Drøftende og gjenkjennende om kroppshysteriet

Kroppsklemma er Kari Løvendahl Mogstads første bok. Boken henvender seg til voksne, foreldre og personer som arbeider med barn og unge, herunder allmennleger. Boka er skrevet som sakprosa og debatterer temaet helse og trivsel i et stadig mer «intensivert» samfunn der ytre press og jag påvirker barn og unge i økende grad. Sentrale problemstillinger er: Hva er kroppsfiksering og kroppspress? Hvordan arter og utarter dette seg? Hvordan påvirkes barn og unge i stadig yngre aldersgrupper?

Forfatteren er fastlege, idrettslege og universitetslektor ved NTNU. Hun er mor til fem barn og en aktiv skribent og samfunnsdebattant. Hun har spesielt interessert seg for barn, unge og kvinnehelse – og hun innleder denne boken med spørsmålet: «Hvordan har du det?»

«Jeg vet ikke, jeg har ikke sett meg i speilet ennå.»

Forfatterens intensjon er å bidra i kampen mot det hun kaller kroppsklemma. Hun har et ønske om at vi skal få være oss selv i vår egen kropp og være fri fra kroppsklemma som hun definerer som den ubehagelige følelsen av å være ufri og ukomfortabel i egen kropp.

Boka er inndelt i tre deler og ni kapitler med titler som speiler innholdet på en måte som vekker nysgjerrigheten. I del én tar hun opp temaet når perfeksjonering av kroppen går på helsa løs. I første kapittelet Sykt, skjønne barn konfronteres vi med det som er hverdagen for en del av våre ungdommer. Ikke bare skal de ha gode karakterer og en veltrent kropp, men også det siste innen moteriktige klær som krever deltidsjobbing for inntektenes skyld. Forfatteren belyser samfunnet der barna våre er og påpeker at mange av dem opplever seg stresset over perfeksjonspresset – noe som gjenspeiles i et økt forbruk av for eksempel smertestillende tabletter blant ungdom, og særlig jenter. Dette følges opp av Mat og kropp til glede og besvær, om kroppsbilde og spiseforstyrrelser. Underveis gir forfatteren råd og veiledning både for å oppdage en spiseforstyrrelse og fremme et positivt kroppsbilde. I del to tar forfatteren opp temaene glutenallergi, kosttilskudd, doping, slanking og hun drøfter hva som skjer når sunn kost og trening går over streken til det usunne. I kapittelet Shop en kropp kan vi lese om skjønnhetsindustriens voksende marked og dens alminneliggjøring av det å fikse på utseende sitt og konsekvenser dette kan ha. Forfatteren tar også opp spørsmålet om hvor alt kroppspresset kommer fra og i del tre diskuterer hun hva vi som foreldre eller voksne forbilder kan gjøre med dette. Blant annet setter hun fokus på hvordan vi som godt voksne forholder oss til treningspress og holdninger til å «fikse» på eget utseende.

Flere av emnene i boken er det gjort lite forskning på – slik som sosiale mediers innflytelse på barn og unge eller kroppspress hos gutter. Forfatteren påpeker at det er liten oversikt over både det kosmetiskkirurgiske og det ikke-kirurgisk kosmetiske markedet i Norge og stiller oss overfor noen utfordringer vi kan møte som foreldre og helsepersonell. Hvor går grensen mellom kjønnslemlestelse eller kosmetikk når det gjelder intimkirurgi (fiksing av underlivet)? Mogstad treffer spikeren med hammeren:

«Hva sier du forresten til datteren din, som har arvet din opprinnelige oppstoppernese, den du opererte bort til fordel for en mer ‘perfekt’ nese? Du ligner på en prikk på slik jeg var, før jeg opererte meg…?»

Språket i boken er folkelig og ledig, uten bruk av yrkesspesifikke faguttrykk, samtidig som den innehar et godt fundamentert faglig innhold. Mogstad setter ord på det vi observerer i dagens samfunn, men ikke alltid vet hvordan vi skal forholde oss til eller snakke om. Hun skriver slik at problemstillingene er gjenkjennbare, hun stiller undrende spørsmål underveis i tekstene og hun gir leserne rom for egen refleksjon rundt temaet hun drøfter.

For å belyse problemstillinger så godt som mulig refererer forfatteren til et stort spekter av litteratur, fra populærvitenskapelige artikler til bøker, ekspertuttalelser og artikler i ukeblad og aviser. Hun viser også til sine erfaringer som mor til egne barn og hun viser til møter med barn og unge på legekontoret. Sist i boken finner du kildehenvisninger og med referanselister til hvert kapittel. Disse er i seg selv verdt å ta en kikk på for mer utdypende lesing.

Denne boken er unik fordi den står alene om å samle det vi i dag vet om kroppsfiksering. Den er absolutt verdt å lese og treffer målgruppene godt. Jeg vil spesielt anbefale boken til alle som er foreldre, samt til leger eller helsepersonell som arbeider med barn og unge.