Vitamin D og IBD

Det er påvist sesongvariasjon av debut av ulcerøs kolitt med økt forekomst av nye tilfeller i vinterhalvåret når vitamin D-nivåene er lavest. Mangel av vitamin D forekommer også tidlig i forløpet av IBD og kan således være en risikofaktor for sykdomsutvikling. Vitaminmangel gir økt risiko for indusert kolitt i dyremodeller og tilskudd beskytter tilsvarende. Studier støtter økt sykdomsaktivitet og økt risiko for kirurgi ved Crohns sykdom hos pasienter med lave nivåer av vitamin D, men ytterligere studier må til for å kartlegge prediktorer og konsekvenser av vitamin D-mangel ved inflammatorisk tarmsykdom.

Jernmangel ved IBD

Jernmangel er en hyppig forekommende komplikasjon til inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og har negativ effekt på livskvalitet. Anemi regnes som en ekstraintestinal manifestasjon av IBD og forekommer hos 20–42 prosent av pasienter med IBD. Adekvat jernsubstitusjon ved jernmangel er derfor viktig. I europeiske retningslinjer anbefales intravenøs jerntilførsel ved aktiv tarmsykdom, hemoglobin , 10 g/dl og/eller intoleranse for peroralt jerntilskudd. Infusjonsreaksjoner er i kliniske studier rapportert å forekomme ved 1–3 prosent av infusjoner.

Fatigue og mangeltilstander

Fatigue er vanlig ved inflammatorisk tarmsykdom med forekomst 44–86 prosent ved aktiv sykdom og 22–41 prosent ved sykdom i remisjon. I tillegg til sykdomsaktivitet er søvnforstyrrelser, anemi, smerter og depresjon relatert til fatigue. Betydningen av vitamin D mangel for fatigue er uklar, mens jernmangel synes å være forbundet med fatigue og redusert konsentrasjonsevne.

Anbefalinger om tilskudd

Det foreligger ikke nok kunnskap til å anbefale vitamin D-tilskudd for å forebygge kroniske sykdommer.

I offisielle næringsstoffanbefalinger fra Helsedirektoratet anbefales 10 mg (400 IE) vitamin D per dag til voksne og 20 mg (800 IE) pr. dag til eldre. I sommerhalvåret vil mange få dekket behovet uavhengig av kosten ved å være ute i solen. Eksponering på armer og ben over 30 minutter minst to ganger i uken på dagtid gir nok vitamin D. Om vinteren vil mange trenge tilskudd som tran eller inntak av matvarer som inneholder rikelig vitamin D. Ved kroniske sykdommer og påvist mangel vil behovet for tilskudd være betydelig høyere. Ofte anbefales minst 50 mg (2000 IE) daglig i tre måneder ved påvist lavt nivå av vitamin D.

Hva vi enda ikke vet

Det er mange ubesvarte spørsmål om vitamin D og IBD. Vi vet ikke om vitamin D-mangel er en medvirkende årsak eller en markør for IBD. Kanskje kan tilskudd til enkelte grupper forhindre IBD eller gi økt effekt av medikamenter f.eks. synergistisk effekt ved biologisk behandling med anti-TNF. Hvilke doser og nivåer som eventuelt kan være terapeutiske eller om vitamin D kan redusere kreftrisiko ved IBD er viktige spørsmål som så langt er ubesvarte.

Fastlegens rolle

Pasienter med inflammatorisk tarmsykdom følges ofte i spesialisthelsetjenesten, men de fleste pasienter har behov for oppfølging også hos sin fastlege. Pasienter med kontrollert sykdom kan gjerne i hovedsak få oppfølging i primærhelsetjenesten. Når det gjelder mangeltilstander anbefaler vi kontroll av jernstatus (hemoglobin, ferritin og jernmetning) fire ganger i året ved aktiv tarmsykdom, og to ganger i året ved tarmsykdom i remisjon. Vitamin B12 og folsyre bør sjekkes årlig, og vitamin D måles ved økt sykdomsaktivitet og en gang i vinterhalvåret.