Nevrologisk forening
Til denne spalten inviteres representanter for de ulike legespesialitetene i Norge. Hva er de opptatt av og hva tenker de om samarbeid og overdiagnostikk? Velkommen til kollegahjørnet, Anne Hege Aamodt, avtroppende leder i Norsk nevrologisk forening
Anne Hege Aamodt
Dr.med. og spesialist i nevrologi
Overlege ved nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus
Hvor mange barneleger har vi i Norge?
Norsk barnelegeforening har omkring 1050 medlemmer. Vi har 650 som er spesialister i pediatri, de øvrige medlemmene er i hovedsak leger i spesialisering.
Hvor mange nevrologer har vi i Norge?
Vi har 800 medlemmer i norsk nevrologisk forening, inkl. omlag 500 spesialister.
Hva er de viktigste faglige nyhetene innenfor deres felt de siste årene, og hvilke konsekvenser kan dette få for allmennpraksis?
Det har vært store behandlingsgjennombrudd både innen hjerneslag, hodepine og MS. Dette vil kunne bidra til at mange av pasientene med disse tilstandene som følges i allmennpraksis har høyere funksjonsnivå, men i mange tilfeller også mer avansert behandling som krever tettere oppfølging av spesialist enn før. Pasienter med spesielle hodepiner som ikke har vært hos nevrolog på en stund, kan gjerne få en ny vurdering med tanke på nye behandlingsmuligheter.
Har deres forening diskutert oppgavefordeling mellom nevrologer og fastleger?
Ja, vi har samarbeid om blant annet hodepine. I oppfølgingen av nasjonal hjernehelsestrategi samarbeider vi om en rekke forhold innen hjernehelsefeltet. Det er veldig nyttig at vi har fått med lederen i norsk forening for allmennmedisin (NFA), Marte Kvittum Tangen, i partnerskap for oppfølgingen av nasjonal hjernehelsestrategi i Helsedirektoratet.
Nevrologene har bidratt til kampanjen «Gjør kloke valg» mot overdiagnostikk. Hva er deres beste råd til allmennlegene?
Våre viktigste råd gjelder hodepine og effektiv behandling for å hindre kronifisering og utvikling av medikamentoverforbrukshodepine. Her har allmennlegene en kjempeviktig rolle! 90 prosent av de over 600 000 nordmennene som ifølge europeiske tilrådninger trenger helsetjeneste for hodepine følges i allmennpraksis. Allmennlegene har en nøkkelrolle i å forebygge kronifisering av hodepine. Rådene i Kloke valg-kampanjen penser seg direkte inn mot dette:
Unngå å skrive ut opioid/kodein-preparater eller benzodiazepiner mot hodepine.
Opioider og benzodiazepiner gir avhengighet og toleranseutvikling. Opioider kan også øke smertesensitiviteten og utløse medikamentoverforbrukshodepine. Dersom førstelinjebehandling med paracetamol eller ibuprofen ikke virker mot migreneanfall, er neste trinn ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) som diklofenak eller tolfenamsyre. Ved manglende effekt av NSAIDS, bør pasienten tilbys triptanbehandling (sumatriptan, eletriptan, frovatriptan etc.).
Unngå å tilråde anfallsmedisiner mot hodepine uten å informere pasienten om medikamentoverforbrukshodepine. Ved hyppig hodepine bør medikamentinntaket overvåkes med hodepinedagbok.
Alle mennesker med hodepine kan utvikle medikamentoverforbrukshodepine dersom de bruker akutt medikasjon mot smerte for ofte. Bruk av opioider, triptaner, ergotaminer eller alle typer kombinasjonsmedikamenter mer enn ni dager i måneden, eller bruk av NSAIDS eller paracetamol mer enn 15 dager i måneden, vil øke risikoen for utvikling av kronisk daglig hodepine. Informer pasienten om dette når dere diskuterer bruk av smertestillende, og før du skriver ut resepter. Den enkleste måten å holde oversikt over medikamentbruk på, er å bruke hodepinedagbok på mobilen eller på papir.