Noklus Praksisprofil
Noen leger rekvirerer mange laboratorieprøver, andre færre. Årsaken til denne variasjonen er sammensatt, og både rent faglige, skjønnsmessige og organisatoriske forhold spiller inn. Laboratorieprøver har en helt sentral plass både ved oppfølging og diagnostikk av pasienter, og drift av eget laboratorium er en betydelig oppgave på de fleste legekontor.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Fastlege ved Oasen legesenter i Bergen, seksjonsleder i Noklus og professor II ved UiB
geir.thue@uib.no
Prosjektkoordinator IT i Noklus
line.agledal@noklus.no
Avdelingsingeniør i Noklus
wenche.bjelkaroy@noklus.no
Noklus har som målsetting «å arbeide for at medisinske laboratorieundersøkelser blir rekvirert, utført og tolket riktig og i samsvar med pasientens behov for utredning, behandling og oppfølging». Som ledd i dette arbeidet utarbeider Noklus kasuistikker til fastleger og sykehjemsleger, blant annet for å se på samspillet mellom hjemmetjenesten og allmennlegene (se www.noklus.no).
Oversikt over egen rekvirering av laboratorieprøver
Noklus har også i flere år arbeidet med å legge til rette for at fastlegene enkelt kan få detaljert oversikt over egen rekvirering av laboratorieprøver og andre data om sin praksis, f.eks. diagnosebruken. Denne oversikten har vi kalt Noklus Praksisprofil, som baseres på et begrenset datauttrekk fra legens journalsystem for et helt arbeidsår. Noklus har konsesjon fra Datatilsynet til å motta og bearbeide data fra praksisene. Datagrunnlaget er vesentlig mer detaljert og omfattende enn det som framkommer på utbetalingsvedtakene fra Helfo, og legens data sammenstilles med data fra andre praksiser med gjennomsnitt og prosentiler som spredningsmål.
Noklus Praksisprofil består av tre deler:
Del 1
Pasientene, gir deg nøkkeltall for din listepopulasjon, bl.a. prosentandelen som har vært til konsultasjon i løpet av året for ulike aldersgrupper samt gjennomsnittlig antall konsultasjoner pr. listepasient. Du får også prosentandel konsultasjoner med listepasienter versus konsultasjoner med pasienter som ikke står på din liste.
Del 2
Diagnosene, gir oversikt over bruken av symptomdiagnoser og sykdomsdiagnoser, og antall diagnoser oppført pr. konsultasjon. I tillegg får du oversikt over diagnoser fordelt på organsystemer (jf. ICPC; prosentandel med hjertekarlidelser, psykiske lidelser, etc.), og hvilke spesifikke diagnoser du og dine kollegaer anvender hyppigst.
Del 3
Laboratorieanalysene, gir oversikt over antall analyser pr. konsultasjon for ulike aldersgrupper og prosentandelen konsultasjoner der det rekvireres prøver. Denne delen inneholder også en detaljert oversikt over 38 utvalgte analyser, og viser hvor ofte analysene blir rekvirert. I tillegg får du oversikt over kolesterolanalyser og HbA1c-verdier hos dine pasienter med type 2-diabetes.
Eksempler fra rapporten
Figuren med datasett fra 430 allmennleger som så langt har sendt inn journaldata, viser at spredningen er betydelig når det gjelder hvor ofte fastlegen rekvirerer en laboratorieprøve. Gjennomsnitt (og median) viser at det blir rekvirert laboratorieprøver i ca. 43 prosent av konsultasjonene. Ti- og 90-prosentil er på henholdsvis 33 og 55 prosent. Det vil si at 20 prosent av fastlegene rekvirerer enten sjeldnere eller hyppigere enn dette. Slike forskjeller kan ha kliniske konsekvenser og innebærer ulik bruk av helsesekretærene i praksisen.
FIGUR. Prosentandel konsultasjoner der fastlegen rekvirerer laboratorieprøver. figur: noklus
Tabellen viser forskjeller i laboratoriebruk i en tilfeldig utvalgt tre-legepraksis for noen analyser i løpet av et praksisår (den fullstendige tabellen i rapporten inneholder 38 analyser). Lege «Erik» rekvirerer CRP i 23,4 prosent av konsultasjonene, mens «Anne» rekvirerer CRP i 10,9 prosent. For SR er forskjellen enda større, men alle legene ligger innenfor 10–90 prosentilen, altså forskjellen mellom de 10 prosent av legene som rekvirerer minst og de 10 prosent av legene som rekvirerer mest av analysen. Sam-rekvirering av analyser er også ulik: «David» og «Erik» rekvirerer TSH og fritt T4 omtrent like ofte, mens «Anne» rekvirerer TSH en del oftere enn fritt T4.
Tabell. Forskjeller i laboratoriebruk i løpet av et praksisår for en tre-legepraksis. tabell: noklus
Slik kan du, sammen med kollegaer i smågruppen eller på legekontoret, gå gjennom analyse for analyse, bruke elektroniske kilder for å grunngi analysebruken (eksempelvis Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi og Norsk elektronisk legehåndbok) og diskutere i hvilken grad laboratoriebruken er faglig velbegrunnet, og om det tas for mange eller for få prøver. Har dette konsekvenser for rutinene på legekontoret og ressursbruken? Til hjelp under gjennomgangen er det laget et sett med problemstillinger og spørsmål til hver del av rapporten. For ordens skyld – ved bearbeidingen er dataene anonymisert, og kobles bare til legekontorets adresse i forbindelse med utsendelse av rapportene.
Gjennomgang av rapporten i smågruppen vil gi tre til fire kurspoeng, som inkluderer tid til forberedelse og selve gruppearbeidet. Men rapporten er kanskje vel så nyttig som diskusjonstema på legekontoret, gjerne sammen med medarbeiderne. Da vil alle deltakerne få kurspoeng, ettersom det nå er åpnet opp for at kvalitetsarbeid i egen praksis også er meritterende.
Hvordan melde seg på Noklus Praksisprofil
Du kan melde deg, legekontoret eller smågruppen på dette opplegget ved å ta kontakt på noklus@noklus.no med «praksisprofil» i emnefeltet. Litt mer informasjon får du på www.noklus.no, der du også kan laste ned programvaren for datauttrekk og et (foreløpig papirbasert) deltakerskjema.
Installasjon og datafangst gjøres i løpet av fire til fem minutter enten av deg eller din medarbeider, og dataene sendes (anonymisert og kryptert) over Norsk Helsenett til Noklus, like enkelt som du sender en elektronisk henvisning. I løpet av to til tre uker får du rapporten tilbake som vedlegg til epost eller i papirformat. Legekontor eller grupper kan i tillegg også få en grupperapport, som eksemplifisert i tabellen. Inntil videre er dette et gratis tilbud fra Noklus til allmennlegene – hvorfor ikke benytte seg av det?