Flukten som reise

Wenn jemand eine Reise tut, so kann er was erzählen leste vi i tysktimene på skolen. En reise kan være så mangt. En ferietur til sydligere breddegrader i kalde januar, en tur til faglig kongress, et besøk til familie og venner; eller en prosess hos den enkelte, en åndelig, eksistensiell eller personlig reise. Men en reise kan også være en flukt fra noe; fra krig, tortur, manglende menneskerettigheter, religiøs eller etnisk forfølgelse.

I verden i dag er 65,6 millioner mennesker på flukt. Dette er et trist tall. Ikke siden andre verdenskrig har flere mennesker vært på flukt fra krig og forfølgelse. Noen flyktninger er internt fordrevet i sitt eget land, noen flyktninger reiser over flere landegrenser, noen flyktninger ferdes over hav, men de fleste flyktningene reiser over grensen til sitt naboland. Tyrkia, Pakistan, Libanon, Iran, Uganda og Etiopia er de landene som har tatt imot flest flyktninger.

«Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot beskyttelse mot forfølgelse», står det i FNs verdenserklæring om menneskerettigheters artikkel 14.

Mennesker på flukt er sårbare for utnyttelse. Når det i tillegg er så mange som er på flukt, kan utnyttelsen rasjonaliseres i en kynisk industri, hvor noen få tjener penger på mange menneskers nød og desperasjon. Migrasjon har blitt en lyssky «multi-milliondollar»-industri. Ifølge FN dreier det seg om over seks milliarder dollar for flyktningrutene fra Afrika til Europa og fra Sør-Amerika til Nord-Amerika. Barn som flykter er mer utsatt enn voksne for overgrep og kriminelle handlinger. Men flyktningene er ikke bare utsatt for farer fra andre mens de er på reise. Selve ferden er farlig i seg selv. En av de farligste reiseveiene er middelhavsruten til Europa. Trolig har 3600 mennesker, hvorav 600 barn, druknet på sin vei til håpet om et bedre liv i Europa.

Den britisk-somaliske poeten Warsan Shire har selv vært på en reise. Fra Kenya – hvor hun ble født av foreldre fra Somalia – til London, hvor hun nå bor og arbeider.

Hun skriver:

Heldigvis klarer de aller fleste flyktningene å gjennomføre reisen, om det er en dagsreise eller det innebærer flere år på flukt. Reisens endepunkt blir for mange en flyktningleir, hvor de kan få beskyttelse, men hvor det for øvrig er kummerlige tilstander når det gjelder boforhold, manglende helsehjelp, mulighet for arbeid og skolegang. Libanon er på størrelse med Buskerud fylke, har fem millioner innbyggere og i tillegg bor det i flere flyktningleirer 1,5 millioner flyktninger fra Syria, 400 000 palestinske flyktninger og 50 000 flyktninger fra Irak.

«Skal man hjelpe en annen, må man først finne ut hvor han er, og møte ham dér. Dette er det første bud i all sann hjelpekunst», skriver den danske filosofen Søren Kierkegaard. I denne utgaven av Utposten kan du lese om allmennlegen Christian Schousgaard som har tatt Kierkegaard på alvor og driver hjelpearbeid i en palestinsk flyktningleir i Libanon. Kierkegaards tanker preger også Harald Sunde, som har jobbet i Røde Kors-sykehuset i Kutupalong. Her ligger en av verdens største flyktningeleirer, hvor Rohingya-folket har flyktet over grensen til fattige Bangladesh fra grusomme overgrep i nordlige Rakhine-delstaten i Myanmar.

Leger som jobber i flyktningeleirer ser mange skader og sykdommer hos flyktningene, bl.a. meslinger. I en tettbebodd flyktningeleir med mange uvaksinerte barn og voksne, har meslingeviruset gode vilkår. Det er en av de mest smittsomme sykdommer vi har. Fordi viruset bare har mennesket som reservoar og det finnes en effektiv vaksine, er totalutryddelse av sykdommen mulig. På tross av effektiv vaksinering i mange land i Europa, er sykdommen fremdeles endemisk i noen land. Heldigvis har de færreste av oss hatt pasienter med meslinger, men vinterens sporadiske utbrudd i Norge, er en viktig påminnelse om viktigheten av å vaksinere. Øystein Riise og kolleger fra Folkehelseinstituttet har skrevet en artikkel om meslinger, som dere også kan lese i denne utgaven.

Tilbake til flyktningene og reisen de har lagt ut på. Antall flyktninger og skjebnene som er bak hvert tall er opprørende. Halvparten av flyktningene er barn. To millioner barn har flyktet fra Syria til leirer i Tyrkia, Libanon, Irak, Egypt og Jordan. FNs barnekonvensjon skal sikre alle barn, uansett bosted, statsborgerskap, etnisitet, kjønn og religion, grunnleggende rettigheter som mulighet til skolegang og helsetjeneste, trygghet og stabilitet. Alle land bortsett fra Somalia, Sør-Sudan og USA, har ratifisert denne konvensjonen. Konvensjonen er en viktig rettleder for myndighetene i de ulike land når beslutninger og valg skal tas som gjelder migrerende barn. Barn som er på en reise fra noe.

I disse vårdagene gleder barn i Norge seg til å gå i 17. mai-tog. Det er også en reise; en god og feststemt reise med glede og hurrarop og hvor ferdens slutt innebærer is, pølser og moro.

Det er mange reiser og mange fortellinger. Ikke alle fortellingene ender godt. So kann er was erzählen.