Frederik Holst – vår første samfunnsmedisiner
Blant pionerene i norsk helsetjeneste står legen Frederik Holst (1791–1871) fram som en foregangsmann både i akademisk og helsepolitisk sammenheng. Holst har bidratt til å utvikle den offentlige helsetjenesten i Norge og til å forme legerollen.
Frederik Holst (1791–1871) var grunnlegger, utgiver og redaktør av Norges første medisinske tidsskrift, Eyr.
Utsnitt av maleri malt av Wilhem Peters (1751–1935) etter en tegning. Universitetsbiblioteket, Oslo. nedlastet fra Wikimedia Commons
Fagdirektør i Folkehelseinstituttet og professor i samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo
Magne.Nylenna@fhi.no
Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania ble grunnlagt i 1811. Satsingen på høyere utdanning og på helsetjenester som viktige deler av nasjonsbyggingsprosjektet, ble forenet i 1814 ved opprettelsen av Det medisinske fakultet og etableringen av en norsk legeutdanning. Den første doktorgraden ved det nye universitetet ble forsvart i 1817 av legen Frederik Holst (1791–1871). Temaet var «Hva er sykdommen som kalles Radesyge, og på hvilken måte kan den utryddes fra Skandinavia?». Etter noen år som stadsphysicus i Christiania, ble Holst i 1824 fakultetets fjerde professor med ansvar for farmakologi, toksikologi og hygiene. Hygiene omfatter den delen av medisinen som retter seg mot befolkningsgrupper mer enn enkeltindivider, og tilsvarer den fagkretsen som i vår tid kalles samfunnsmedisin. Både i navnet og i gagnet ble Frederik Holst en pioner i norsk samfunnsmedisin (1). Det er ikke tilfeldig at Avdeling for samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo holder til nettopp i Frederik Holsts hus.
Samfunnet ble «pasienten»
De ulike fagmiljøene i Norge på begynnelsen av 1800-tallet var små, og enkeltpersoner var avgjørende for utviklingen. Frederik Holst var en lege og humanist med et sterkt samfunnsengasjement og en foregangsmann på mange områder (2). Han foretok en rekke studieturer til utlandet og brakte med tilbake til Norge erfaringer og ideer fra Sverige, Danmark, Tyskland, Østerrike, Frankrike, Storbritannia og Irland. Slik kunne den unge, norske nasjonen trekke veksler på internasjonal kunnskap og kompetanse.
Det fantes den gang få behandlingsmuligheter for enkeltpasienter, og spesifikke sykdomsårsaker var stort sett ukjente. Legene rettet derfor i høy grad sin innsats mot forebygging og befolkningsrettede tiltak f.eks. knyttet til drikkevann, ernæring og renovasjon. Slik sett ble samfunnet i seg selv den viktigste målgruppe for helsetjenesten.
Frederik Holst var medlem eller leder av de fleste komiteer og kommisjoner og involvert i de fleste initiativer som hadde med helsetjenestens organisering å gjøre i første del av 1800-tallet. Han deltok aktivt i planleggingen av Rikshospitalet som åpnet i 1826, og han var sentral i håndteringen av koleraepidemiene på 1830-tallet.
Redaktør og reformator
En av de viktigste funksjonene Frederik Holst hadde, var som grunnlegger, utgiver og redaktør av tidsskriftet Eyr (1826-37), Norges første medisinske tidsskrift (3). Holst ble også valgt som redaktør da Norsk Magazin for Lægevidenskaben startet opp i 1840. Undervisning og formidling var sentralt for Frederik Holst, og selv om han i begrenset grad henvendte seg direkte til allmennheten, fikk han stor betydning for folkehelsearbeidet. Som universitetslærer og redaktør hadde han en avgjørende innflytelse på utviklingen av legerollen i Norge.
Historikeren Aina Schiøtz framholder tre momenter som viser betydningen Frederik Holst har hatt for norsk lege- og helsevesen helt fram til vår tid (4):
For det første var han opptatt av legenes posisjon som ledere i helsetjenesten. Med god hjelp av Karl Evang (1902–81) hundre år senere, ble fagstyret i norsk helsetjeneste og legenes viktige rolle i folkehelsearbeidet opprettholdt.
Dernest var han en sterk talsmann for de svake i samfunnet, av barn og fattige, og han så behovet for medisinsk innsikt i løsningen av sosiale problemer. Holsts omsorg for de sårbare gruppene viste seg særlig i hans innsats for fengselsinnsatte og sinnslidende.
Og sist, men ikke minst, var han opptatt av å se sykdom og helse i en større kontekst, og av miljøfaktorenes betydning for befolkningens helse. Distriktslegevesenet videreførte denne tilnærmingen, og dagens kommunelegeordning bygger på samme filosofi; ansvar både for den ene og de mange der helhetstenkning stadig er idealet.
Referanser
Mellbye F. Hva er samfunnsmedisin? Frederik Holst (1791–1871) – vår pioner i faget. Tidsskr Nor Legeforen 1993; 113: 3762–6.
Nylenna M, Larsen Ø. Frederik Holst – professor, publisist og pioner. Michael 2017; 14: 259-71. http://www.dnms.no/index.php?seks_id=254900&a=1
Nylenna M, Larsen Ø. Eyr – portrett av et tidsskrift. Michael 2015; 12: Supplement 17.
Schiøtz A. Samfunnsmedisinens pioner – Frederik Holst og det offentlige lege- og helsevesen. Michael 2017; 14: 271–87. http://www.michaeljournal.no/i/2017/11/Samfunnsmedisinens-pioner-Frederik-Holst-og-det-offentlige-lege-og-helsevesen