Unormale ultralydfunn

I den ene studien, som ble publisert i fjor, brukte Gjelseth Dalbak data fra Tromsø-undersøkelsen.

Funn fra hjerteultralyd avdekket en diastolisk dysfunksjon hos hver tredje person, det vil si hos 595 av 1782. Diastolisk dysfunksjon, som kan være tegn på begynnende eller etablert hjertesvikt, betyr at hjertet fyller seg dårligere med blod mellom hjerteslagene.

Etter at det i studien ble justert for alder, kjønn, tidligere hjerteinfarkt, røykestatus, tungpustethet, fedme og redusert lungefunksjon, var SpO₂-verdi på 95 prosent eller lavere forbundet med 60 prosent økt sannsynlighet for diastolisk dysfunksjon.

Lav oksygenmetning hadde like stor sammenheng med diastolisk dysfunksjon som høytblodtrykk og fedme hadde.

Drøyt én av fem

I 2015 ble resultatene fra allmennlegepraksis publisert. 82 av de 372 pasientene med astma og/eller kols – det vil si drøyt én av fem – hadde en oksygenmetning på 95 prosent eller lavere. 11 hadde en SpO₂-verdi på 92 prosent eller lavere.

Det ble gjort separate analyser for pasienter med astma og med kols, inkludert pasienter med både astma og kols.

For både astmapasienter og kolssyke var en oksygenmetning på 95 prosent eller lavere signifikant forbundet med redusert lungefunksjon, målt ved spirometri. Redusert SpO₂ ga også økt signifikant risiko for å ha en diagnostisert koronar hjertesykdom.

Utover retningslinjene

Dagens retningslinjer for behandling av kols anbefaler SpO₂-måling.

– Men anbefalingen gjelder bare hos de aller sykeste. Vi fastleger ser derimot få med veldig alvorlig kols, som ofte følges opp på lungepoliklinikkene. Funnene våre tyder på at pulsoksymeter bør brukes også på de med mindre alvorlig kols, mener Gjelseth Dalbak.

Hun understreker at det ikke er enkelt å skille mellom kolsforverring og komorbid hjertesykdom.

– Siden det er vanskelig å vite om tung pust skyldes forverring av kols eller kan være et symptom på en hjertesykdom, bør vi måle oksygenmetningen også hos de med mindre alvorlig kols. Hvis oksygenmetningen er under 95 prosent, må vi vurdere om behandlingen av lungesykdommen er tilstrekkelig, og i tillegg vurdere henvisning til videre undersøkelser for eventuell udiagnostisert hjertesykdom.

Vanskelig å skille

Den erfarne fastlegen husker godt én episode som klart viste nytten av pulsoksymetri.

– Jeg hadde en kolspasient som fikk mer og mer kolsmedisin samtidig som hun rapporterte mer tungpustethet. Til slutt målte jeg oksygenmetningen, som var lav. Og kanskje hadde jeg tenkt på noe annet enn kolsforverring hvis jeg hadde gjort denne målingen tidligere. Det viste seg at hun hadde hjertesvikt på grunn av en stor klaffefeil, og ble operert for det. Jeg synes det var tungt å vite at jeg burde ha skjønt dette før, og det sa jeg også til pasienten min – som fortsatt kommer til meg med hekleduker.

– Det er ofte ikke lett å skjønne hva som er hva. Kommer det en kolspasient som forteller om tung pust, lytter vi godt på lungene, men holder kanskje ikke stetoskopet lenge nok til at vi for eksempel kan høre en bilyd på hjertet. Vi vet at mange med kols utvikler hjertesvikt, og mange har andre sykdommer i tillegg til kols – men så glemmer vi kanskje det og tenker at den tunge pusten skyldes kolsforverring, svarer Gjelseth Dalbak.

Hun viser til at kolssyke ikke er den pasientgruppen som roper høyest når de blir dårligere.

– Jeg hadde en pasient som kom med et problem knyttet til diabetes. Jeg målte oksygenmetningen. Den var lav. Pasienten hadde ikke sagt et ord om at han var dårlig, ikke før jeg presset på. Det viste seg at han var svært syk. Jeg tenker det er viktig å ha en «åpen dør» også for det pasienten ikke kommer for. Kanskje kan vi forhindre en sykehusinnleggelse.

Ikke ukritisk

I dag setter hun pulsoksymeteret på fingeren til mange av pasientene sine, også hjertesyke, men ikke ukritisk.

– Jeg er opptatt av ikke å overdiagnostisere og overbehandle, men en påvist lav oksygenmetning kan være det som vipper vurderingen vår i riktig retning. Bruken av pulsoksymeter kan også bidra til å gjøre pasientene tryggere. Når jeg sier «metningen din er fin, det tyder på at du tar opp nok surstoff», blir de beroliget, kommenterer Gjelseth Dalbak og tilføyer:

– Det er mange feilkilder ved målingene, så sykehistorien er enda viktigere enn oksygenmetningen alene. Men med en god sykehistorie og enkle verktøy, kan vi fastleger gjøre mye. Så tenker jeg på det en hjertespesialist sa til meg: «Det er mye viktigere og vanskeligere det du gjør enn det jeg gjør».

Les hele avhandlingen Diagnostic tests for lung and heart diseases in primary care – from quality assurance to e pidemiology, også med en studie av spirometri som verktøy for å justere medisinering: https://munin.uit.no/handle/10037/14068