‘Words are but pictures of our thoughts’

Bokåret 2019 er godt i gang. Nasjonalbiblioteket har strødd 27 millioner kroner utover det ganske land til arrangementer på bibliotek, kulturhus og skoler som skal hedre boka og inspirere til å lese boka.

Da Ibn Butlan på 1000-tallet skrev bøker om helse, og 500 år senere da de første norske bøker, Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense, ble trykket, var lesing forbeholdt de privilegerte i samfunnet. I mange århundrer var det slik, inntil lesing gradvis ble utbredt blant folk flest. Og folk flest, det er deg og meg! I dag tar vi dette som den største selvfølgelighet. Imidlertid er det ikke slik for alle.

Ifølge SSB har altfor mange innvandrere fra ikke-vestlige land så mangelfulle ferdigheter i å lese norsk, at det kan gå utover deres evne til å orientere seg i den norske hverdagen. Dette har negative implikasjoner på de fleste områder i samfunnet. Innen helse kan det gi problemer med å forstå råd fra helsemyndighetene, eksempelvis om røyking, alkohol, ernæring og vaksinering. I tillegg kan det oppstå utfordringer ved medisinbruk; det å forstå hvorfor og hvordan medisin skal tas. Her har allmennleger et stort ansvar med å tilrettelegge for informasjon og kommunikasjon tilpasset de av våre pasienter som har mangelfulle leseferdigheter.

I denne utgaven av Utposten har vi intervjuet fastlege Sven Eirik Ruud, som forsker på migranters bruk av legevakt i Oslo. Migranter fra Polen og Sverige dominerer. Disse er ofte på korttidskontrakter og har ikke fastlege som kan ivareta deres behov for helsehjelp.

En annen gruppe i samfunnet vårt som ikke har rett på fastlege, er de papirløse migrantene. De kan være rett ved siden av deg – på bussen, i butikken eller i vrimmelen av mennesker en travel ettermiddag i byen. Men de sitter ikke på venterommet på fastlegekontoret. De er sammen med oss, men likevel utenfor fellesskapet. Anders Bjørkheim, lege ved akuttpsykiatrisk seksjon ved Ullevål og ved Helsesenter for papirløse migranter, har skrevet en sterk historie om Yemane Teferi fra Eritrea. De siste 24 årene av sitt liv, flyttet han fra asylmottak til asylmottak, i en limbotilstand i det tryggeste hjørnet av verden – til han døde alene på et asylmottak.

Bokåret setter også sitt preg på Utposten gjennom våre nye spalter Medisinsk historie og Legen leser. I denne utgaves historiebidrag kan du lese om boka Taqwim al-Sihhah skrevet av Ibn Butlan. Dette er en omfangsrik bok om forebyggende helse hvor Butlan tar for seg tema som hygiene, ernæring og fysisk aktivitet.

I tillegg til artikkelen om Ibn Butlan i vår serie om medisinsk historie, kan du også lese om kolera. Den vannbårne sykdommen som preget hele Europa på 1800-tallet, er ikke lengre et problem i vår del av verden. En sykdom som kan forebygges ved nokså enkle sanitære tiltak, men som kan være vanskelig å bekjempe i land med fattigdom og mangel på rent vann – og hvor informasjon om hygienetiltak ikke når ut til befolkningen. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er de aller fleste tilfellene av kolera nå i afrikanske land. Ser vi på utbredelse av kolera, rammer den i all hovedsak områder i verden med fattigdom og analfabetisme. Igjen en åpenbar, negativ sammenheng mellom fattigdom og uhelse.

Ifølge Store norske leksikon finnes ikke en allmenngyldig definisjon av ord, selv om vi alle har en intuitiv forståelse av hva ord er. «Words are but pictures of our thoughts», skrev den engelske poeten John Dryden (1631–1700). Når vi vil formidle disse, våre indre tankebilder, bruker vi ord som vi stokker sammen til en tekst. Det kan bli til en leder, til artikler, tweets, et dikt, en kronikk, en bok eller en Utposten-utgave.

Først og fremst ønsker vi at tekster i Utposten skal gjenspeile noe felles, en markør for allmenn- og samfunnsmedisineres identitet og integritet.Forhåpentligvis vil bokåret 2019 ebbe ut med økt leselyst og økt leseglede for mange flere i Norges land, enn det var da året startet. For klarer markeringen å nå også de som ikke leser av forskjellige årsaker, kan dette ha en smitteeffekt i årene som kommer. Og som store befolkningsstudier viser; og hvis vi skal tolke sammenhengen mellom analfabetisme og dårlig helse, så må vi kunne si: Et lesende folk er en positiv markør i folkehelsesammenheng!

God lesing!