Resept på internett

Flere andre liknende tilbud har dukket opp de siste årene. Legevisitt.no tilbyr hjemmebesøk til 1590,–. Her er blant annet kjendis Hallvard Flatland inne på eiersiden. «Spesielt barnefamilier og eldre tar seg likevel råd til luksusen det er å få en lege hjem på døren», uttaler gründeren til DN. Hos tjenesten Kry kan du velge å få samtale med lege rett på mobiltelefonen. «Du kan bruke Kry når du har problemer eller symptomer som ikke krever fysiske undersøkelser for å sette en diagnose», står det på nettsiden deres. Om du mistenker en UVI kan du logge deg inn på nettlegevakt.no og bli hjulpet av algoritmer som finner ut om du trenger resept på antibiotika eller ikke. Helsetelefonen.no er en annen tjeneste der du betaler 26 kr pr. minutt for faglige råd fra sykepleiere. Er du medlem kan du ringe døgnet rundt, gratis. De skriver at tjenesten kan bidra til at trykket på offentlige helsevesen reduseres. Har de rett i det, mon tro?

Parkert

Den profilerte fastlegen Jørgen Skavlan sitter i styret til Dr. Dropin. «Hvis du tror du kan stoppe privat helse, er du helt parkert», sier Skavlan til DN. «Vi ønsker det behovet dekket her og nå. Kjenner du en kul under armen eller skjærer deg i foten, må vi leger innse at du vil ha hjelp med en gang, uansett om vi mener det fint kan vente tre dager». Når Forbrukerrådet i sommer har hatt en kampanje der de har konkludert med at fire av ti pasienter må vente for lenge på å få legetime, gir det støtte til Skavlans syn. «Det er et lovbrudd, og Forbrukerrådet krever endring». Men hvilke medisinskfaglige vurderinger ligger til grunn om man mener alle skal ha legetime innen fem dager?

Executive health

På studiet lærte vi at det viktigste verktøyet i allmennpraksis er tiden. Fordi det meste går over av seg selv, og om vi skal aksjonere på alle nye symptomer og plager med en gang vil det føre til mange unødvendige undersøkelser og påfølgende overbehandling. Min veileder og inspirator i distriktsturnus, dr. Egenberg i Tysvær kommune, lærte meg tidlig at det var avgjørende å «lære opp lista» si med tanke på når man burde oppsøke lege, og når man kunne vente og se det litt an. Hvordan holder denne kunnskapen seg sett opp mot utviklingen vi nå ser? Hva læres befolkningen opp til når allmennlegetjenester og andre helsetjenester blir en vare du kan kjøpe over nett og bestille når du selv vil? Vi har i sommer kunnet lese flere gode kronikker og debattinnlegg om temaet overdiagnostikk, overbehandling og sykeliggjøring av befolkningen. Foretaket Aleris er eksempelvis stolt av å tilby Executive health, en årlig helsesjekk der pasienten gjennomgår opptil ti ulike spesialistundersøkelser, blant annet hos kardiolog, hudlege og øyelege. Vi snakker altså om friske folk som i utgangspunktet ikke har noen plager.

Faglig prostitusjon

Det er mye penger å tjene på helse, eller kanskje rettere sagt; sykdom. «Stigende velstand, den demografiske utviklingen og utbredelsen av livsstilssykdommer øker den globale etterspørselen av nye teknologier og behandlingsmuligheter», skriver Karita Bekkemellem, leder av bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI) i Dagens Medisin under overskriften «Helseindustriens verdiskapning har så vidt begynt». Samtidig har vi sett en vridning i folkehelsearbeidet fra fokus på universelle løsninger, til fokus på at den enkelte – satt på spissen – må ta seg sammen. En slik nyliberal folkehelsepolitikk ønskes trolig velkommen av den nye helseindustrien, der pengene ligger i å dyrke sykdomsfrykt og folks vilje til å betale for en trygghetsfølelse, snarere enn at befolkningen holder seg frisk og er i stand til å ta vare på egen helse. Som ansvarlige allmennleger og samfunnsmedisinere bør vi demme opp for en slik utvikling, ikke bidra til den. Det er nok fullt mulig å prostituere seg også som fagperson, men vi skal ikke glemme vårt etiske reglement (Etiske regler for leger) der § 1 sier: «En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den». Om vi bidrar til tilbud som Executive health gjør vi potensielt mer skade enn nytte.

Godt med litt konkurranse?

Tilbake til fastlegeordningen: Den har kanskje blitt en stivbeint monopolordning som har manglet innovasjon og nytenkning? Kanskje er det faktisk bra med litt konkurranse fra private tilbud? I kulissene forhandler regjeringen om frihandelsavtalen TISA (Trade in Services Agreement), som vil deregulere og privatisere offentlige tjenester. Foreløpig er det uklart om fastlegeordningen er holdt utenfor avtaleverket eller ikke, hvilket betyr at om Norge går inn i avtalen kan fastlegetjenesten bli lagt ut på anbud i et globalt marked. Kanskje er det et spansk selskap som ansetter deg som fastlege neste gang du søker jobb? En ting er i alle fall sikkert; når det offentlige ikke lenger er godt nok, begynner det å dukke opp private alternativer. Så kan vi lure på om dette er en ønsket utvikling fra regjeringens side eller ikke.

Fastlegeordningen – og helsevesenet som sådan – går virkelig en utfordrende tid i møte, og vi har et spennende stortingsvalg å se fram mot. Kan fastlegeordningen overleve, eller blir den helt parkert?