Hvordan hjelpe traumatiserte flyktninger?
Sverre Varvin
Flyktningers psykiske helse
Universitetsforlaget
Oslo, 2018
239 sider
ISBN 978-82-15-02948-1
Dette er en bok som det gjør usigelig vondt å lese – og samtidig godt – på én og samme tid. Forfatterens kombinasjon av en nøkternhet i beskrivelsen av tortur og overgrep og et varmt hjerte for traumatiserte enkeltmennesker er det som gjør så sterkt inntrykk. Boken presenterer en innsikt i tematikken som bygger på mange år med møter med mennesker som har overlevd påkjenninger det nesten ikke går an å sette seg inn i uten å kjenne på en fortvilelse over hva mennesker kan gjøre med sine medmennesker av villet ondskap. På omslaget kan vi lese om bokens essens:
«Flyktninger har en krevende vei til Norge, ofte preget av store påkjenninger og overgrep. Hjemlandet er forlatt, og de har mistet ikke bare nære personer og hjemlig kultur, men også sine framtidsmuligheter. Tortur og andre systematiske overgrep sikter nettopp mot å ødelegge menneskets tro på seg selv og framtida.»
Men det finnes mange selvhelende krefter i mennesker og i grupper. Måten vi tar imot og behandler flyktninger på, er avgjørende for at disse kreftene skal få utfoldelse.»Og videre –
«målet med boken er å gi helsepersonell ‘håndteringskompetanse’: for eksempel hvordan krigstraumer kommer til uttrykk, hvordan man kan samhandle med et menneske som er i en slik desperat livssituasjon, de vanligste helseplagene, hvordan man kan identifisere depresjon og hvordan man bruker tolk.»
Mer presist kan det knapt formuleres om denne boken, som for øvrig avsluttes med 15 sider med referanser til forskning innen tematikken. Mange av disse henviser til forfatterens egne erfaringer, forskningsprosjekter og publikasjoner, flere i samarbeid med andre fagpersoner.
Teksten er ført i et stort sett lettlest språk med forklaringer på nødvendige faguttrykk i parentes. Noe av stoffet som omhandler ulike metoder som benyttes innen psykisk helsehjelp kan kanskje bli noe vel detaljert for leger i primærhelsetjenesten. Men det er langt mer unntaket enn regelen i framstillingen av dette stoffet. For her får vi håndfaste veiledninger til hvordan nærme oss og hvordan forstå flyktninge-pasientens ofte eksistensielle problemer, både ut fra det vi etter hvert aner innen nevrovitenskapelig forskning og ut fra psykologisk kunnskap om hva umenneskelig behandling kan medføre og hvordan pasienter kan hjelpes til et levelig liv med mening. Kort sagt her er det mye å lære – eventuelt oppfriske – om alt fra det å oppnå en begynnende tillit hos de sterkt traumatiserte flyktningene til å komme i gang med å stimulere til helende prosesser. - Men her er det også indirekte mye å hente om hvordan vi kan møte krenkede nordmenn som møter sin fastlege med en tung bagasje.
Boken anbefales.
Et tankekors til slutt: Hvordan kan vi være sikre på at vi som samfunn ikke avviser asylsøknader, som så medfører at sterkt traumatiserte personer sendes ut av landet? De fikk jo aldri fortalt…