Jubileum

Ti år med NSDM

Nasjonalt senter for distriktsmedisin feirer tiårsjubileum i 2017. I den anledning har vi bedt to av NSDMs frontfigurer si litt om senterets formål og virksomhet.

Staben på NSDM. Bakerst fra v.: Ivar J Aaraas (engasjert, pensjonert professor), Martin Bruusgaard Harbitz (PhD-student), Birgit Abelsen (forskningsleder), Frank Remman (admin. rådgiver). Foran fra v.: Margrete Gaski (seniorforsker), Helen Brandstorp (leder).

Hva bør Utpostens lesere vite om NSDM?

SENTERLEDER HELEN BRANDSTORP: – At vi er bredt orienterte og engasjerte for å bidra til gode medisinske tjenester utenfor storbyene, fortrinnsvis i primærhelsetjenesten. Noen lurer kanskje på om vi i for stor grad er helsepolitiske aktører. Til det vil jeg presisere at vi er et kunnskapssenter uten egeninteresser. Vi har ingen plass ved noe forhandlingsbord, er ikke på valg, har ingen egne praksiser eller andre vi skal representere.

– Som forskere skal vi være temmelig frie til å velge hva vi jobber med, hvordan vi fortolker og formidler kunnskap. Vi er opptatt av transparens med hensyn til valg av perspektiv, materiale, metode og presentasjon av resultater. Slik kan andre vurdere hvordan de vil vekte våre funn. Det er først når andre engasjerer seg, at det vi gjør får verdi.

– Faren for et senter med rammefinansiering, som vårt, er at vi ikke klarer å være forankret og relevante. Det mener jeg vi er temmelig bevisste på, og vår klare målsetting om å bygge broer mellom praksis, forskning og forvaltning hjelper oss på mange måter med det. Vi er i dialog med mange miljø og blir spurt og korrigert av mange mennesker. Det er skjerpende.

FORSKNINGSLEDER BIRGIT ABELSEN: – Det er i tillegg viktig å få fram et vi er lydhøre for innspill fra både praksisfelt og forvaltning med hensyn til hva de mener det trengs mer kunnskap om. Vi er et lite senter med få ansatte, så det er selvsagt begrenset hva vi kan få gjort. Men vi er effektivt organisert og har ulik faglig kompetanse. Det ser jeg som en ubetinget styrke. De fleste av oss har lang og bred forsknings- og utredningserfaring og store nettverk. Vi jobber godt både som team og på egen hånd.

Hva kan NSDM noe om?

Birgit: – Vi har prioritert tre områder hvor vi har ambisjoner om både å være faglig oppdatert og å bidra med ny kunnskap. Disse er:

  1. Utdanning, rekruttering og stabilisering av helsepersonell i distrikt,

  2. Helsetjenesteutvikling i distrikt med særlig vekt på allmennlegetjenesten og akuttmedisin utenfor sykehus.

  3. Helsereformers virkninger for distriktene og hvordan distriktene kan bidra til som modellskapere for helsereformer.

HELEN: – Vi kan litt om mye; det er litt utypisk for forskere, men helt på linje med fagfeltet internasjonalt. Det preges av generalister. Skal vi bidra til gode helsetjenester utenfor storbyene må vi ha overblikk og se ting i sammenheng, og vi må benytte hele verktøykassen. Akkurat slik kolleger i distriktene må holde seg orientert om mangt og mye og støtte seg på andre med ulik faglig bakgrunn. Samtidig bringer det oss inn i samarbeid med ulike deler av helsetjenesten – fra sentralmakta til helsetjenestene i grisgrendte strøk.

Egentlig begynte det lenge før 2007…

Starten på det som nå heter NSDM var allerede før årtusenskiftet. Utgangspunktet var et ønske om at den tiden legestudentene ved UiT var i kommunehelsetjenesten skulle virke rekrutterende til faget. Professorene Ivar Aaraas og Toralf Hasvold tok initiativ til et prosjekt i 1999 med to såkalte ressurskommuner fra hvert av de tre nordlige fylkene. Samtidig ble et såkornprogram for forskning og fagutvikling etablert, alt med midler fra departementet. Dette lever i beste velgående den dag i dag.

BIRGIT: – Ved overgang til permanent drift fra nyttår 2007 ble Ivar Aaraas tilsatt som leder og Per Baadnes med ansvar for økonomi. Etter hvert kom Svein Steinert (nå fylkeslege i Troms) inn og et fast fagråd i 20-prosentstillinger som besto av leger fra ulike deler av landet: Elisabeth Swensen, Karsten Kehlet, Helge Lund, Eivind Vestbø, Robert Tunestveit og Per Stensland. Sistnevnte og Peder Halvorsen var i en periode forskningsledere.

– I 2014 gjennomgikk senteret en omorganisering med utgangspunkt i en spesifisering av samfunnsoppdraget til denne typen kompetansesenter. Dette resulterte i dagens stab med tre fulltidsansatte fagpersoner/forskere, en administrator og deltidsansatte prosjektmedarbeidere. Fordi forskerressursene i staben har økt kan vi jobbe tettere med dem som får midler fra såkornprogrammet. Det er spennende å bygge nettverk mellom folk i ulike prosjekter. De blir bedre av det, de blir mer synlige og dermed mer nyttige.

Veien fremover

BIRGIT: – Jeg tror vi fortsatt har en vei å gå for å bli et nasjonalt senter, det vil si at vi er nyttige for hele landet. Vi brukes fortsatt mest i Nord-Norge, selv om det blir stadig mer kontakt med andre deler av landet.

HELEN: – Min drøm er at det om ti år er NDSM-forskere i alle landets fylker, plassert i kontorfellesskap med andre typer helseforskere og knyttet sammen i nettverk ved hjelp av gode kommunikasjonsrutiner og -verktøy. Det er en bredding av dagens NSDM-modell der vi forskere har kontorer i Bardu, Alta og Tromsø. Fordi fokusert lesing og skriving er en stor del av hverdagen, går det helt fint. Fremtiden er mer flerfaglig forskning tett på tjenestene.