Bakgrunn

Allmennlege i vakt (legevaktlegen) utgjør sammen med lokalt ambulansepersonell de primære ressursene ved akutt skade og sykdom utenfor sykehus i Norge. Nasjonale rapporter og planer fremhever at legevaktlegen er en viktig akuttmedisinsk ressurs. Til tross for dette viser studier at akutt medisinsk kommunikasjonssentral (AMK) varsler legevaktlegen i mindre enn halvparten av de aktuelle tilfellene. Legevakt vurderes å være det svakeste leddet i den akuttmedisinske kjeden, og nytten av legens deltagelse i akuttmedisin diskuteres. Samtidig er kunnskapsgrunnlaget om allmennlegens deltakelse og bidrag i akuttmedisin begrenset.

Metode

Avhandlingen er basert på tre studier som resulterte i tre artikler publisert i 2014, 2016 og 2018.

Den første er en kvalitativ studie med ambulansearbeidere som jobber i distrikt. Hensikten med studien var å undersøke ambulansearbeideres erfaringer med allmennlege i prehospital akuttmedisin. Vi gjennomførte fokusgruppeintervju av ambulansepersonell ved fire ambulansestasjoner, hvorav tre var lokalisert minst to timers kjøring fra nærmeste sykehus. Intervjuene ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering (ad modum Malterud).

Den andre studien er en kvalitativ studie med allmennleger som jobber i distrikt. Hensikten med studien var å undersøke allmennlegenes holdning til akuttmedisin og utrykninger. Vi gjennomførte fokusgruppeintervju av allmennleger på legevakt. Informantene rekrutterte vi fra en veiledningsgruppe og fra tre forskjellige legevakter, som alle er lokalisert et stykke fra nærmeste lokalsykehus. Intervjuene ble analysert ved hjelp av Braun og Clarkes tematisk analyse.

Den siste studien i mitt doktorgradsarbeid er en kvantitativ studie basert på spørreskjema til alle norske allmennleger (n = 4701). Hensikten med studien var å undersøke allmennlegers deltakelse i akuttmedisin, samt trekk hos legen og legevakt som kan være forbundet med deltakelse i akuttmedisin. Data ble analysert med hjelp av logistisk regresjonsanalyse.

Resultat

Ambulansepersonell i utkantstrøk ønsker legens tilstedeværelse i uklare situasjoner som ikke passer inn i deres retningslinjer. Legens tilstedeværelse kan føre til bedre pasientbehandling, ifølge ambulansearbeiderne. Ambulansepersonellet så et behov for kompetansekrav til leger i legevakt, samt en arena for samtrening.

Til tross for at legens rolle i akuttmedisin er endret, mener legene vi intervjuet, at allmennlegen fortsatt har en rolle i akuttmedisin. Allmennlegene fortalte at de deltar i akuttmedisin på forskjellige arenaer. Legene opplever at de vedlikeholder sine ferdigheter og bidrar til bedre pasientbehandling ved å delta på ambulanseutrykninger.

Av 4701 inviterte leger deltok 1002 leger (21 prosent) på spørreundersøkelsen. 46 prosent av legene opplevde i stor grad at de som allmennlege har en rolle i akuttmedisin (5 eller 6 på en skala fra 1 = liten grad til 6 = stor grad). 63 prosent av legene rapporterte at de hadde regelmessig vakt (ukentlig eller månedlig). 28 prosent av legene rapporterte at de vanligvis (75 prosent til 100 prosent av tilfeller) deltar på utrykninger (lege-ambulansealarm). Deltakelse i akuttmedisin (opplevd rolle, vakthyppighet og utrykning) var sterkt assosiert med å jobbe ved en legevakt der det regelmessig trenes på akuttmedisin med andre aktører. Deltakelse i akuttmedisin var også assosiert med trekk vi vanligvis finner ved små legevakter (å jobbe alene, uten beredskapsvakt, uten støttepersonell og avstand til sykehus).

Konklusjon

Studiene indikerer at allmennlegen spiller en viktig rolle i akuttmedisin på forskjellige arenaer. Allmennlegens bidrag er, ifølge deltakerne i studiene, diagnostiske ferdigheter og klinisk beslutningstaking. Å jobbe ved legevakter som gjennomfører tverrfaglig teamtrening, var sterkt assosiert med selvrapportert deltakelse i akuttmedisin.