Hva leser Tom Sundar?

Jeg er i gang med En sjøens helt, Skogsmatrosen som er første bind i Jon Michelets kritikerroste romanverk som han rakk å fullføre før han døde for ett år siden. Bokens handling begynner før jul i 1939 da hovedpersonen, unge Halvor Skramstad fra Rena mønstrer på motorskipet Tomar i Oslo. Vi følger hans ferd ut på de store havene og til kjente så vel som eksotiske havner. Tyskland har okkupert Polen, og den annen verdenskrig er i gang. I Norge håper og tror man på nøytralitet, som i den første verdenskrig, selv om den norske handelsflåten den gang ble hardt rammet av tyskernes ubåtkrig, og halvparten av flåten – mellom 800 og 900 skip – gikk tapt. Matros Skramstad forventer å returnere hjem igjen neste sommer, men slik går det ikke. Vi følger ham gjennom farefulle ferdsler, opp- og nedturer, drømmer og krigsopplevelser.

Fem av de seks bøkene i serien er på plass i bokreolen; samtlige av disse har jeg fått låne av svigermor, som har lest dem med stor entusiasme. Så nå har jeg rikelig med kvelds- og ferielektyre for en god stund fremover.

Bokserien har stor appell til meg ettersom min farfar fra Tjøme var skipsfører og krigsseiler. Under krigen seilte han for Nortraship og deltok i konvoier over Atlanteren, mellom USA og England. Han klarte seg etter sigende bra og – etter det jeg forstår – ble han ikke traumatisert som så mange andre sjømenn under krigen. Men så var det en helt annen tid, da dette ikke var noe tema og det heller ikke var noe hjelpeapparat å snakke om. Etter krigen ble bestefar – som andre «i samme båt» – bitter på norske myndigheters behandling av krigsseilerne. Den historien er blitt meg fortalt, men hans egne opplevelser av livet til sjøs fikk jeg aldri del i, da han dessverre døde før jeg ble født. Men han etterlot seg verdifulle minner i form av brev han skrev til familien – og som heldigvis ble tatt vare på. De fleste av brevene er fra mellomkrigstiden og gir en god del informasjon. Men for virkelig å få innblikk i livene til krigsseilerne må jeg lese Michelets romanserie!

Jeg har en fast «lesekrok» i sofaen hjemme, der jeg slapper av med lesestoff og bøker i ledige stunder. Men hverdagen er travel og det blir for liten tid til å lese. I helger og i ferier, derimot, ikke minst i påsken, har jeg bestandig bokprosjekter på gang. Når jeg vet at jeg har rolige dager med ekstra lesetid, kan jeg virkelig kose meg med bøkene.

Jeg liker historiske romaner og biografier som gir innblikk i og lærdom om en annen tid, for eksempel Bernard Cornwells serie om hvordan England ble til, sett gjennom øynene til den fiktive Uhtred, jarl av Bebbanburg i 800-tallets Northumbria. Historiefortelling på sitt beste med spenning og sterke karakteristikker. Jeg har nylig kjøpt den 11. boken i serien, War of the Wolf, og den gleder jeg meg til å lese – på engelsk, selvsagt. Ellers er jeg nokså «altetende», jeg leser både norsk og engelsk – og har et hårete mål om å lese 100 verdensklassikere før jeg blir pensjonist. Heldigvis har jeg noen år på meg ennå...

Hvis du ikke har lest Ketil Bjørnstads bøker om Edvard Munch og Kristianiabohemen, så gjør det. Historien om Edvard Munch om Historien om Oda! (om Oda Lasson Krohg, en av bohemens lederskikkelser) er to velskrevne og fascinerende beretninger om sterke personligheter, om styrke og sårbarhet og ikke minst et heftig bohemliv. Historiske biografier på sitt beste.