikt til Arbeidstilsynet, enn så lenge på papirskjema.