Artikler

Telefonråd og beslutningsstøtte

Elisabeth Holm Hansen

Telefonråd og beslutningsstøtte Telefonråd og beslutningsstøtte . ELISABETH HOLM HANSEN PhD og forsker, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse, Uni Research. Førsteamanuensis v/Haroldsplass Diakonale Høgskole Henvendelser fra pasienter til legevakt og fastlegekontor skjer oftest per telefon, enten det gjelder problemstillinger som haster, eller noe som kan vente. Sykepleier eller helsesekretær vurderer disse henvendelsene, også hastegrad. Det er av stor betydning at denne vurderingen og de råd som blir gitt holder god kvalitet. Telefonråd er et beslutningsstøtteverktøy som bidrar til dette. Det er nå gratis og kan lastes ned fra www.helsebiblioteket.no. Legevaktsykepleiere representerer stabilitet Sykepleiere på legevakt og i legevaktsentral har som oppgave å kartlegge pasientens situa.sjon, vurdere, prioritere og iverksette tiltak etter hastegrad. Slike tiltak kan være å henvi.se til legekonsultasjon eller sykebesøk. Syke.pleiere på legevaktsentral gir i varierende grad medisinske råd, og om lag 24 prosent av alle henvendelsene til legevakt håndteres av sykepleier uten kontakt med lege (1). Data fra studier som Nasjonalt kompetan.sesenter for legevaktmedisin (Nklm) har gjen.nomført gjennom flere år viser at ca 75 prosent av alle henvendelser til legevaktsentralene er såkalte grønne hastegrader, det vil si at de ikke haster, mens 23 prosent er gule og henvendel.ser som haster. Kun to prosent av alle henven.delsene er såkalte akutte, livstruende tilstander som betegnes som røde hastegrader (2). Sykepleiere håndterer stor bredde i kon.taktårsaker og ofte komplekse pasientsituasjo.ner, i telefon og i mottak på norske legevakter. Det er derfor viktig med høy faglig kompe.tanse og gode beslutningsstøtteverktøy for å sikre en god kvalitet på tjenesten. Sykepleiere utgjør den største personalgruppa på norske legevakter, og ved at de er fast ansatt i kom.munen eller i helseforetak representerer de sta- ,_ =.lqll'dilat .,.,........,,. ilM'i'f, ......-. _.,_, !IIMililiM•IIIRWi1 ,i W,,MfJO"'!MN-. ro.---_,.._ li.• """"" -·. 1ft 1. ,_ . -. .._. Telefonråd ...._ . --.... ----. ..,.....,.,__ -li<-·. -_,,,.i,,,..,. 11...'1· - bilitet og kontinuitet ved legevakten. Derimot varierer sykepleiers kompetanse og erfaring i og mellom legevaktene, og opplæringen oppgis å være fra noen timer til flere uker (3). Helsesekretærene tar beslutninger Også ved legekontorer håndteres det mange pasienthenvendelser per dag. Selv om mange pasienter er kjent for personalet, skal hver en.kelt henvendelse vurderes til legetime i tillegg til at øyeblikkelig hjelp skal prioriteres. Det gis råd i varierende grad, og behov for bes! ut.ningsstøtte er viktig både i kontakt med pasi.entene direkte og ved opplæring. At pasienter blir vurdert og prioritert på en ensartet måte i flere ledd styrker kvaliteten og pasientenes sikkerhet. Legevakt og fastlege.kontor forholder seg til de samme pasientene, og hvordan disse blir håndtert har betydning for både tillit og forutsigbarheten til tjeneste.ne. Et felles beslutningsstøtteverktøy vil kun.ne bidra til en tryggere og enklere samhand.ling mellom legevakt og legekontor. Større utfordringer i vente Legevaktene og fastlegekontorene står foran store utfordringer i tiden som kommer. Sam.hancllingsreformen betyr flere oppgaver for kommunen og sykere pasienter i sykehjem og i hjemmene. Legevaktene planlegger obser.vasjonssenger, og akuttplasser i sykehjem er allerede på plass flere steder. Flere og sykere pasienter i kommunen gir økt aktivitet i lege.vaktsentralene og ved fastlegekontorene, noe som igjen krever høyere kompetanse og gode beslutningsstøtteverktøy når pasientene skal prioriteres. Et felles nasjonalt legevaktnum.mer, 116 117, er planlagt innført inneværende år. Det blir både gratis å ringe og lettere å huske, og kan bidra til et økt press på sentra.lene. Det er rimelig å tenke seg at flere som før har ringt AMK-sentralene av den grunn nå kanskje ringer legevaktene i stedet (4). Et mål må være at pasienter som kontakter legevakten og legekontorene skal få en best mulig førstevurdering og prioritering, og cia er det viktig med beslutningsstøtte som bidrar til dette. Gode støttesystemer kan hjelpe syke.pleieren og annet helsepersonell til å gi en li.kere og mer riktig vurdering og rådgivning både i og mellom sentralene. I forslag til na.sjonal Handlingsplan for legevakt som ble utarbeidet ved Nklm, foreslås det at legevakt.sentralen bør ha et elektronisk beslutnings.støtte-og rådgivingsverktøy som bygger på oppdatert medisinsk kunnskap, og som er til.passet norsk medisinsk tradisjon og allmenn.medisinsk epidemiologi. UTPOSTEN 6 • 2012 Norsk indeks for medisinsk nødhjelp har vært brukt i AMK-sentraler siden tidlig på 90-tallet, mens Medarbeiderråd primært har vært benyttet ved legevakter og lege.kontorer i varierende grad. Hvo er Telefonråd? Telefonråd er et elektronisk oppslagsverk for legekontorer og legevakter og som redegjør for håndtering av den første kontakten i luka eller på telefon med pasienten. Telefonråd ut.gis i samarbeid mellom Lærdals fond for akuttmedisin og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Telefonråd består av to oppslagsverk som tidligere er gitt ut hver for seg. Det ene er «Norsk indeks for medisinsk nødhjelp» (Den norske legeforening/Lærdal foundation) som skal dekke tidskritiske hen.vendelser, og det andre er «Medarbeiderråd for legevakter og allmennlegekontorer» som dekker rådgivning ved generelle allmenn.medisinske problemstillinger. I Telefonråd er de to oppslagsverkene knyttet sammen gjen.nom krysshenvisninger til aktuelle kapitler og vil dermed være komplementære. Indeks inneholder standardiserte utsagn innenfor rød, grønn og gul hastegrad for am.bulanse-rekvirering og førstehjelp. Det er et kriteriebasert responsverktøy med algoritmer ved håndtering av livstruende tilstander. I til.legg beskriver Indeks ansvar og roller for ulike aktører (legevakt, lege i vakt og AMK.sentral). Utgangspunkt er kontaktårsaker med konsensusbasert kriterier. Den andre boka i Telefonråd er Medarbei.derråd som er et elektronisk beslutningsstøt.teverktøy for de vanligste kontaktårsakene i legevakt og på allmennlegekontorer. Det er et rådgivningsverktøy ved henvendelser av ikke.akutte tilstander og et opplæringsverktøy for nye sykepleiere/medarbeidere. Det er tenkt å være et grunnlag for faglige diskusjoner og refleksjoner der utgangspunkt er kontaktår.saker og symptomer. Det er utarbeidet erfa.rings-og konsensusbaserte råd med doku.mentert styrke på rådene. Medarbeiderråd er et grasrotprosjekt fra 1989 ved Skien legevakt. Mange avgjørelser og høyt tempo med risiko for feilvurderinger, varierende kompetanse og ønske om kvali.tetsforbedring var motivasjonen for utviklin.gen av verktøyet. Fra og med februar 2012 ble det redaksjo.nelle ansvaret for Telefonråd flyttet fra Na.sjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten til Nasjonalt kompetansesenter for legevaktme.disin. Bruk Telefonråd Beslutningsstøtteverktøyet er ment å være faglig tilpasset legevakter og allmennlegekon.torer, og det skal være så raskt å bruke at en kan slå opp mens pasientene står i luka eller er på telefonen. Videre skal det kunne brukes på alle typer hendelser, fra allmenne problemstil.linger, til akutte tilfeller der rask og riktig re.spons er avgjørende. Men den viktigste bru.ken er likevel i forbindelse med opplæring og faglig oppdatering. Brukes programmet i dis.kusjon og refleksjon rundt aktuelle problem.stillinger, kan det være et godt hjelpemiddel i løpende oppfølging og kompetanseheving. Telefonråd skal kunne gi grunnlag for for.mell delegering av ansvar fra lege til medar.beider i ulike tilfeller av rådgiving, og kan også fungere som et hjelpemiddel for opplæ.ring av nyansatte med hensyn til prosedyrer og rutiner for rådgivning og utspørring av pasienter. Telefonråd er ikke et dokumenta.sjonsverktøy for loggføring av tiltak eller råd på pasientnivå. Selv om bruken av Telefon.råd genererer en loggfil som kan vise når og hvor det er foretatt oppslag, kan dette ikke foreløpig knyttes til journalprogrammet og den enkelte pasient. Artiklene er utarbeidet med tanke på rask tilgang til den viktigste og mest relevante in.formasjonen for rådgivningssituasjoner ved legevakt og fastlegekontor. Alle mulige røde hastegrader i Medarbeiderråd er lenket til In.deks og alle grønne hastegrader er lenket til Medarbeiderråd. Det faglige innholdet er sjekket mot aner.kjente kilder, særlig Norsk Elektronisk Lege.håndbok, Legevakthåndboken og Best Prac.tice. Denne utgaven av Telefonråd er sist oppdatert i 20 r r og har med de siste endringe.ne fra Indeks. Beslutningsstøtteverktøyet er tilgjengelig fra Helsebiblioteket til gratis ned.lastning,www.helsebiblioteket.no. For at Te-lefonråd skal være mest mulig funksjonelt og relevant for brukerne er det ønskelig med til.bakemeldinger på artikler og forslag til temaer som er ønskelige å ha med. Henvendelser som gjelder faglig innhold kan rettes til redaktøren. Bedre og likere vurderinger Hovedmålet med Telefonråd er bedre og li.kere vurderinger og prioriteringer i både le.gevakt og legekontorer. Dette bør i praksis bety at de som er syke får hjelp til rett tid på rett plass. Pasientene får hjelp til egenomsorg og mestring av enkle plager. Riktige priorite.ringer og god formidling av faglige råd vil kunne gi pasientene trygghet og tillit til tje.nestene. REFERANSER I. Hansen EH, Zakariassen E, Hunskaar S. Sentinel rnonitoring of activity of out-of-hours services in Norway in 2007: an observational study. BMC Health Serv Res. 2009; 9: 123 2. Eikeland 0-J, Hansen EH, Tønsaker S, Hunskår S. Vakttårnprosjektet. Epidemiologiske data frå le.gevakt. Samlerapport for 2011. Rapport nr. 4/2012. Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevakt.medisin, Uni Helse, Uni Research 2012. 3. Morken T, Hansen EH, Hunskår S. Legevaktorga.nisering i Norge. Rapport fra Nasjonalt legevaktre.gister 2009. Rapport nr. 8/2009. Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni helse, Uni Research 2009. 4. http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kampan.jer/sa m hand I ing/om-sa m handl i ngsreformen/sa m.handlingsreformen-i-kortversjon.htrnl? id. 65013 7 (04.09.2012) elisabeth.holm-hansen@uni.no UTPOSTEN 6 • 2012

Denne artikkelen finnes kun som PDF

Last ned pdf