Jeg liker korte og underfundige dikt
«Strandparti fra Jæren« (1882) av Nicolai Ulfsten (1854–1885). Wikimedia Commons.
Jeg liker de korte og underfundige dikt. De som med få ord sier meg mye. Jeg har valgt to her. At det ble akkurat disse to er det vel egentlig ikke noen begrunnelse for. Men det ene er et optimistisk og herlig humoristisk dikt. Skal vi si det slik at så lenge det er liv er det håp?
«Straks våren er her for fullt, skal han rømme frå sjukeheimen.
Han drømmer om å sjå Jæren, Lofoten og Buenos Aires.
Han er 91, verda ventar.»
Frode Grytten, fra Vente på fuglen
Så synes jeg dette diktet er viktig i disse fastlegekrisetider, hvor vi står til knærne i oppgaveoverføringer.
«Nei
Er et lite ord
Med bare
Tre bokstaver
Men noen ganger
Er det verdens viktigste ord,
Man sier:
NEI»
Eva Jensen og Iben Sandemose. Fra boka Kom si, kom sa.
Felles for disse to diktene er at de viser «kamplyst»?
Jeg takker for utfordringen og utfordrer videre; Line Brekke, allmennlege hos legene i Nygaardsgata i Fredrikstad.
Hilsen fra Hege Skjæran i Svolvær