Møter uten referat

Det var enkelt å starte opp og lett å holde i gang: For mange år siden tok jeg opp og videreførte drift av Kommunelegeforumet i Buskerud fra den gang fylkeslegen trappet ned og gikk over til dialogkonferanser med kommunelegene i fylket. Oppskriften var på enkleste vis. Jeg tok ansvaret for å lage en e-postliste med alle kommuneoverlegene i kommunene og sende ut en invitasjon om samling. Motivasjonen er kort og godt et behov for å diskutere med kolleger de hverdagslige utfordringer vi står over for i hverdagen.

I Buskerud ble dette raskt et viktig møtested med godt oppmøte. Vi har vært åpne for å ta inn kommuneoverleger fra kommuner utenfor Buskerud og i dag kaller vi møtestedet bare for «kommunelegeforumet» fordi invitasjonen går ut til mange kommuner. Vi møter som regel mellom 15–20 kolleger.

I dag gjør vi det slik:

• En kollega tar ansvar for å kalle inn til avtalt møtetidspunkt

• Kommuneoverlegen som holder møtested leder også møtet

• Sakslista har fire viktige overskrifter:

  • – «Runden» hvor hver deltaker kan ta opp en aktuell sak

  • – Lunsjen hvor diskusjonene går fritt!

  • – Planlagte, innmeldte temaer som den enkelte ønsker

  • – Neste møtetidspunkt og sted

• Vi fører ikke referat fra møtene

Vi har ca. tre til fire møter i året og har prioritert at møtetidspunktene skal legges på den dagen kombilegene har sin kommunelegedag. Møtene varer som regel fra klokka 10 til 15. Vi bruker hverandres kompetanse, kolleger, venner, andre fagfolk i kommunene og andre offentlige etater til å legge fram emner. Noen kommuner er spesialister innen enkelte områder som de presenterer for oss andre. Det blir alltid diskusjon rundt emnene fordi de utføres forskjellig ute i kommunene. Vi har ikke noe budsjett. Enkelte ganger betaler vi hver vår del av hva det koster å gjennomføre møtet. Noen ganger har vi nistemat til lunsjen – andre ganger dekker møtekommunen lunsjen.

Engasjement og humor

Det mest dyrebare i kommunelegeforumet kan ikke betales. Det er engasjementet, humoren og gleden over å møte kollegene til diskusjon. Utfordringen i møtene er ikke å få saker nok. Bare «runden» kan ta hele dagen når engasjerte kolleger legger fram sine dagligdagse utfordringer. Samtidig vet vi at vi kan ta opp hva som helst. Vi er strenge med intern taushetsplikt og at saker som diskuteres ikke skal beskrives utenfor forumet.

Jeg har lenge vært «sekretær» for kommunelegeforumet og jobber etter to grunnleggende holdninger: «Livet er en dugnad» og «Hvis du ikke spør kan du ikke få ja». Alle deltakerne har sine forbindelser, og vi kjenner nesten alltid noen som er flinke innen emnene vi tar opp. Jeg er blitt gledelig overrasket over at også sentrale personer innen for eksempel Helsedirektoratet, Helsetilsynet og Folkehelseinstituttet prioriterer å møte oss i kommunelegeforumet. Vi representerer et uformelt forum av fagfolk med et fokus på å øke egen kompetanse. Derfor skal det være enkelt for representanter fra alle instanser å møte oss for uformelle diskusjoner. Vi har nytte av å høre og lære hvordan man tenker andre steder, samtidig med at vi innehar mye kompetanse, erfaring og mening som kan formidles andre veien.

Min erfaring med å drifte et slikt nettverk som kommunelegeforumet er at det er enkelt så lenge deltakerne viser interesse for å møtes, bidra og hjelpe til. Jeg mener det er viktig at det legges på et enkelt og billig nivå. Kombinert med entusiasmen fra deltakerne blir arbeidsmengden på den enkelte liten. Dette mener jeg er viktigste suksessfaktorer for et kommunelegeforum som har bestått i mer enn 15 år.

Variert sakskart

Det er svært forskjellige saker vi tar opp i forumet. Ved en anledning sendte jeg en e-post til direktør for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, og spurte om hun kunne komme for å fortelle om omorganiseringen av Folkehelseinstituttet og vår bekymring for rådgivningstjenesten de er så gode på overfor oss kommuneoverleger. Jeg fikk et hyggelig svar tilbake, og vi fikk raskt avklart et tidspunkt hvor hun kunne komme til Drammen for å møte oss. Hun møtte ivrige kommuneoverleger med mange spørsmål i en uformell diskusjon hvor også hennes medarbeidere deltok. På samme møte tok vi igjen opp hvordan vi forholder oss til bekymringsmeldinger fra andre tjenester, politiet og publikum.

En av kollegene kan legge fram en sak han eller hun synes er vanskelig. Som regel har en av de andre i forumet vært borti lignende, og alle deltar i diskusjonen om løsninger. Vaktordning for kommuneoverleger og hjelp til å dekke kommunelegefunksjonen ved akutt fravær er blitt diskutert mange ganger. Og legevaktorganisering og fastlegeordningen dukker nesten alltid opp. Ingen saker er for små og ingen for store for å ta opp!

Viktig nettverk

Den største utfordringen under møtene er nok møtedisiplin. Noen må styre møtene og styre ordflommen fra engasjerte deltakere! Vi legger den oppgaven til kommuneoverlegen fra den kommunen vi møtes i, så får alle føle på viktigheten av å lede møter!

Vi møtes ofte i de kommunene som har lett tilgang for de fleste av deltakerne. Derfor er det mange kommuner det er sjelden vi møtes i. Buskerud er også et langstrakt fylke, og kommuneoverlegene i øvre del av fylket har i alle år hatt eget kommunelegeforum. Dette gjør at de har mindre behov for å reise langt til våre møter. Flere kommuneoverleger møter hos oss fra andre fylker og har også lignende fora der. De har allikevel valgt å reise til oss for å bidra i vårt forum. Hver gang når vi får et ønske om en ny deltaker er det plenum i kommunelegeforumet som bestemmer inntak. Vi nærmer oss 40 på vår e-postliste. Jeg er usikker på om møtene ville fungere hvis alle møtte, men det er sjelden flere enn halvparten som får til å møte.

Dette har vært det viktigste nettverk og støtte for meg gjennom mange år alene i en eller to kommuner. Nå er vi to sammen i våre kommuner, men behovet for kommunelegeforumet er ikke mindre og nettverket vi har fått ut fra det er bare blitt viktigere. Jeg oppfordrer alle kolleger til å jobbe for å få til et godt kommunelegeforum som dere har styring og ansvar for selv!

Det er så lite som skal til, men gevinsten er så stor!