Artikler

Legevakthåndboken i elektronisk utgave - godt mottatt av allmennleger

Tom Sundar

BOKOMTALE Legevakthåndboken -godt mottatt av allmennleger Legevakthåndboken utgis nå i 4. utgave -og for første gang i elektronisk versjon. I tillegg til den nettbaserte utgaven, vil en applikasjon for smarttelefon foreligge mot slutten av 2012. Både som applikasjon og nettversjon er Lege.vakthåndboken gjort gratis tilgjengelig av Helsebiblioteket, via www.helsebiblioteket.no og www.lvh.no. Målgruppen er leger og annet legevaktper.sonell. Legevakthåndboken er ikke en «lære.bok», men en praktisk håndbok. Tidligere utgaver har også vært i bruk av legestudenter, turnusleger, ambulansepersonell og andre. Disse gruppene bør fremdeles finne Lege.vakthåndboken nyttig. Siden den første utgivelsen i 1993, er Lege.vakthåndboken blitt revidert to ganger-i 1997 og 2005. I 201 r fikk Nasjonalt kompetansesen.ter for legevaktmedisin oppdraget med en ny revisjon tilrettelagt for digitalt medium. Lege og forsker Ingrid H. Johansen og spesialist i allmennmedisin og forsker Jesper Blinkenberg er redaktører av den nye utgaven. Her gir tre allmennleger og en turnuslege sin vurdering av Legevakthåndboken på nett, med utgangspunkt i følgende spørsmål: • Er den nye versjonen en forbedring som er tilpasset sitt formål' • Hva synes du er mest positivt ved innholdet? • H vorclan er funksjonaliteten? • Er det noe du umiddelbart savner? • Vil du anbefale legevakthåndboken til kolleger' LINE BovM, LøTEN LEGESENTER, «Lett å slå opp i» Jeg har ikke brukt den «gamle» versjonen av Legevakthåndboken på mange år, fordi den ikke har vært i nettversjon. Jeg opplever der.for den nyeste versjonen som lett tilgjengelig og brukervennlig. Den er svært oversiktlig og fint inndelt med god «layout». Det gjør at den er enkel å slå opp i og nyttig som et oppslagsverk på legevakt. Den vil jo også bli nyttig utenfor kontoret når den kommer som «app». Jeg synes også at den er så kortfattet og presis som den bør være for at den skal kunne brukes på en travel vakt. Etter en rask gjennomlesning av temaene som er tatt med, er det ingenting jeg savner umiddelbart. Den er absolutt verd å anbefale til kolleger. ANNE LISE FOSSMO (TURNUSLEGE), RENDALEN LEGEKONTOR: «Gleder meg til app'en kommer» Jeg synes Legevakthåndboken ser kjempebra ut. Jeg har aldri brukt selve boken -men bare bladd raskt igjennom den. Jeg synes det er vel.dig positivt at det blir en gratis nettversjon og en app-som blir fritt tilgjengelig, i motsetning til NELs app som koster over 630 kroner. Innholdet i Legevakthåndboken på nett er godt og logisk organisert. Fra forsiden finner man lett det man er ute etter. Og det viktigste kommer først. Spesielt liker jeg siden med listene over anbefalt ut.styr for legevakt. Dette er svært nyttig for oss turnusleger -som ikke har så mye erfaring fra tidligere. Legevakthåndboken vil jeg helt sikkert få bruk for. JØRN KIPPERSUND, VOLDA LEGESENTER: «God på differensialdiagnoser» Jeg har faktisk ikke brukt Legevakthånd.boken på noen år, men i stedet benyttet NEL. Nå har jeg prøvd den nye håndboken -og jeg ser at informasjonen fremstår mer kortfattet og lettere å navigere i, sammenliknet med NEL. Innholdet er kortfattet og direkte. Jeg liker spesielt at listen over differensialdiagnoser inneholder noen stikkord med andre relevan.te ting å tenke på: F.eks. finner man under «hevelse rundt øyet» differensialdiagnosene «Hyperthyreose-nervøsitet, slapphet, palpi.tasjoner, tremor». Jeg synes også sorteringen «Når det haster» -«Symptomer og sykdom.mer» -«Skader» -«Administrativt» er me.get hensiktsmessig. Om funksjonalitet: Jeg er imponert over hvordan man har klassifisert alt innholdet i en oversiktig forside som virkelig inviterer til å klikke seg videre uten frykt for å gå seg vill. Man kan også velge å gå dir.ekte på søk. Mine testsøk ga svært rele. BOKOMTALE Noe av det viktigste med NEL er mulighe.ten for å skrive ut pasientinformasjon. Lege.vakthåndboken er vel ikke tenkt å være noen direkte konkurrent til NEL, men behovet for å kunne gi skriftlig informasjon til pasientene er stort, også på legevakt. Om dette blir en del av innholdet i Legevakthåndboken, vil den bli komplett. Men uten tvil kan jeg anbefale Legevakthåndboken til kolleger. STÅLE SAGABRÅTEN, NES LEGEKONTOR (NESBYEN): «Kvalitetsverk som mangler det lille ekstra» Hvis hver fastlege øker antall sykehusinnleg.gelser med bare en prosent, betyr det om lag 30 prosent flere sykehusinnleggelser på lands.basis. Det er derfor avgjørende at legevaktle.gen har gode referanseverk å støtte seg på, for best mulig håndtering av problemstillinger han eller hun møter på vakt. Legevakthånd.boken har siden første utgave vært et av de mest sentrale referanseverkene når en ønsker kjappe, men grundige råd med utgangspunkt i kliniske problemstillinger på vakt eller på allmennlegekontoret. Boken har, sammen med NEL, utgjort en slags rettesnor for god allmennmedisinsk praksis. Når fjerde utgave av håndboken nå gjøres tilgjengelig på nett og etter hvert som en «app», vil den trolig i enda større grad bli konsultert. Da stilles det enda større krav til at de faglige råd er i tråd med det en regner som god allmennmedisin. Ingrid H. Johansen og Jesper Blinkenberg -som har tatt over stafettpinnen som nye re.daktører etter grunnleggerne Cecilie Arentz.Hansen og Kåre D. Moen -har fått en formi.dabel oppgave, men løser utfordringen på en god måte. Undertegnede synes likevel redak.tørene med hensyn til «normen» som boken vil bidra til å danne blant legevaktlegene, på fagets vegne burde ha lagt opp til en enda mer ambisiøs standard hva gjelder utredning og behandling. Det finnes mange kompetente legevaktleger som er vant til å gjøre en solid innsats i utredning og be.handling før pasienten eventuelt sendes videre til sykehus. Disse fortjener derfor et godt refe.ranseverk å støtte seg på. Etter samhandlingsreformens ikrafttre.den, vil det bli stilt krav om at enda flere pro.blemstillinger løses på laveste effektive om.sorgsnivå. Under mange av tiltakene synes jeg «innleggelse» kommer opp litt for raskt, i alle fall fra et distriktsmedisinsk ståsted: Når avstanden til sykehus er lang, må legevaktle.gen gjøre mer før innleggelse i sykehus -hvis ikke lokal sykestue eller øyeblikkelig hjelp.senger i kommunal regi er et alternativ. Lege.vaktlegen vil da trenge råd om tiltak og be.handling. Tiltak utover en minstestandard kunne gjerne ha blitt rubrisert som «avansert behandling» for å markere at dette er be.handling som krever mer erfaring og tettere overvåkning av pasientene. Ambisjonsnivåene for diagnostikk og be.handling er noe varierende for de ulike tilstan.dene. Omtalen av akutt koronarsyndrom er i så måte solid -gjennom beskrivelsen av mer avansert behandling, inkludert prehospital trombolyse -men hopper over rutinen om at så å si alle disse pasientene skal ha klopidogrel (Plavix) før innleggelse. Huskeregelen «MO.NA-P» (Morfin -Oksygen -Nitroglycerin -Acetylsalisylsyre og Plavix) for hjerteinfarkt.behandling, kunne med hell vært gjengitt. Under omtalen av supraventrikulære takykar.dier omtales ikke medikamentell behandling med f. eks. Verapamil (Isoptin), slik som i tidli.gere utgaver. Det er noe som vil bli savnet av oss som praktiserer langt fra sykehus. Også kapittelet om atrieflimmer er litt «tynt» fordi det ikke omtaler f.eks. de mye brukte CHADS2.kriteriene for valg av antikoagulasjon. Symptomkapitelene er greie å ha, siden det er slik tilstandene ofte møter oss. At f. eks. septisk sjokk er utelatt som en mulig årsak til akutt dyspne, er muligens bare pirk, men vik. rmo. TCI\[ ,\i,l) K[\, .JKL,f./,. TILLAT[l)[ p CITT PA ALL[ f'ASl[\T[.J[ tigere er det at legevaktlegen minnes om at mortaliteten øker med sju prosent for hver time som går før intravenøs antibiotikabe.handling iverksettes ved septisk sjokk. Slik behandling skal derfor startes etter at blod er sikret til dyrkning og når reiseveien er mer enn. time. Såpass blir det krevd av oss, og da må Legevakthåndboken gi litt mer konkrete råd om type antibiotika og doser. På enkelte punkter er behandlingsrådene fra forrige ut.gave tatt bort uten nærmere forklaring, f.eks. har en tatt bort rådet om å gi HZ-blokker i tillegg til Hl-blokker ved anafylaktisk sjokk (begge medikamenter har svak dokumenta.sjon, adrenalin er det sentrale). Under omtalen av bruddskader, synes for.fatterne å ha glemt at røntgenutstyr ikke er uvanlig på allmennlegekontor i mer grisgrend.te strøk eller i kommuner med høy frekvens av bruddskader (skisteder). Typiske distale radi.usfrakturer blir da både diagnostisert med røntgen og primærbehandlet med reponering og anleggelse av gipslaske på legevakt. Når vi først er inne på radiologi: Stadig flere allmenn.leger skaffer seg kompetanse i bruk av ultra.lyd. Derfor savner jeg en omtale av bruk av ultralyd i diagnostikk på allmennlegekontoret, ved tilstander der dette kan være aktuelt. Den elektroniske versjonen av Legevakt.håndboken er brukervennlig og god. Inncle.lingen i hovedkapitler er logisk og en kan raskt komme seg tilbake til start ved å trykke på «forsiden»-knappen. Det er lett å søke i fritekst. Med den store utbredelsen av smart.telefoner i Norge, vil jeg tro den kommende app' en vil bli lastet ned i et stort antall av både unge og erfarne kolleger som ønsker å få med seg Legevakthåndboken i lomma-papirver.sjonen får ikke engang plass i de største jak.kelommene. Mulighetene for bruk av hyper.tekstoppslag kunne vært utnyttet i enda større grad, men det kan komme i neste oppdate.ring på nett. Legevakthåndboken anbefales! Tom Sundar RED. ANM.: Utpostens redaktør Jesper Blinkenberg har en sentral ralle i arbeidet med Legevakthåndbaken. Utpostens redaksjon anser imidlertid at disse kryssende interesser ikke er til hinder for en utførlig omtale av Legevakthåndboken, do håndboken hor relvons for olle allmennleger som deltar i legevakt. UTPOSTEN 6 • 2012

Denne artikkelen finnes kun som PDF

Last ned pdf