Poesi på legekontoret
Veiledningsgruppen til Maria Madland Skeie på Utstein kloster.
Foto: Trond Oliversen
Takk for utfordringen fra Kari Ersland, vår eminente veileder, sammen med Morten Munkvik.
Det var fint å tenke litt mer enn vanlig på lyrikk!
For meg byr allmennpraksis på mange øyeblikk som har den klarhet eller klang som kunst kan ha. Diktet jeg har valgt til spalten ble faktisk fremført på kontoret. Det beskriver det å miste en ektefelle med demens. Dette gjorde inntrykk på meg, og jeg sender det til Utposten i samråd med pasienten som skrev det.
Min gode kollega Morten Hovdet blir neste bidragsyter!
«Kjære Jone
Du var så trøytt, så trøytt
No får du kvila.
Eg kan ikkje lenger
stryka ditt kinn
og halda di hand.
No er du reist til
eit anna land.
Eg kunne ikkje skjøna
eller kjenne di smerte.
Men mi smerte var stor
Då me sat der utan ord.
No har du fått fred.
Mitt hjarta vil alltid elska deg.
Astrid