Planlegg helst i god tid

Inflammatoriske revmatiske sykdommer kan i varierende grad påvirke svangerskapet og svangerskapet kan påvirke sykdomsaktiviteten. Det anbefales derfor at kvinner med revmatisk sykdom helst har hatt lav sykdomsaktivitet i minimum seks måneder før de begynner planlagte forsøk på å bli gravide. Det er også en stor fordel at kvinnen er i god fysisk form, da dette gir det beste utgangspunktet under og etter svangerskapet.

Det er betydelig variasjon i grad av risiko knyttet til de ulike revmatiske sykdommene. Generelt kan man si at kvinner med systemsykdommer, som for eksempel bindevevs- og vaskulittsykdommer, har høyere risiko for komplikasjoner forbundet med svangerskap sammenlignet med kvinner med artrittsykdommer. Samtidig er det viktig å huske at kvinners sykdomsforløp er svært individuelt, selv for de med samme diagnose, og en individuell tilnærming er derfor vesentlig for å gi best mulig tilpasset oppfølging. Områder som kan gi ekstra utfordringer for disse kvinnene er blant annet smerter, fatigue, medikamentell behandling, psykososiale utfordringer, troen på egen evne som mor samt samliv og seksualitet.

Fødsel

De fleste revmatiske sykdommer øker ikke risikoen for komplikasjoner under fødsel, og som regel anbefales vanlig vaginal fødsel. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på eventuelle begrensninger sykdommen kan gi, da mange kvinner har tanker og bekymringer rundt dette temaet. For eksempel kan det være smertefullt å være i samme posisjon over lengre tid under selve fødselen. Etter fødsel kan også smerter og fatigue gi utfordringer ved mating og stell av barnet. Samtale om disse temaene i god tid før fødsel er derfor vesentlig.

Selv om kvinner med revmatisk sykdom skal ha oppfølging i spesialisthelsetjenesten under svangerskapet, er det fortsatt viktig at de følger de ordinære svangerskapskontrollene i primærhelsetjenesten for å ivareta det «normale» i svangerskapet. For kvinner med aktiv sykdom og et komplekst sykdomsbilde vil et godt tverrfaglig samarbeid være ekstra viktig. Det kan være overveldende for den gravide å forholde seg til mange ulike spesialister i tillegg til primærhelsetjenesten. For den gravide, som på grunn av sin grunnsykdom har hyppigere kontroller, kan det være vanskelig å vite hvem som har ansvar for hva gjennom graviditeten. Mange opplever dessuten motstridende råd om blant annet legemiddelbruk i svangerskapet fra ulike aktører i helsevesenet, noe som kan skape stor grad av usikkerhet og engstelse. Notater på helsekortet dersom det er spesielle hensyn som trengs for den gravide, kan derfor være nyttig for helsepersonell og betryggende for den gravide.

Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer

Ved St. Olavs hospital i Trondheim ligger Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR). Våre hovedformål er å inneha og formidle oppdatert kompetanse om tiden før, under og etter svangerskap ved alle revmatiske sykdommer. NKSR skal spre kunnskap ut til de andre helseforetakene og til helsepersonell i primærhelsetjenesten, slik at pasienter over hele landet sikres likeverdig informasjon.

Et viktig nettbasert verktøy er «veileder i svangerskap og revmatiske sykdommer.» Den dekker temaene medikamentell behandling, diagnose, planlegge svangerskap, oppfølging, prevensjon, fertilitet, amming og ikke-medikamentell behandling. Her finnes også sjekklister som skal hjelpe klinikeren til å gjøre de nødvendige undersøkelser og vurderinger før, under og etter svangerskap for kvinner med inflammatorisk revmatisk sykdom. Veilederen finnes på nettsiden www.stolav.no/nksr. Den oppdateres fortløpende, for å sikre at kvinnene mottar lik informasjon fra alle aktuelle helsepersonell, og at rådene de får er oppdatert og kunnskapsbaserte.

NKSR arrangerer årlig et nasjonalt seminar for helsepersonell. Målgruppen for disse seminarene er leger, sykepleiere og annet helsepersonell fra både primær- og spesialisthelsetjenesten. Både kvinnene selv, fastleger og annet helsepersonell kan ta direkte kontakt med NKSR på telefon eller e-post for råd og veiledning. Egen pasientinformasjon er også utarbeidet og er tilgjengelig på nettsiden helsenorge.no