Variert program, folksom opplevelse

Blant de 1450 deltakerne fra 27 land hadde mange norske allmennleger funnet veien til Island. Nytt av året er at spesialistkandidater i allmennmedisin kan søke Fond II for deltakelse på kongresser og kurs i utlandet – og det var således gledelig å se flere unge, norske allmennleger i folkevrimmelen. Mye skal skje i løpet av to travle dager, så her gjelder det for den enkelte deltaker å planlegge godt for å rekke det neste symposiet eller workshop man har sett seg ut. Da kom kongressens app godt med. Kongressen var helt papirløs, all nødvendig informasjon fant deltakerne via appen.

I løpet av de to dagene i Harpa krydde det av leger som nærmest løp fra den ene presentasjonen til den annen. Det ble endeløse køer for å få kaffe og lunsj, når så mange skulle serveres i løpet av en time. Noen av møterommene var alt for små, vi satt på gulv i lokaler som knapt hadde mer oksygen igjen. Her kunne arrangørene planlagt bedre.

Kongressen bestod av så mye mer enn symposier, workshops, posterpresentasjoner og muntlig presentasjoner. Det var god anledning til å treffe andre kolleger, både tidligere kjente og nye bekjentskap. I en lunsjpause snakket jeg med en ung allmennlege fra Libanon som var med på konferansen. Hun fortalte om sin opplevelse av å være én av 120 allmennleger i et land med en million syriske flyktninger og 450 000 palestinske flyktninger. Slike enkeltmøter er verdifulle og gir ekstra påfyll.

Arrangørene vet at det sosiale er viktig, så det var rikelig anledning til å være med på mingling i kunstmuseum, hvalsafari, konsert og ikke minst festmiddagen, hvor vi spiste og danset i Harpa i den lyse islandske sommernatten.

Keynote-innlegg til ettertanke

Sentralt i Harpa, som en rød, vulkansk kjerne, ligger konsertsalen Eldborg, som kan gjeste 1800 gjester. Her ble kongressens «perler», keynotes, og de seremonielle og høytidelige åpnings- og avslutningsseremonier holdt.

Britiske Margaret McCartney snakket i sin keynote om overdiagnostikk og overbehandling, om pasientene som har blitt helseforbrukere og legene helsekremmere. Amerikanske Gilbert Welch vektla helse i sin keynote less medicine, more health. Fra Aarhus universitet fortalte Peter Vedsted om hvor viktig allmennlegen er for effektivt pasientforløp fra de første kreftsymptomene oppstår til kreftbehandling i annenlinjetjenesten. Forskningen fra Aarhus var viktig premissleverandør for det danske kreftpakkeforløpet. Erfaringene fra Danmark inspirerte norske politikere og den danske modellen ble videreutviklet for norske forhold til vårt pakkeforløp for kreft.

Martin Marshalls fra Storbritannia valgte å se inn i framtiden i sin keynote. Han reflekterte over generalisten i et stadig mer spesialisert helsevesen. Samfunnet har blitt mer teknisk, alt skal skje hurtig, mellommenneskelige interaksjoner er mer overflatisk. Det legges mer vekt på tilgjengelighet, valgmuligheter og kortest mulig ventetid. I dette uoversiktlige landskapet kan allmennlegen spille en sentral rolle, hevdet Marshall.

Tankevekkende var Guri Rørtveits keynote med tittelen Uncertainty – at the core of general practice. Hun tok for seg usikkerheten i medisinske spørsmål allmennlegene må forholde seg til i møtet med pasientene – og usikkerheten i mange samfunnsmedisinske spørsmål myndighetene forholder seg til. Rørtveit tok utgangspunkt i spørsmål knyttet til vaksine mot meslinger (MMR) og influensavaksinen mot pandemien:

Meslinger er meget smittsomt, med potensielle svært alvorlige komplikasjoner som hjernehinnebetennelse og død. Etter at MMR ble tatt i bruk i barnevaksinasjonsprogrammet, har insidensen av meslinger sunket drastisk. Men var MMR-vaksinen trygg? I en forskningsartikkel i Lancet i 1998 ble det hevdet at det var en mulig assosiasjon mellom MMR-vaksinen og autisme. Dette fikk stor oppmerksomhet og vaksineskeptikere fikk god drahjelp. Vaksinasjonsdekningen av meslinger gikk ned som følge av dette. Flere år etterpå ble artikkelforfatteren avslørt i forskningsjuks og artikkelen ble trukket tilbake i 2010. Men skaden var skjedd. MMR-vaksinen er fremdeles beheftet med skepsis hos noen foreldre og de siste årene har vi sett lokale meslingutbrudd i flere land.

I 2009 varslet internasjonale helsemyndigheter om influensapandemi. Myndighetene måtte i løpet av kort tid avgjøre om man skulle massevaksinere befolkningen. Imidlertid visste ikke helsemyndighetene hvor alvorlig pandemien ville bli, å organisere vaksinering av hele befolkningen ville kreve store ressurser, og sist, men ikke minst, helsemyndighetene måtte bestemme seg raskt. Det ble besluttet at hele befolkningen skulle tilbys og oppmuntres til vaksinering. Det innebar at lokale og nasjonale helsemyndigheter måtte organisere tiltaket på kort tid, det ble kostbart og massevaksinasjonen skapte usikkerhet og redsel i befolkningen.

I ettertid vet vi at pandemien ikke ble så alvorlig som man først forventet. De som ble mest syke og døde av influensa, var ikke i den risikogruppen man trodde initialt. I ettertid har det også vist seg at pandemivaksinen kan assosieres med narkolepsi.

– Dette er postnormal vitenskap, sa Rørtveit i sitt innlegg: – Facts are uncertain. Stakes are high. Values are in disputes. Decisions are urgent.

Hun avsluttet sitt glitrende foredrag med følgende råd: Vær åpen om det usikre. Det vil gi deg større troverdighet.

Allmennmedisin i endring

Som siste hovedtalere snakket en far og en sønn – Pétur Pétursson og Hálfdán Pétursson – om the past, the present and the future of general practice. Far, Pétur Pétursson, var personlig i sitt innlegg og fortalte mye om seg selv. Han hadde sin oppvekst nord på Island. Som ung hjalp han med å samle sauene om høsten. Når han for noen år siden igjen tok opp sauesanking om høsten, opplevde han at mye var annerledes og at hans tidligere ferdigheter ikke lengre holdt mål. Det var nytt utstyr, nye innsankningsmetoder, flere hester, sauene var ikke redde for hundene og sauene lystret ham ikke. – Og vi leger har opplevd det på samme måte med pasientene, sa Pétur Pétursson: – De adlyder oss ikke lengre, de går der de vil.

– Akkurat som man ikke kan skylde på sauene for tidene som endrer seg, kan man heller ikke skylde på pasientene for de nye tidene. Vi må alle tilpasse oss de nye tidene, både sauegjetere og leger, formante Pétursson

Kongressen ble avsluttet med vakker sang i Harpas røde kjerne. To travle, innholdsrike og lærerike dager i vulkanske omgivelser var til ende. Neste nordiske kongress skal foregå i Ålborg i flate og myke Danmark. Jeg gleder meg allerede.