Hva leser Dag-Helge Rønnevik?

Jeg prøver for tiden å lese to bøker som jeg fikk til jul – samtidig. Begge handler om det samme; hvordan psykologien kan bidra til å sykeliggjøre folk. Den ene er Helga Flatlands roman Vingebelastning som handler om en ung mann som egentlig ikke feiler så mye, men som ender opp i klamme favntak, som aldeles ikke hjelper han å mestre livet. Absolutt et tankekors på veien mot «pasientens helsevesen». Den andre boka på nattbordet mitt er en beslektet fagbok av Ole Jacob Madsen med tittelen Den terapeutiske kultur. Her tar Madsen for seg hvordan psykologien har bredt om seg i samtidskulturen på stadig nye områder, og spør om profesjonen virkelig er tjent med å logre for et liberalistisk menneskesyn der mer individuell behandling er løsningen på samfunnets helseutfordringer.

Jeg fikk et tips av en kollega da vi diskuterte dette med overdiagnostikk/overbehandling. Også psykoterapi har bivirkninger - det kan bli too much. Som hjelpere skal vi vokte oss for å ville hjelpe for mye, vi ender opp med å gjøre folk avhengige av eksperter for å takle livets normale utfordringer. Det medisinske prosjekt må være å befri folk fra helsevesenet, og heller hjelpe dem å finne sin styrke til å leve gode liv der de selv takler det som måtte kastes på dem av utfordringer. Vi må ikke gjøre folk hjelpeløse og uselvstendige. Som leger (og psykologer!) bør vi derfor være kjent med teorien om salutogenese; teorien om hva som skaper god helse (motstykket til patogenese). Hvordan skal vi ellers kunne hjelpe folk på en varig og god måte? Både Vingebelastning og Den terapeutiske kultur handler om disse tingene. Og de gir et makroperspektiv på det helsevesenet vi selv er en del av. Logrer også den medisinske profesjon med halen når vi behandler de syke og pengene klirrer i kassa? Kurativ legevirksomhet har blitt prioritert i stor skala de siste tiårene sammenliknet med offentlige legeoppgaver og samfunnsmedisinsk arbeid. Har vi som legestand prioritert feil? Jeg synes vi må granske oss selv og hvordan vi oppfyller vårt samfunnsoppdrag, og ikke være selvgode og bare peke finger mot psykologien.

Jeg leser gjerne på senga, men ettersom kona er av typen A som ikke klarer å sove med lys i rommet, mens jeg er mer B, så begrenser det seg litt. Litt her og der, er vel det beste svaret. Og i rykk og napp. Jeg har som regel mange bøker liggende rundt omkring som jeg har begynt på, men ikke fullført. Jeg plukker ofte med meg ei bok i veska når jeg er ute og reiser. Jeg abonnerte en periode også på lydbøker, og da kan man jo «lese» mens man gjør andre ting. Jeg er også glad i podcast, der Verdibørsen på NRK P2, Politisk kvarter og Freaconomics er blant favorittene.

Jeg er nok glad i bøker som får meg til å forstå litt mer av samfunnet jeg er en del av. Det er jo så mye en egentlig ikke forstår. Politikk, samfunnsutvikling, ideologier, historie, filosofi… Som samfunnsmedisiner er jo det en viss forutsetning for å fungere i jobben at en prøver forstå sin samtid og sitt samfunn. Jeg skal ikke si jeg lykkes, men´jeg vil gjerne til bunns i ting, forstå det helt ut. Formes verden rundt oss tilfeldig, eller er det klartenkte personer som styrer etter en gitt kurs? Jeg lurer stadig vekk på det, og det slår meg nok at jeg kanskje overvurderer f.eks. hvor langsynt politikerne er, og at ikke alt som skjer er planlagt. Jeg liker godt politiske biografier, og Jens Stoltenberg ligger for tiden og stirrer på meg fra nattbordet. Han lurer nok på når jeg skal plukke han opp igjen. På ferie har jeg kost meg med Jo Nesbøs krimserie om Harry Hole, den noe belastede, men dyktige etterforskeren. Det ikke-perfekte appellerer nok til meg mer enn glansbildene.

Det må vel nesten bli Helsens mysterium av Aaron Antonovsky om den salutogene modellen. Og i samme åndedrag kan vi ta med Helse på norsk av Per Fugelli og Benedicte Ingstad, der de har utforsket hva nordmenn mener skaper god helse. Det er mye mer enn fravær av sykdom! Og hvorfor ikke The Upstream Doctors av den amerikanske legen Rishi Manchanda når vi først er i gang. Den har undertittelen Medical Innovators Track Sickness to Its Source og knytter sammen arbeidet på legekontoret med samfunnet rundt. Dette er bøker som jeg tenker kan inspirere leger til å tenke nytt om hvordan vi kan jobbe helsefremmende og hjelpe pasientene til å gjenvinne god helse.