Shit happens – det er for mange skader i norsk idrett

En svært stor andel ungdommer deltar i organisert idrett (www.idrettsforbundet.no). Fysisk aktivitet har som kjent mange helsemessige og psykososiale fordeler (1, 2), men medfører også økt risiko for skader med alvorlige konsekvenser for helse senere i livet, spesielt i form av tidlig artrose etter skader på ledd (3–6).

Tall fra norske og svenske toppidrettsgymnas tilsier at skadebyrden er spesielt høy hos ungdommer som satser mot topp-idrett. Hver uke rapporterer 43 prosent av disse idrettstalentene et idrettsrelatert helseproblem (7), og tilsvarende tall blir rapportert fra sammenlignbare grupper i Sverige og Nederland (8, 9).

Ser men på frakturer, er brudd på den distale delen av radius det vanligste bruddstedet hos barn. Bruddene varierer gjerne mellom ulike fysiske aktiviteter. Forekomsten av brudd er høyest for barn og unge i snowboarding sammenlignet med andre typiske barn- og fritidsaktiviteter (10).

Det er med andre ord mange skader man kan pådra seg ved å drive med fysisk aktivitet og idrett, om det er uorganisert på fritiden eller i organiserte former. De fleste av disse skadene kan reduseres ved hjelp av egnede skadeforebyggende og -rehabiliterende strategier.

Halvparten av skadene i idrett kan forebygges

Et titalls store randomiserte kontrollerte studier, flere av disse fra Senter for idrettsskadeforskning, kan dokumentere at omlag halvparten av alle skader, i flere idretter, kan forebygges. De fleste interven-sjonene er basert på strukturerte øvelsesprogram, gjerne bakt inn som en del av oppvarmingsrutinen. Studiene har vist at en grundig oppvarming med øvelser som fokuserer på idrettsspesifikk koordinasjon, balanse og muskelaktivering for leddstabilitet, er nøkkelen til å redusere skader. En rapport fra jentefotball med mer enn 1000 spillere i intervensjons- og kontrollgruppene dokumenterte en halvering av underekstremitetsskader ved hjelp av et 20 minutters oppvarmingsprogram; SPILLEKLAR (17). En lignende svensk studie har testet et oppvarmingsprogram med flere av de samme såkalte nevromuskulære, treningskomponentene, og demonstrerer 64 prosent lavere risiko for korsbåndskader blant unge, kvinnelige fotballspillere (18). Idrettsspesifikke oppvarmingsprogram med nevromuskulær stimulering har også vist seg skadeforebyggende i andre store lagidretter som i junior- og elitehåndball og i innebandy (19–21). Andre effektive skadereduserende treningsintervensjoner med utsatte ledd og muskelgrupper i fokus foreligger også for kne (18, 20), ankel, skulder, lyske og hamstrings (22–25). Med andre ord, det er sikker evidens for skaderisikoen kan halveres gjennom enkle tiltak.

Fra forskning til formidling: Skadefri

Senter for idrettsskadeforskning er verdensledende innen forskning på idrettsskader, og samarbeider nært med norsk idrett, spesielt fagmiljøene ved Olympiatoppen. Helt siden senteret ble etablert i 2000 har vi arbeidet med å gjøre forskningsbasert og praktisk relevant kunnskap tilgjengelig for norsk idrett. I 2008 ble nettsidene www.skadefri.no lansert, med mål om å gi norsk idrett på alle nivå lett tilgang til oppdatert og brukerrettet informasjon om blant annet idrettsskader, skadeforebyggende treningsprogrammer, praktiske tips for treningshverdagen, akuttskadebehandling og hvordan en kan trene etter at skaden har oppstått.

Vi ønsker at Skadefri skal være det naturlige valget for personer som ønsker å lære mer om skader og skadeforebygging, enten de er aktive utøvere, trenere, foreldre, leger, fysioterapeuter, studenter, elever fra idrettslinjer – eller bare nysgjerrige. Vi ønsker også å gi et tilbud til alle som er glad i å drive med fysisk aktivitet, ikke bare til utøvere som driver organisert idrett.

Gjennom blant annet midler fra Sparebankstiftelsen DNB og Skadetelefonen har Senter for idrettsskadeforskning fått anledning til å videreutvikle og modernisere Skadefri-nettsiden med et nytt adaptivt design og utvidet funksjonalitet. Nye Skadefri ble lansert sommeren 2016. Alt innhold (tekst og video) er (re)produsert over de siste tre årene og utviklet av et tverrfaglig team av forskere, klinikere og språkviter/journalist i tett samarbeid med nøkkelpersonell i aktuelle særforbund, samt Olympiatoppen.

Med nye Skadefri.no har senteret nådd målet om å formidle relevant innhold om typiske idrettsskader og skadeforebyggende tiltak for populære sommer- og vinter-idretter, og for alle de viktigste skadetypene på tvers av kroppsdelene. Mer enn 50 idretter og 11 kroppsdeler er nå representert, med relevant innhold om diagnosebeskrivelser, symptomer, behandling og skadeforebyggende treningsøvelser. I tillegg finner du tilpasset innhold for grupper med særskilte behandlingsbehov og fysiske funksjonshemninger.

Skadefri-nettsiden er også med hele sitt innhold tilgjengelig på engelsk med url-navnet www.fittoplay.org. Sammen med nettsiden har senteret i tillegg utviklet en mobilapplikasjon med samme navn, Skadefri, der samtlige av de mer enn 50 treningsprogrammene er representert. Skadefri-appen kan fritt lastes ned.

Hvordan kan du som fastlege ha nytte av Skadefri og gi råd til dine pasienter?

John Bjørneboe deler gjerne sine erfaringer med å bruke Skadefri-ressursene aktivt i pasientveiledning. Som tidligere fotballspiller vet John også godt hva det betyr å være skadet og på sidelinjen. Han har også sin ph.d.-grad på skader og forebygging i herrefotball.

– Jeg bruker Skadefri mye i allmennpraksis, sier John, først og fremst for å vise øvelser til personer som har skadet seg. I tillegg kan du på Skadefri-nettsiden finne god informasjon og råd om akuttskadebehandling og om (idretts)skader, hvordan de arter seg, behandles og forebygges.

– Jeg har også flere såkalte supermosjonister og ultra- og Birkenløpere/syklister som pasienter. Da forsøker jeg å informere om belastningsstyring og treningsdagbok, og komme med treningsråd til ikke-fungerende utøvere, dvs. utøvere som opplever stagnasjon på tross, eller kanskje på grunn av, (for) hard trening. Også her tilbyr Skadefri-nettsiden en rekke artikler knyttet til tema som belastningsstyring, treningsmyter og trening generelt.

En skade er den største risikofaktoren for en ny skade

Hvorfor er det så viktig med skadeforebyggende trening? Når man har først har vært uheldig og skadet seg, øker risikoen for en ny skade betydelig. Ankelskadene utgjør en av fem skader i hverdagen og på tvers av idretter. Enkelte ender opp med en ustabil ankel etter et overtråkk under en tur på fjellet eller på bedriftsfotballturneringen, noe som gjør at de tråkker over igjen og igjen. Én følge av overtråkket kan være redusert kontroll, leddbevegelighet, balanse og stabilitet og i lengden lavere aktivitetsnivå. Derfor er det viktig å gjøre øvelser som tar hensyn til redusert funksjon, bevegelighet og smerter for å minske risikoen for nye ankelskader. Alle som har skadet ankelen bør gjøre øvelser som utfordrer ankelen i minst ti uker for å oppnå normal funksjon, slik det er beskrevet på Skadefri: http://www.skadefri.no/kroppsdeler/ankelogfot/skadefri-ankel/. Studier har vist at slik trening halverer risikoen for nye ankelskader, selv om treningen startes lang tid etter forrige skade.22

For dem som ønsker å være kloke av skade og tenke forebygging, anbefaler vi å legge øvelsene fra Skadefri inn i en oppvarmingen til den planlagte aktiviteten. Da blir kroppen, muskler og ledd, varm og klar for videre aktivitet.

John Bjørneboe tilføyer: - I allmennpraksis ser vi alle typer skader, og det er mange som kan ha nytte av enkle øvelser. I tillegg anbefaler jeg pasientene å laste ned Skadefri-appen («den er jo gratis»). En vil få inspirasjon til progresjon og nye innspill til øvelser. Jeg bruker vel øvelsene til balansetrening for ankelen mest.

Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole får driftsmidler av norsk idrett. Skadefri er gratis og fri for kommersielle interesser.