Fagorganisasjoner

Nye ledere i AF og NFA

Nils Kristian Klev er valgt til ny leder av Allmennlegeforeningen og Marte Kvittum Tangen blir neste leder av Norsk forening for allmennmedisin.

Utpostens redaksjon

Valget av de to lederne skjedde på foreningenes årsmøter under Våruka på Moxy Hotel på Hellerudsletta utenfor Oslo nylig. Allmennlegeforeningen (AF) hadde sitt årsmøte 8. mai; Norsk forening for allmennmedisin (NFA) 9. mai.

Nils Kristian Klev og Marte Kvittum Tangen tar over ledervervene etter henholdsvis Tom Ole Øren og Petter Brelin som begge gir seg etter to perioder. Klev er spesialist i allmennmedisin og fastlege i Røyken kommune. Kvittum Tangen er spesialist i allmennmedisin og fastlege i Tynset kommune.

I tillegg til ny leder, valgte både AF og NFA nytt styre. Her er fasiten for styresammensetningen i neste toårsperiode som begynner 1. september:

Allmennlegeforeningen

Nils Kristian Klev (leder), Ivar Halvorsen (nestleder), Marit Karlsen, Tor Magne Johnsen, Marit Tuv, Peter Christersson, Elin Kjølstrød Ødemark, Dragan Zerajic, Kirsten Rokstad (vara), Ronny Cassells (vara), Eli Øverstad (vara)

Norsk forening for allmennmedisin

Marte Kvittum Tangen (leder), Torgeir Hoff Skavøy (nestleder), Ståle Sagabråten, Kjartan Olafsson, Sirin Johansen, Katrine Prydz, Anette Fosse, Elisabeth Stura (vara), Christina Stangeland Fredheim (vara), Ingvild Vatten Alsnes (vara)

Utposten har bedt de to nye lederne om å presentere seg ved å svare på følgende likelydende spørsmål:

  1. Hvorfor ville du bli foreningsleder – og hva mener du selv er din sterkeste lederegenskap?

  2. Nevn tre saker som du brenner for og som du ønsker å løfte frem.

  3. Hva gleder du deg mest til i din nye rolle?

  4. Nevn noen hovedutfordringer som du forventer at du vil måtte bryne deg på i tiden som kommer.

  5. Hva tror du status for fastlegeordningen vil være om fem år? Fortsatt kritisk – eller «ny giv»?

Nils Kristian Klev, AF

Nils Kristian Klev, flankert av Ivar Halvorsen (t.v.) som blir nestleder i AF.

1 Etter over 15 år som fastlege vet jeg hvilken fantastisk ordning vi har, men ser også behovet for videreutvikling og forbedring. Årene i styret i AF, positive tilbakemeldinger, samt gleden ved teamarbeid har gitt meg økt lyst til å ta et større ansvar. Å få muligheten til å jobbe med dette på heltid sammen med et flott styre og medarbeiderne i Legeforeningen sentralt var avgjørende for meg. Det blir likevel litt rart å skulle ta en pause fra det kliniske arbeidet etter så mange år.

Som leder er jeg god til å lytte og utvikle team. Det handler om å tilrettelegge slik at vi får frem alle synspunkter. Vi må tåle at vi har ulike syn, og se det i lys av våre erfaringer og vår kompetanse. Gjennom gode diskusjoner lykkes en som regel å nå en høyere grad av erkjennelse enn det hver og en gikk inn i prosessen med. Sammen finner vi de beste løsningene, men lederen må ta ansvaret for at vi samler oss om en riktig retning inn i fremtiden.

2 Fastlegeordningen blir naturligvis en viktig sak, herunder to temaområder som henger tett sammen: stabilisering og rekruttering. Økningen i oppgaver og arbeidstid uten økning av økonomiske ressurser har gjort næringsmodellen mindre attraktiv enn tidligere, og flere velger fastlønn eller 8.2-avtaler. Vi trenger ulike modeller, men skal vi klare å rekruttere nok fastleger i årene fremover, må næringsmodellen som hovedmodell styrkes. Det må kompenseres for økte oppgaver og legges til rette for kortere lister slik at vi får flere leger inn i fastlegeordningen.

Allmennmedisin er mer enn bare fastlegeordningen. Vi må sikre gode vilkår for alle leger som skal jobbe i kommunehelsetjenesten. I dag er kommunehelsetjenesten underledet i mange kommuner, men den må styrkes om en skal utnytte potensialet og kunne skape best mulige helsetjenester.

3 Vi har fått et fantastisk styre med engasjerte og motiverte kollegaer som jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med. Vi har noe ulik bakgrunn, kompetanse og erfaringsgrunnlag som vi vil dra god nytte av – og jeg er sikker på at vi blir et godt team som, til tross for en del hardt arbeid, skal klare å ha det moro underveis. Teamarbeid inspirerer og gir energi.

Jeg gleder meg også til å møte enda flere medlemmer og få samarbeide tettere med de tillitsvalgte lokalt. Det er der utfordringene merkes best, og mange løsninger skjer først lokalt – i samarbeid med kommunen. Vi kan lære mye av hverandre ved å utveksle slike erfaringer som videre igjen kan breddes nasjonalt.

4 Sammen med kommunene og myndighetene må vi få på plass løsninger som sikrer fastlegetjenesten; både at legene som er i ordningen fortsetter og at det er attraktivt for nye leger å begynne som fastleger. Alt tyder på at fastlegeordningen er underfinansiert, og det trengs en betydelig styrking av økonomien.

Arbeidstiden for den enkelte lege må ned. Da må vi også vurdere legevaktbelastningen og hvordan dette kan tilpasses en mer normert arbeidsuke. Det må fortsatt være rom for å jobbe mye for dem som ønsker det, men det kan ikke være noe krav for å kunne jobbe som fastlege.

Befolkningen blir eldre, og behovet for helsetjenester vil øke, samtidig som flere tjenester skal utføres i kommunene. I sine utviklingsplaner frem mot 2035 går RHFene inn for at 10–15 prosent av deres oppgaver skal overføres til kommunene. Dette vil øke presset på alle legene i primærhelsetjenesten og kan ikke gjennomføres uten flere leger, økte ressurser og tilstrekkelig kompetanse.

5 Jeg er positiv med tanke på fremtiden. Jeg opplever at politikerne forstår viktigheten av en fungerende fastlegeordning – og at de nå erkjenner at det er krise. Over tid har det blitt flere kommuner som mangler fastleger, og utviklingen ser ut til å forverre seg. Det haster med tiltak både på kort og lengre sikt. Ordningen sikrer lik tilgang til helsetjenester og er på mange måter navet i helsetjenesten, samtidig som den er utrolig kostnadseffektiv. Skulle den havarere, vil det få enorme konsekvenser for pasientene, men også for de øvrige delene av helsetjenesten. Dagens næringsmodell er langt rimeligere enn fastlønnsstillinger, og sammenliknet med det totale helsebudsjettet vil det være en svært god investering å sikre ordningen. Det tror jeg også politikerne har forstått, men det vil fortsatt ta litt tid å få på plass konkrete tiltak. Det som haster mest er å hindre at erfarne fastleger slutter. Vi i det kommende AF-styret skal gjøre vårt for at vi kommer i mål!

Marte Kvittum Tangen, NFA

Marte Kvittum Tangen.

1 Etter snart 20 år som fastlege er jeg klar for å bruke erfaringene og refleksjonene på en ny måte. Jeg har vært engasjert i ulike roller som tillitsvalgt i Legeforeningen – og det har gitt mye energi. Jeg har en kjærlighet til faget allmennmedisin og til rollen som fastlege. Jeg kommer sikkert til å lengte hjem til både pasientene, kontoret og Nord-Østerdalen på heftige dager dominert av helsepolitikk i hovedstaden.

Jeg er lyttende og veldig glad i å holde oversikt, og er ganske god på å organisere. På mitt fastlegekontor ler alle av at jeg holder kontinuerlig oversikt, ikke bare over meg selv og timeboka flere år frem i tid, men også over kollegaenes planer og aktiviteter. Jeg har lite behov for å markere meg selv som person, og er opptatt av at som leder skal jeg sørge for at vi får det til sammen.

2 Alle innbyggere skal ha en kvalitativt god og tilgjengelig fastlegetjeneste og en god legevakttjeneste, uavhengig av hvor de bor, hvem de er og økonomisk status. Jeg er imot et todelt helsevesen. En sterk og god fastlegetjeneste er viktig for pasientene, kommunene og helseforetakene. Kjennskap til pasientene og kommunen over tid gir god helsetjeneste. Jeg håper å øke forståelsen for at det er pasientene og samfunnet som har behovet for en fungerende fastlegetjeneste.

Det er viktig for kvaliteten i fastlegetjenesten at vi har gode muligheter til å veilede og undervise – og vice versa: Medisinstudenter og LIS1 må møte gode læremestre i faget som har tid til å veilede. Vi trenger fortsatt aktive og gode NFA-faggrupper, SKIL, mer forskning i allmennmedisin og mindre variasjon i helsetjenesten.

Jeg er opptatt av at tilsynssaker mot enkeltleger – der det er begått faglige feil – ikke bør løses ved at det gis advarsel, kritikk eller sanksjoner mot den enkelte lege. Det blir bedre kvalitet av veiledning og faglig oppdatering.

3 Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene sammen med et svært kompetent styre som innehar mye allmennmedisinsk kunnskap. Jeg har fått med en erfaren og svært flink nestleder i Torgeir Hoff Skavøy. Det er gjort mye godt arbeid i NFA over mange år og jeg gleder meg til å videreføre dette.

Jeg gleder meg til å bli kjent med engasjerte og kunnskapsrike fastleger fra hele Norge, og til å samarbeide både med tillitsvalgte og ansatte i Legeforeningen. Jeg gleder meg til å lære mer om helsepolitikk og til å se hvordan viktige beslutninger kan påvirkes. Det blir spennende å utfordre seg selv; jeg er selvsagt også litt nervøs for om jeg vil klare oppgaven.

4 Det å være fastlege har endret seg i løpet av de 20 årene jeg har vært i yrket – og vil fortsatt endre seg fremover. Konsultasjonene har blitt særlig mer tidkrevende å gjennomføre, de inneholder flere problemstillinger og krever mer oppfølgning enn tidligere. Det har blitt mange nye oppgaver. En utfordring nå blir å si noe om oppgaveplassering, hvem skal gjøre hva og eventuelt hva fastlegen ikke skal gjøre. Vi må blir bedre på samhandling og finne gode løsninger gjennom dialog og tverrfaglig arbeid.

For meg blir det utfordrende å se på veksten av private helsetjenester. Jeg håper Legeforeningen kan være tydelig, slik at en likeverdig helsetjeneste kan tilbys alle innbyggere. En god fastlegeordning virker sosialt utjevnende, rettferdig og bidrar ikke til overdiagnostikk og overbehandling.

Det er en utfordring å finne gode løsninger for legevakttjenesten. Dette er et forsømt område og for noen leger en stor tilleggsbelastning som oppleves utrygt, arbeidstidskrevende og belastende. Innholdet i legevaktoppgaven er faglig givende og meningsfullt. Jeg skal mene mest om innholdet i tjenesten og at det er allmennleger som har størst kompetanse til å ha legevaktoppgaven. Så må Allmennlegeforeningen arbeide med gode rammebetingelser.

5 Jeg er optimist og er sikker på at vi fortsatt har en sterk og god fastlegeordning om fem år. Jeg har tro på en videreutvikling av fastlegetjenesten og at ordningen kan reddes!