Artikler

Kavalkade fra Utpostens tidlige år

Kavalkade fra Utpostens tidlige år Kavalkade fra Utpostens tidlige år I dette nummeret tørker vi støvet av gamle artikler fra 1970-årene, den gang Utposten kjempet med nebb og klør for å styrke primærhelsetjenesten og distriktsmedisinen. Bladet ble lansert i 1972 som et kontaktblad for distriktsleger, men utviklet seg raskt til å bli et frittalende forum for helsepolitikk så vel som et primærmedisinsk fagblad. Redaktørene utfordret makt og myndighet og gjorde bladet til en pådriver for å styrke allmennmedisin og samfunnsmedisinen som fag og spesialitet. Sist, men ikke minst: Utposten målbar et klart budskap om at det var på høy tid å bedre arbeidsforholdene for leger i distrikt. Bladets formidlingsform var direkte, til tider noe røff -men bitende ironi ble elegant balansert med humoristiske, underfundige og latterfremkallende tekster. I en lederartikkel fra 1977 (bla videre for å lese), oppsummerer Harald Siem og Per Wium sin redaksjonelle «policy» slik: Som kommunikasjonsorgan kan man ikke ta sikte på finpussede artikler, og vente med åta opp emner til en fremherskende enighet har etablert seg. Redaktørene har derfor sett på det som et garantistempel at mye av det som har vært bragt frem i spaltene har vært kontrover.sielt. På de neste sidene gir vi deg en nostalgisk kavalkade med innlegg og artikler fra de første Utposten-årene. God lesing! UTPOSTENS KAVALKADE UTPOSTEN Et møte med Redaksjon: fylkeslegene og heise-d i rektoratet ttDen Herren giver et embede, den give Han også forstand. tt Innen det offentlige helse -vesen har det synes aksep -tert at den som får en dist.riktslegestilling, han har også de nødvendige kvalifi -kasjoner for stillingen. Noe av oppgaven til UTPOSTEN, er å vise at så ikke er tilfel.le, og å arbeide for lettere å kunne hente vann fra kil -dene når det har vanskelig for å gro i grasrota. Til dels er det vel kildenes for,.. valtere som bør ha plikt til å vanne når så synes påkre .vet. Dette ønsket lå også bak vår bønn til den nye helsedirek.tør i tidligere nummer av UTPOSTEN. Det er derfor med glede vi nå kan berette at to av UT -POSTEN's redaktører ble inn.kalt til hoffet, til et møte med helsedirektøren og fyl -keslegene. Vi ble dus med helsedirektøren og de andre adelige. Ved siden av å treffe fylkessosionomene, fikk vi se fylkeshelsesøst -rene i bukett, vi fikk se fylkespsykiatrene i øynene, og vi fikk se Helsedirekto -ratets underskrivende in per,.. sona. Vi fikk også fravris -tet helsedirektøren en løve.historie som er gjengitt på et annet sted i ·dette nummet På programmet stod en disku.sjon om samarbeidet mellom den lokale helsetjeneste, fylkeslegekontoret og Helse.direktoratet. Innledere var fylkeslege Tor Heide, dist -riktslegene Per Wium og Ha -rald Siem. Generelt ble det pekt på at det offentlige helsevesen må oppfatte seg som en enhet. Det er sterkt ønskelig at både Helsedirektoratet og fylkeslegekontoret ikke en -sidig arbeider som et for -valtningsorgan for de for -skjellige lover innen helse.vesenet, men også som et serviceorgan for den lokale helsetjeneste når det var behov for faglig støtte og råd i det perifere arbeidet. I motsetning til statssekre. tær Høybråtens utsagn om at man burde kunne nedlegge Helsedirektoratet, fremholdt vi sterkt ønskeligheten av at Helsedirektoratet blir styrket på en måte som gjør dem bedre i stand til å bli rådgivende, og lettere kan distribuere aktuell infor - masj on. Det ble svart at Helsedirek.toratet arbeider med å utgi Meddelelsesbladet hyppigere enn hittil er tilfelle. Det var enighet om at målet som er best mulig og mest mulig likeverdig helsetjeneste i hele landet, best kan nås ved en toveiskommunikasjon mellom Helsedirektoratet, fylkeslegene og distriktsle.gene. Ønskeligheten ved mø -ter på fylkesplan mellom fylkeslegekontor og den lo.kale helsetjeneste ble un -derstreket. Det ble påpekt at man her ikke nødvendigvis krever noe imponerende fag lig program, det viktigste er kommunikasjonen som vil foregå på et slikt møte. Det er en oppgave å røke ut flest mulig distriktsleger til å delta på slike møter. Det ble også understreket at det er nødvendig for fylkes.legen å føle ansvar for ny.tilsatte distriktsleger,spe.sielt de som tidligere ikke har arbeidet som distrikts -lege. Disse burde aktivt oppsøkes av fylkeslegene. Det ble opplyst at tt kokebokatt Harald Siem Per Wium Tore Rud Adresse: 6420 Aukra Tlf. Aukra 17 Postgiro: 34 78 23 Abonnement: kr. 50 pr. år Studenter, kr. 25 pr. år Utkommer med ca. 8 nr. pr. år Trykk, ST-TRYKK A.s/Orkla-Trykk A.s, 7300 Orkanger sømmelig utveksling av argu -menter. Fra benkene hørte vi til og med noen som mente at innlederne ikke hatt vært provoserende nok, men på den annen side fikk man inntrykk av at alle som hadde innlegg var like klar over at svikt og svakheter foreligger i alle ledd. Vi er takknemlige for å ha vært med på en slik diskusjon, og håper den har gjort deltagerne mer sensi -tivefor samarbeidsproblema -tikk. Per Wium og Harald Siem. 'rr _,,,• , en praktisk veileder for distriktsleger;som har lig .get i Helsedirektoratet noen år, nå snart vil bli trykket i ajourført stand og distri.buert. På tross av noen knehøner som ble satt av Per Wium og en -kelte kanskje forsiktig inn -pakkede skrekkhistorier fra svikt i samarbeidet, fikk mø.tet en rolig karakter med . UTPOSTEN 6 • 2012 UTPOSTENS KAVALKADE de lys, 09 det. 'lar ikke noe problem i utsty.e den med blått gle.sst. . et vill. heller iklrn by p. noen vans.elighe.tec 1 en fart l plassere den i egnet holde. på bi1taket, evt. i .for-bindelse med ski - stativ" Fylkeslegene bi!!!r ta opp aa. . ken med Veidirektoratet.Fyl.ke5legene bør undersøke blant legene hvem .om mener de har behov for va:rsle utrylrn1ngskjøi;;J.ng. Tille.tel.se til A bruke en slik lampe kunne kanskje gis a.v de r-es.pekt· ve myndigheter tter;anbefaling fra .ylkeslegen. Misbruk kan til en viss grad forhindres. ved at vi melder Jeg henvi:.;ei; til tnitt brev til fylkeslegen av 18.8. 72 foreløbig l.Jbesvij.:r;ett. I UTPOSTEN net. 7 -1972 lensL11a.rmen ta.r til, nåe-jeg har sirenert, uten A det he e kj0rt i ·fort;;iste la ;Jet = jeg ha. vel til ,og med plikt til si!ivo9nenes distrB:tslc90 Leif Tormod ane noe om hvordan H;msen opp samme sale Er det ikke 111ulig fol" fylke legene J. t,å omgjort bestein rnelscne for bruk av varsel .en. foregåt' i landdistrikt.ene,. Det landsens d.t. Undei:'" hu1:-tigkjø;r;in .r;. JO er:i po·tensiell tr.iL l!.k:JC.f.ic-e !både er vi pl:"ofane leger som må yte førstehjel-v.1. p.en, ikke aJ!lbula.nsltpersoncl-. - - far Enhver og for jo seg E:n b .1.nkl!nde &1dr-e- et sel'II'.oss . , selv nærmest. rene h&r jo sitt hvite kors almindelige folk en gang p' svart b nn, kan ieger fi greie ?å å ringe etter amb.. noe lignende? Vi kj0rer jo lanse ellet' sy.evogn, det ganske almindelige biler, og hender slett "kke så skjelt_ de fl.ei.te a,v oss har sett de.n vi til v,år overra.sJcelSe såpass mange skadede og så -.får vite at personell som pas:s mange (;\repte på. eller har vogn med lovlig bU.tt ved v.!irl! veier at: vi til blinklys ikk& er varslect. '!'a. d glig kj 0.i;;ei:-"pentMen ba.re ulyti:ken på selve julaf-'' utcyleningsla.rnpe vil etter min .ening .ke sik.erheten fordi andre trafik.anter vil forstå vi t;r;eng':l'rtå komme . for;t ft"em at vll. Lkke er rA. kjørersvin. Gl0er Ha.lVOl:"Sen ,. en mer enn fa.t. vei og f@re p sienten n.d fra. n stol og tillater. Far mitt vtadkom -necl på gulvet for å f.l sjokke rnende har: dette sk;jedd fire virkningene litt minsket. 9.in9er sotMl lreo -·12. Om Dernest måtte jeg i !tll hast igjen og om igjen h&r jeg k:onstantel:'e alvorlige intr -.. erfart hvordan andre tra i. abclorn:nelle 5k.der. S. mltte ka."lter som kjenner meg og jeg få rekvirert .!rnbUlllnsen min bil, omg.ende gir plai:ss som kom ettei:; vel en ri alv ti. n .c jeg kjører fort. Har me, Først i ventetiden før jeg ti 1f . 1 di9 'lis leger r at!kk ambulansen kom, f 1 kl jeg U d på megt. gir også. andre nok-tLl bl:mt annet A veritfisere sjokkdiagnosen -!blodtrykket V!tt" 70/50, s!i fikk jeg tid trakter meg som en fordømt til å vurdere nøyere h'fa rAlCJ>2!ret-, de holder 80 km/ slags .abd:omin-'lSkade:: pasien- t me og vil abso utt ikke ten hadde. Pasienton va.t så slippe forbi "d(l!'n tussølacli " d.irligi a,t Jeg fulgte med id,en a.v &n dlkj!i,'l,rer SOJD !'(01?1-ambu-1tnsen, 09 det tolc neste,n me.r l:l&k:f'ra medl it'I:. s.trre nalva."lne11 time frl!I. jeg fi'lck fart.· Vei ene 1 Rlridal i.r.n-telefonvarslet før pas i enten hy.r de f øste stedene ikke var på. sykehuset. Ulykl .e•n en,gan9 ti.• . l .j i.i,re 80 km/ sil:j dde rn.id'I: :I. verste tu.n1;,;. time -fore ebig. Enda verr@ l eri julaften. Veiene va.. er de i. om kj .rer med e a.t. ".! nif . t g la.t t , og (let 11ad.de k /ti e,, enl;c:@l te g a."lge1: la..,. vært ti 1 stor l'!I j •elp om iHI so:rr.mure, og som plutselig b inkl11,mpe kurmo va.:r:sle ut . ,iøker f&?."ten når de :tlli.r inn-cykn_ngsJr;j.r1ng. I dett. hent t. Akk'IJr.!.t ::lette skjed.-tilfellet var det 'fiktigerede ved en ulylclce da jeg måt-for meg ! komme• fort fre.m die å kj.re enn 20 krn jeg hadde x 26 km &n.bulansen m!t'i:1!! .de 2 sc:m va,r blitt: p!kjøt""t med kraniefra.ctu. og blott.t du-kjøre. ra. intern a.t. Jeg har vært innom et elek.I de aller fleste t lfeller t;r;oteknisla:: firma i Lev&nger utover i di:.;triktene er }o som tilbyr en liten b!l.tteri.legøn hos den syke eller d;r;evet lamp som er meget skadede lenge f.r å!mbultanse fiks. Den gav skarpt blinkeR- UTPOSTENS KAVALKADE Bengt Las e bimd: Blinkende, blått var,s,ellys I den senere tid er det kom.met til offentlighet referat av brev fra distriktsleger til Vegdirektoratet orn mo:n .ter.ng av blltt varsellys plSin bil!Cunde. utrykning til særs dlrlige pasienter.Dist.rik·ts egene i Ga111vik og Ni t.teda.l kan vis& til L':Ll.dfas.te etsempler på at de .unne hatt nytt av dette var.s .lin9snjelpemiddel. Myndighe.tenes innstilling til søkna.dene er klart negative. Dad.et swsidi t:"t ble søl t. omgult varsellys, var holdnin.gen den samme. Dette er .sær.deles beklagelig og det burde være en oppgave for oss Ata denne .aken opp med mynd"ghetene på bred basis. I S0r=Aurdal legedistrD;t,Oppland hvom:-jeg selv hol -der til innførte jeg ord -ningen i.ied blått varsellys på vakthavende leges bil foc vel et ,.r sid.n.• Dette gjor. de jeg,vel vitende ornat det va. ulov.ig i følge vegtra ..i.kloven!C. fordi Jeg ved egen erfaring har sett hva. det kan ha å bety i en kri tisk situasjon. Gje.nom det.te distlkt løper t 68 som er sVært trafikkert i ferieti .den i helgene, og ellersspesielt ved høytidene menog!lå til daglig. Jeg har g&i.ger vært utsatt for "ka.plc:jørJ.n.g"' ili:er 1yab1.!.n.l-::ing :f,I;" li :f Ot"b ik j ør; ende :fra forbikjø.te m@dtr8fikk:,emter n..r jeg na:r hatt grunn til!C;!, komme fortere frem enn den øvrige ferdsel for A hjelpe en pasient. Et.ter en stl.ltldS opp agret i&ri tas jon over da-tl:e. inonte--.te jeg blålys. .tter det har utryk. ngskj.r1ng g&tt 50 en lek 1 forhold ·t.il tidli -gere!C, VegcUrelctoratet angir a.'I: lo.ven ikke .pner mulighet for pr• vate til å ha b ått va. .s l'lys mo:nt rt. Loven er ty- d@liQvis ikke lik. for aille :!. dette land.Loven .ier a.t det kun kan montere:., p,å politi!C= ets hi ler, &mbtHanser ogbrannbiler. Som pol:!. ti ets biler er definert de biler staten eier og som er regi -strert p! et politik&nirner.Fiva, da med lensmannsetaten!C? Jo, lensmimnen har le.unne be.J.:i;e .e at han ikke hadde lov t11 5 benytte blålys, menhan gjG. det. Slik er det o.er det ganske land. Vegdi.rektoratet har selektiv. :skylapper. Et annet forhold. Hvam somhelst kan gA og kjøpe en am.bula,nseb · 1 og få den 1.1t!ltyrt med sA mange blilrunper og si.ener han bare vil. Hankan bruke den t11 h noletu .i;ei:-hvis han vil!C. Vi. kan 09.s& kj.pe ambulansebil tibruk ved utt:"ykning i pr!tksi B.rde man ikke da. helle.r bruke l.tt fornuft og vurde.re dette problem!C? Vegdirektoratet .ar redd konsekvens@n@. Det .an daikke \l';lllre noe prcoblem. [) flest. d.istrikl:er i landet i dag ha. en ordnet prim111.rvakt pl ett rrniddag og k.ve1d ihvert f.ll. Det skulle altslikke v-ære nødvendig med ener enn ett blålys til hV!!!rtdistrikt, ikke det engang, for: pA d stedet" dar del:: et'lege-!lmbulan:seord.ning, fallerb ho. t naturlig bot"t. J@gv.1 tro at de leger som 9it.tet" ute i pi;imæ tjenes te ei:slpass ansva..€ulle at deburde kl.l1lne få lov A .drnini.atrere bru.en av blAlarn.p p& like linje med. .ula.n:.iefø ..rer som kun tr. enger fø.r,er . .ort for bil fo.r å bruke lampen, Det lrnnne settes opp .la.re retningslinj .r fo.rbruken av lampen, 09 det i.,.mne appeleres til l:a:"u"Ke•rne om . hI'."UkE! den rned fo!'nuft, så vil le ikke d tte re•preseA.tere noen ..-are. Politiov-er = Itlet j e·n. ten v d dti t lok&l a oo.li ti l!;.air ei; , ( Ves toppland ),har uttalt pl et m0te am .!:mb -limsetjeneste at ha.n i.keJcunne se noe rnotiu-gument mot b.u.en av lampen fo.r prim..r. vaktleger som e. :.terkt nok ti & hindre bruken. At Vegdi.ektoratet .v-slo s0kn.aden om b.uk .v gult ly. skal man vel bare være takk.nemlige fo.r denne l!Campen :.rille ikke p. 1&ngt n.r 'ha den sænm effekt trot" j i!'g.Det finnes m&nge tr&fi.lci!ln -ter som positivt ser lampen,men .om al1i}r;evel ignorerecden .. En gul lampe ville lett kunne forveiesles med utidige vegvesen/ j o.rdib.ruks/tcl.verks /lysve.ks/osv.-kjøretøyer.Det er vi ikke interessert Misfo.stå rn 9 ikke, jeg me -ner ikke at vi skal markere at her kommer dokter;n, ·menjeg mener lllmpen som et al.vorlig hjelpe.middel fo" å.kunne korn..e en nødlidende hu!'tigst mulig til hjelp n.r det er skikke1i9 indikasj!Con for d@t. En tanke mM kan lel!;e med,ec den at d t te.unne bygges fer.dige unit:. på. sk.istativlil : -nende holdere, med b ålys,sirene!C. radiotelefonant-enne og sldl t som mat"ket"ei;-at det er legeutrykning. koplet til bilens sigarett-tenner. Detville kunne være et aktivum for vaiet.ordningene i fA @nsl·k unit, da kunne man 5ik..e seg at va.thavende lege kunne nås på mobi telefon.ogat han hadde muligheten roe ! markere se9 nå. det var behov for hurti9 kj,;iiring.,Den ville p. grunn av sin enkleti kopling til el. sy·.te:mct i bilen lett Kunne skirtes frabil til bil etter so v&!k:ten gikk pi! turnus!C. Det kunne Vilflre artig & h0re kollegers ta.nk:er orn di.sse prob lerne :t • Her k0C'lll'l'l.e r v l ·til:! b.ruk& v&rt bU.ly5 til vib11 c nek. t. Fjerne det g·øcvL vel førsc nåe den norske ensma.nnseta.t og private bra."'1.nsjefbi.ler blii; :tem; t !or bl!lys. B&gn, 10.januar 1973. Bengt Lasse Lund, Dis er 11.;t si e-ge. Dr Torleiv Robberstad sknver latterv bå.skyss hos leger som virker ved fjon ekkende ogunderfundig om behovet for k UTPOSTENS KAVALKADE tl og ysn . .hvH· n presenterer et utvalg av fartøy .rdan man går frem for å skafferntkkc som kan egne segt1 iorma e til veie finansieringen. Korlei-:. ein unn pengar ti kj.p&t, Lån. Detaljari Veit ik;l-.je. rnen spzr ko:m.."'llun. n.Mo. BRUK FOR derno utlca.ntkomtrl.l, H__ A_ R_D_ u_ _·· SKYSSBÅT? .munna.r er u.leg flinke Hl A l,eite fram - Etter ail t f'0i-lang tid er blten kontr-ahert, du er lei a.. å kcangle med k0rnmunen og flyttar bort, og ettermannen din får innvie nybåten. Då Tilna le tider har folk fer.alts mele-.rm Til alle tid r har b tskyss men -no før. me- dast langs kysten vin. Men dersom d. går la:ngt nok kjem du til dn fjord som .r for lang til å gå rundt. for djup til A v!l.sse gjennom ogfm: kald til å sømje over.Ogdei fleste distriktslegar i nin,;i a.v kilornet rpris for Dette skAl (sj0ivDette er ikkje alle of- biten. su nokre av v.\r-Q' kolleger- s.jerna: slåst framleis om båtskyssen "Søknad om samtyll:ke _ til bruk a.v egen sbørre mo _ kys dist.ikt hat" or eng.t funne ut at det alltid bur re båtskyss lyt du fyrst fåei:nkvan på andre sida av al.ein høv.le91 offentleg im,le fjordar. med P._ tanlcen · -•dersom dun . din men kommunens skyssbåt.·tiill. Der ec-mange rubrikk:Ar, så som løn til båtfønti:, til ten SJ 211.v. 11 saml: til Men kva side av fjoE:de•n folk .sA fint'l dei no iour pli 1 .seg- kull, petroleum o,g Du @r heilt avhengig av t.re--fett" 111en ikkje til av:sk.i;i. skotelegrafen for !i. finne E9 har ste!':k mistankenin9. i.tj i å dy med r signa.sjon, Dei vil gjerne spørja a.nn n fram til bes!:@ bittyp..,. fYl-orn at de-tte-skj cr.rn'!t blei 11,:es n fødd or ca.90 år sidann. ·aqfolK til råds orn utve9, enten fagmannen .ed;i.sinmannn, dåno er eg kan tl'.'IJ eg qj deg ., eit vin!-. om andre distrikt i distrikts legen d.rog 13 000 ki:-0nct" og seidkjerringgandka l jordmor eller d striktslege. Og dette er fylket som ny eg har ha.tt skyssib.tproblematik;k men - opp oi: .a1sckkcn kj0_pte s.g eigen dampbslt S!Unt hyrte 3 st.. mannskap å kr. 24,-/m.nad til denne. slet ikKj@ in nytanKe i vArt moderne forbrukarSåm vent deg ikkje meir av han. g11es får du le te og .p0rje d&g framn. H.lsedirektor!l.tet - sulta t av i -wmn. men - sl sendet" dv skjemaet frAutvikling som .er ut til å ha ibyrja i 0rhistorisJ.:: tid. På eit helleri5tings.e1t i Hjelmeland er avbilda. ein det kAnhe11acie r e:k:s amen er Prisdepartementet. overalt møter d t sjølv-"a. gt bjtvane folle:tynn mann ne som eg ei fyldig kvin.sit overskr vs pA .in stakn. og mannen held ei lang stong. Dette r den eld.te kjende avbildinga av jordmorsky.:a her i lruidetn.Ogpå eit ne. i Heløy er nylegfunnen ei runeinnskrift som ordet om korlei:,, ein :s]l;al ocuke ein h.alvmillion kr-oner eller s til l:låtskyss • Det er mange typar å v ljemel lom" Du kan få 28-30 fots cabin(;:ru-serar med doble l'lel :l(ag,;iregat og b i:-skåp med som veit korleis det er å arbeide i eit værhardt r.:ys t,-disl:.r:-iktn. Og n0ki-e månader sein ar kjem samtykket til .b.-ke, med gjenpartar til trygdekontorn. RTV og Riksr-e.noko omstriddn. men som innebygd lys. Menskal tolkast slik: dette er er nytt neste åt'n. truleg Torle vnriste des5e i-ner då seidmanns s ysska.rar var Sj Uke. Dess@ funna st0r oppunder teorien om at det alt i ffll"'. kristen tid V!l!' eit sys em av distrikts-5-eidm.ezm angs kysben. Oesse blei etter kvat"t sent:r,alise.rt bort dA Harald H:. rfagre bygde sen . ur:!.. tra,U,dminist.t:.sj men :.;åmel.eg sterkt utn• 1,1.§1 Olav Trygvasno,ns id finn mes s,tort sett berre seid.menn a.itt i fyU:;es:!.dministr-11,sjona. ne 09 des.e var :.;å bundne 1 dtUelt by.t"å.krat1 at de! ik. kje ku.nne gj e.re effektiv motstand mot kri5tendorn n 0-g .dre radikale nye hehMd .ling50ppleqg. xen ein rest kilometertaksten du søkte om. me.-k ding utanom 1nstitusjona. UTPOSTENS KAVALKADE Tanker om det grenseløse behov for helsetjeneste -og det utvis.kede ansvar Statsf'ysi!ku.s Fi.-edrik Mel bye anspenthc.t, arbe · dsmåte osv. hadd@ i!n meg@t int:@r@ssant -og pl .lle ::.teder synes a tikk li nr. 3 -1973. J 9 det å være utbredt intec-esse siterer. "Et annet sett .liv blant alminnelige mennesker!>. SVAR: Jeg ta gjerne opp HeI:1 c-ik Seyff...rths hanske. Uten å gl i:nn på en de·t.!lj i:;-t Jebatt om hvem s&nfunnet .r, mener jeg ganske bestemt &t det verken er lielsedirektoratet Qller universitetet ellet" forsåvidt noen ru,nen bestemt im;;tituajo:n!>. enn si enl :elt person, og sl tt ikke Seyf. farth eller Mellbye. Jeg oppfattec et demokratisk samfunn som en beslutnings - prosess av særdeles kompl! -· sez:t natui:" hvor.i den e:nlcf:llbe p.et"son -men i .rel&tivt ·1i . ten grad den enke]te i:nsti - tusj on -kan gi sitt besk:j e. :ne bidrag ti 1 det. endelig i resultat. Oet er bare i ele diktaturstyrte stater .an m1.lligen.s ! ;an personifisere samfunne!>t. Jeg kan meget vel fo.r:stå at HenC"ik .Seyffa.rth er skuffet over at hans innsikt i og oppfatning på, det .spesielle områ.de :tian særlig har inte - ressert seg for, ikk. er Y 1m t rem. lia_n er ikke ,) . 1ene om å befinne .seg i en slik situasjon. Mitt inntr-ykk er ait vi alle gjør det for de saker vi ec ::iill.t'!>l g opp -Et.ec den Oppfa.t for ytelser ligger 1 at i dog savnet hos dem som tatt av. - vakt riing jeg h. dannet ineg om det jeg kaller våct sarnrunn vil jeg avstå. fra å Leg.e eller mangel p. 1ml tur sedirektoratet, hvor stats -finn s en r@ld. syk:doms.csa-fysikus rr:ed!rik Me lbye ter som alle erl.jenner, men fc-emt1:edende medl@m i var den eventuelle skyld for et fektivt med. Samfunnet sit -t.tet, som skulle und:rvise dette på best..te personer ller institusJoner. Vi får heller 'hevde vare synspunk ter i skrift 09 tale med det :forfengelige nåp at våre synspunkter v.nner - s tyrl.:e, og k.!.ster de mE!'di ins ti !:usjoner som bemannes frem på en eller anne:n måt • Når jeg d;!i hevder at samrunnet si-t -ter og ser på at enkelte den som i dette nd ikke i'I r ske studlenter ikke fåi:: ·fot'hold som 1.l. jeg anser som heldige, fortsatt f.r utfol.dat fra min et vitenskapelig elfenbens -hvorledes menneskets kropp de seg, er tårn." og sje 1 fungerer? Er det ik-ikke 110 ke legene selv? Hvem sid@ ,detBlant k;onl,:;i::ete elc::.empler han mangel på. den elementære viten om er oc:søk på å legge!>skylden på noen andre!>. Det bare hat' mest Msvar!>, -enten det er Helsedirektoratet el- n.,rner en konstatering avsom er faktum!>, s!!mme må. te mest et og jeg v:11 ;;. på. som He nri. S eyf s:.,ke å yte min - til at den tpro.eg oppfa.ttel:' sjel fungecer. Men så kommer ikke utta.1e .g om.• Men det."' :fa.rth gj.!>111c 'J.:jerv Ulle s å se.s som jfunnet som, pe u.ngt effektive.re enn sam., feigt av Fredrik Hellbye fra mine tar en synspunkter-sett gunst.ig ke vil det. Kele .Ar admini.tretning. str as j on kan ikke være bare en graut!>. De mi dog væc-e Jeg synes med andre ord at noan som har ansvaret for Seyffarth · kll;e .r 1ete, med ll".ld.ebak det stad 9 økE!nde !:iehov utviklingen av !ller;lisin en pl folt" helsetjeneste!>.!>,, dette o radet. lys 09 lykte blånt tpcrsone.r for i finne årsake. ne til at hans syn ikke er vunnet frem pA en slik må.te å. spøi,. Her •rad jeg å lov till re :..tatsfysikus• Hv _ · Jeg hå.pec-Fredt"ik l'fel I.bye vil Være d. snill å svare er dt"t han gj er.ne ønsket. Det kan hendie at årsaik:en meg !P. disse spø,r.rnål tier i har-1 rnari.ge Ar holdt opplys.er lettere en. tilgjengelig. Vennlig hilsen pos rredrik MeUbye . UTPOSTEN 6 • 2012 UTP OSTENS KAVAL K ADE Etabso] Doktorfrua>> .ri.«sDtriod kts or1 [,rua" o A • Pa Utp Astr,i Selme,r-,Olsen,: e !Uer-OJ Ostene /19 Pa' k ornet sen tar -73, n,. 7)lokaibef,lk' arhun Sett tJIJgene ° n1o IJ . ner orc} o ·kti·1 dist ri tslegel-ls ekteor, re vli eent. IJjllger Utt «rn ust» il lese/ 0pa utpostene De flest. egefamilie. har Det .amme er som oftest iRK& .nakke. høyere og n.yere. ant gelig, f.r eller sid n, tilfelle med legens lcone. L" tt ille tili:note gAr mM v rt gjennQm fø lgend.c situ.i,..tter en travel tid med ut -inn. Hilser p. samtlige.Fram sj on: pakking og med å. .få evt.barn med den beste stolen til .arnillen ],;QJTV11e. glad& og til å tilpasse seg de nye doktorfrua. :selvsagt. ( Og vi fo.ventftingsfull til et omgivels n -får :trnn lyst som · oddG" det var"selvsagt" nytt distrikt, .stedet hvor til å finne Ut hva dette i rik:Hg gamle daiget' og ik. nye, p,t. nok. de 1 tiden ti: amov·cr :.kal spennendG" .livet gå. ut arbeide, f. nye omgangsven .l'.IV'Or f 11mili n sk"l Nyttig føler hun seg lingssruafunn1J Man s.tter An,Qva. t fo. barna hviler seg og oppdager ---still het: - ner ogtrives. alene. Huset Vel ;i.n.nenfo. cbircn med kuf -ferter pakk 1sse.!il,.barnevogn -eller liva. det nå måtte væ..e ,,Jcirner 'telefonen. Det er åpn;i.ngs.fanu.ren til d t liv som blir så ganske annerle -des enn man egentl19 tenkte seg den gang man lovet å de.le!il," gcde 09 onde dager." Den .årdt tiltrengte, og .v befolkningen etterlengtede dok·tormann t befinner se,; med en gang nedlc.set 1 a.beid. P utrolig kort tid fl. han nledn:ng til å bli kjent med st.zirstedelen av befolk -ningen, og -om han noen.sin.ne fdr tid til å tenke pådet -vil han ha grunn H A føle a.t han er !lkseptert av mennesken. p. stedet, og at han gjør meg t stQr nytte for seg bla:ndt: dem!il,. Skulle bare manglel Det. ligger jo i sakens natum: l mye p. henne s!k;a.l stell-es, og midda9sma .ten holdes varm og "nylaget•• fra middiagst1d til midnatt for den alltid or sin)(;ede ekte:mann .. 'I'elef'onpass er ;1g.så nennes jobb. Stam:lardsva.ret: "ta t:ernper:-aturen ogring i9j en", passer jo ikke både pa evt. prieumonia ogliøorrhoidem:, men det er slike ting man lærer etter hvert. Str-ikke in.nene kli['rer og går, imnen ::,d ekststcrl!l'r ikke. Man klynger seg til emnet om være for -om mu -lig -å. bryte den tau:a;e mu -ren. Noen få. f"orsø oter å væi.ehyg.lll'lige, and1:e derimot blir rett så. stramme i ansi.tet!il,. Man aner a.t hvert ord som !blit" sagt, blir veiet påen usynlig vekt" Som rnennes ter flest har a g sl Behovet fo. omgang og k ;1n -takt melder 1;;e9 • og fors.iR -tig nølende forsøker man å få innpass i den stedlige forening (fort.inn:svis .v arten ve ldedighe,tsforenin.g1. Oh, gru! Hvem gle·mrner noen -sinne det første møtets !0d. legefruer nenov for kont.kt. Der:-for gj entair man gjerne ovenstående ekspiH'im!m-1: noen ganger!il,. HviG m n er h.eldig, kan man vir.elig oppnå å få noen få, gode venner, sMLti.dig som av-standen overfor andre bare .F(er!il,. me • Man er 1 it t se:n t ute. Pl Hvis en l,egef rue sic al ha h!p 1ari 9 Avstand hø rer man ,, the o:m å. tri 'Ill! s på s 11 .e· s tede r , hens party". Det kakler og må hun antagelig sette segsull\ffler av-kv··nnestem er.AllE!i inn i probl.em&tiklcen,og selv i sin iver-etter . bli h0rt ,. takle situa.sj onen uten hjelp fra and.re. og med de gamle, s. følger kontakten rned de andr@ al -dersg.uppene ogsA. De fll!ste dist.iktsleger blic ik.e boende lenge i et distir"ilct. Årsi!!.ken til at de UTPOSTENS KAVALKADE seg. En sak har alltid to sider, og se vom vi!il,k nskje aner den annen parts innsti Trcig, sA må vi , ocn det sk,al Eør-e til noe, være villige til A snakke ut med dem o«T'I Forhold rr .n vær@boende synes !It "doktor-fru '' ut som et vanlig sni - Kløften blir jo markant uttalt ette,e; hvei:-t· som hjem-• m@sykepleierne kommer i ar!il, "de kondisjonei:.tes l:idsaldet'", eksi1aterer fremdeles enkelte steder...r man kommer til et nytt dist.rikt i ut kants trølc, inå. man derfor reqne med å bli satt på en pidestall. H-el t bort -kastet å bli innbilsk av den grunnt lrs..en er bare en gammeldags inngrodd respekt :for med is i.nrnannen og alt hans vesen! at oen av stedets fast. ,e. så. lite stasjonære ligger nok delvis i t kona ikke finner seg tilr&tte. Det njelper lite å bygge gode boliger og ellers legge alt. materielt sett, vel!il,t lrette for en distrilctslege og hans fantiHe!il,. om ikke miljøet på stedet e:r sl k at man trives med det!il,. Dette pr-oblerne!il,t k.an ikke 10.ses på annen måte enn ved å ta spørsmålet opp med fo1. på stedet. 'Kunsten er ! be vårt syn på det hele. Først da k.n det bli godt å være "doktorf"rua.11 pA ut:pos .ten. Astrid Selm r-Olsen UTPOSTEN t.kke. for inn1eg.1}et og stiller s!il,i.ne spalter.dpi'.IC for andc-e "doktorfruer" som rni.r; noe på hjertet. sjans en ti l det ak;lcu -Red. rat i det øyeblild:: d.n byr lt .nytte .ser , og hyggelig mermeske som det ville vmre hyggelig å bli m@r k:j@nt m@d, d vAg!!r-man ba.re ikke Ata et sli.t ini.tiativ. Risken for en h&rd dOM fra noen av stedets med. Helse.søst1renes søstre, -· li!tt krydrl!lt m@dinisunnelse (?}, e t· ]stede,Jantel.oven eksisterer i små sarmfun,n. i Hvil.e forventninger stiller egentlig den stedlige be - ter på gninn av '°"t dePra "Helsesøsteren" er en. Jegog de organ folkning ti distriktslegens for landsgruppen li::one? Bortsett Ira a.t de av tre!il,. trekker vi :;t\1" helsesø. relat.ii,t Uten gruppe. håper Legeforeningen enkelte vil støtte frem artik - og til venter; at hun s.al v.ere "klok licone kelen orn vanskelligh@t::er i samarbeidet!il,, 1 •som !tan or leger helses!il,St:;ene i dett,e arhei 09nå.r ne opp r:ent medli.iru,k mannen ikke er tilstede. og dette he,rnmer gruppen &v-he l:s e 50 5 tre når de nå. s! venter d. nok noe me. på det rent menneskelige plan. Noen stedec-ven.tes at hun skal kaste seg ut i alt forening. arbeid, og helst være for -mann i samt i.ge foreninge.r • Andre stede. et' det .otsatt. Foreningsarbeidet har de al. tid greid opp m,ed selv, her sk l!il,ikke ti1føres noe nytt fra utenverden@n!il,. AllU:eve forventes nok fri. skal prøve å bed.re lønns-og arbeidsvilkårene. _ beid, og hvor det vi:a,et" De,t altså ut som om di-seg strikt s1eger og he!il,lsegØ5tre at .sjefen for: hjemm.esy.e _ ll lL"'!il,sa.imnc problemer!il,på dette p eien i 'kommunen vil ha . . områ.det., l al le fall når det høyere lønn enn he ls e 50s ter. g,Jelder A sd sammen :for å Med 'dette mener jeg ikke å bedre aribeidsvilk.;.rene"Løn.n. senke lønnen for hjc.mmesyke.forholdene ha.r Den norske pleies '@fi;:n. men he lse5øst _ legefor-en.ing tatt seg meget rene 111a fa en st.ikkelig be - ser er-i den helse. tald::nemlige for. Men nAr beJ.. hun primære sesøst.rene nh skal pr-l!IVI! A tjc:nest.e. Dette v;ille ogsA rå 'hevet sine lønninge ;;ikkert kunne bedre på re vi.llig innsats sette inn pl det sosi mi -- opp de sikkert fordel av dette. sin@ krefter, bli opp ti oen enkelte, alt etter (lVcncr Om og anlegg. ·ma..,, t: ar i.nitiat i vet og for .s .er å hjelpe til med A deklce ii,rynef"alleride behov når det f.eks. g,,e1der fel -les barnep.kering,ungdoms arbeid , :stud egr1,;1pper o. l. ,vi dette sikkert bli hils. velkommen. Men!il,vittig er det . nok A huske at man mA opptre neutralt og vennlig overfor alle. og fr M:lfor alt vise toleranse for d@ allere.e bestAende ting. Har man ikle e overskudd ogkrefter til å. V!Llre sl vold -somt aktiv, har!il,detallike vel sin betydning at mcm er utadven :it og 'lennU.g mot al.le. Begynn med å bryte ned den usynlige muren ved først !.snakke med bat:na på sted.t . UTPOSTEN 6 • 2012 UTPOSTENS KAVALKADE .--e-+--li"--e,,.+..,.. ..... ;:,· q- :>-++' Trygdesjef ens seierover fornuften . . . . RTV t Søkeren er h.ngsom og sv·ært Ute tess -.r psykisk p ·linje!il,med barn. Fys.ikl ;en ei:: voldsom, i omfang og vekst langt ovar hva kalles normalen. Ga.ngell er ynki!ilig, Ql" ustø og treg, s& kun med besvær hun seg røre, Rygg·en er 1>Jlrøpelig, det verker i ben, så neppe for brann hun 'kan løpe. A bii)ye se,;,, sitte p.! huk eller stl -:med s& man9e fy. is,ke plot9e;r; -kas.te, b;i,nke samt heve :seg _p,& tl -dett intet av dette hun klare;r;. Ferdi9het i fingre ar!il,s& som s , ve . ka.n htll'I stoppe en strømpe m.d "kaliber 16• 1 nAl og tr!ld og kanekje en t,uksebak. b:,l,tie. titt rna.t k;i,n hun lage -middag til to -og koppene vaske i blandt . samt eørke litt støv .!lv reol o.· /bord og kanskje en r m."TW'kant. Golvva1aJk o.r; a:rmet som kravc,r litt k:rQ!!il,ft, er slik hun ikke fo.rm!r!il,, sA snart hun s)la l prøve i brulo: & litt makt , det verker o. murrer s! s&rt. 'I'ibtand'en er \l'a.rig -blir v-0rre etter hvert. Behandl.ingen helst brakt til opphør. SAlangt. som vi kjenner vAr søker her -p! det n r111;este . er hun ufør!il,. Aldri •en husmor i sidan tilstand noe stort ;i,v betydning ut.fører. L.i. derfor skj1,e fyldest i loven. navn: +l kketlegene t met. La a.r.11'1i ngc:i n. H hv,a hun ønsker. ver tung l BLl· BEDRE i_·• . 1 .:Jeg tillater i:rieg I p.!pake rutinen med søknader til folketrygdeo hvor legen gjør mye arbeide i Qg ined t han fyl er ut legeerkla:rin9!il,. Elan gir da direkte E:ll.ler indirekui ein mening til :kjenne om hv. Qr vidt vedkommende or bere. ttiget til støtte eller ei. Gjennom tcygdekont.oret går $,d:.en til fylke sneD1d.l som ta'.' sin avqjø,r,else, men legen som h.i.i: ek;.,evet legeerkl r.1.ngien hører i'klo:, ll'lt pip ,om hvordan. saken hort" 91!tt med mindre h.n. på eget i ia.tiv opp.-.er fylkesnemda eller trygdekontorQt. Han vet des.su ten ikke nå ir e aik,en bl r avgjQrt 091 ha.r derfor vansk.elig fol" A komme i k.ontakt med selve avgjørelsen 09 be-gruninelsen fo;c denne • Si! v:Uit. jeg ha.r Utt Qpply st blir avgj.relsen i forlti av en oriente;r;ing om hvor mye kon tan ter vedkommende søk,e r fAr sendt til søkeren!il,. Det blir lagt et a.k lnn i saks.papirene, ligning.skontoret og sos,ial·konto:t"et f.tr sitt Qg .ikstrygdeverket skal Qg!Sl ha en kopi!il,. Det e;r; meg; litt uforstA. Hg hvo:d"oc ikke legen som utfyller legeerkl.æringen Ur 1--opi ,,av for det første begrunnels-en for et eventuelt avslag o-g dernest §tØrr,elsen på stønaden. fens seier . Trygdes}e ften (\973, nr. 7) over fornu saksgan Ber kan v1 es , åoriginaltsom el uføretryg Dette er n 1·n·1:1stillin91 ti!il,l en søknad om . k uføcetrygd. Irmstillingen ble ovors-en.dt Fylke.11emda, men om søknael om F \kesnernda. Y vites 1kke . en lyns oversendt ° søknaden ble iruivilget _ ve·t man H:k.e. f rfatteren er, . fl, vern av saken f \\et -eiheller ut a UTPOSTENS KAVALKADE Den amle distrik · sle ens jolekve a Ein legende.; re.staurert av Torleiv Robberstad DPt vøt-jolet ve d i Avd.alen1 Deti gaml distriktslegen g}e.ne lege fr! Breivik n!r det vesle distriktet Hu'tgt. svinga opp fi:-cnl'foi:--n1.1set1 du synes du treng li ha f i11•, ?:"• 'by n. Den .ort:e dagen men der var d0t korne folk Ila de h 1.n :H1gt, La.ngt bo ta va!" forlengst. blit. !;.lo te i ti.1 gards. ein t"aud Mercedes høyrde d n gamle distrikt..Iegen eit heli.koptel'.' blafr.grå snøsk·yer. og den gaml,e clli striktslegari var p5 V'eg den stille Jolenatt.!. r;,ghan smilt virus-sjukd.orn, s1,,1kka. han for heim ft"å sjukebeS(illk i den seg sjø v. Han visste gamle Va .oen sin. lang erfaring at då v.i.r .ir-hei:d m,-.(1 fei> r>,;j k,-. bar:n resten av de:n jolehel- g Den gamle d s ri..P.le9cn fo,:: seg sjølv.han Mens han glei inn i søv en!C,tenkte h n: wr_ 1 'få.ren rei. av DPn garnlP ('listr"ktslegen !il:om sik forbi den vesle ra.1,,1de stovot ser eg p5 Ga.usdaD:u.set"!C.i svingen nedmed elva1 og . m.ltte t.n.leje pA vesle A.nne som budde eller ein 9ong for s. lenge sidan!C. Mang ln gong f,z,r i tida hadde han tic:i andla ves l Anne bronkitt, ofte seint fopå r og ho la arrnane· kring hal- sen hans og sat .Eg!C. om lopphavet sitt i eld9.!lmle overleve.ingar, frå før eg bl tt vet fins i ei mengd :.tedisifdulike eg lova deg. lfo er - Annerun.d d .st.rikt:slege 1 areivik, og etterpå lagt dei so rmane kr-ing ha .enhan., sett pA han ed dei nalber-etn:l.ngar-1 , og sa.9t: "T kle!C, onkel do!c:. tor. Eg skal ·bli dis :r::!Ci.kts. lege og hje pe de9 når eg blir stor"!C. : sterk prins /ung a!vorlege grå. a1Jgene hennes '"Nei, mein!!'r-eg· H::kje det -1re tillegg ung, kvinn /g·ama 1 di sti:-iltt.. Den gumle distr.:.ktslegen. mAtte smlle nAr han mlnte5t dette, HPn ,nrie og den garn. le mor hennes hadde f:itt . rå.fly. lngstilsko mimge !r sidan, og :flytta til byen. Og sidan hadde for @J:" deg Anne", sa han glad. lege. straurndt" ag .av idealisering OSJ pop1,,1 isme. Den unge legen sine barndoms dr-u. ung m.!.nn, tl9 ho sa: "01,,1 111,1 bhelilse pli. matt likninngssnen ekmirne. tær Han i er f"ylgjeL" :Sjli!lvrneldinga· for: oss ass i Mercedes og e'fnerdei. Men det hadde vo:.e ei ve flink jente, ho hadde evn.r i s g til å bli både spes .ti!;,egge". .; oli forskar og rne;!,i:: til. sukka tungt. Ja, ja. No h.!!n ·taket heime. Men. .s g enno lering Jole rcct med familien sin. Vaktordning trong l'la.n For va.ket:i. s@inare pJ. nattat vel prepai:-e ·t med lutefisk og noctor•s Special. Telefonen h n som var 111ed på . troll- bind@ den gamle dis1:rikt:sle. slett ikkje tenkj på. gr-æ1nedistriktsle..n. kolle- Sjui:? i Br ivi!C, ria di. ,g alltid meint at slikt var gen, og sju J,;onsul asjonar hadde ne t in.g orn i kvinne rencis foi:-å øy.e fot"trol- m d _iallesmerter ho hadde • - li:ng;, slik at ha.n endelegnoko nymotens tull! cin. di-vel foi:synt seg for godt av stri·ktslege skulle t;a det jotem ten.. Men ek.tema.nnen k1,,1nn :r::i\• seg fri. fullstendige ansvaret for hadde vore rørande glad fol:' distrikte sitt. Men Sjue at den gamle distriktsle9en var nyleg død. ende eg hadde fAtt vaktord. ning, "'fo.r me hentar s• . UTPOSTEN 6 • 2012 Ek.emp.ar nr. 4I en led erart1kkel I 1977for _0 k (19y77, nnm. er I) redaktøren e Utpostens oppd 0 • De legger ikke sku; rag:As1fra[ • lpa at de har et horn siden i pa andre tidsskrifter' idet de tar t1·1orde for O a t Utposten fo. rts· at tmo . a være etfi · nttalende og uhø Yt'1de1. 1gmedmm-etter deres redaktørtid. JANUAR 1977: Tegil11g11r Kåre B]øm Hus9 Abonr1ement: Kr. 50,-pr. år UTPOSTEN Studenter 1kt. 25-,-pr. år ST ART1ET 197.2 Trykk: ST·lAYKK A/S-Oi1dii-lirykl .A/S,7300,,011i_anger UTPOSTEN kommer med eksemplar nr. 401 GODT NYTT ÅR og ri!ce s sunn.hetstilstand og alminnelige hygieniske fo.bed.in9er og alt som viktig er for alle. -J 9 ener.Alt som sm.ker av t-n.ytld og :s tol:'e ord flu: være for en stund. Dårlig legebemanning i nabodls!Ctl:'ikt nar-satt .i tt preg på denne julen, og etter n.rmest sam.menhengend.e vak.t i .t halvt år finner 1eg det på tide i se ettR. en edi9 jobb a1met sted. Det e. det an kaller exit. Exi , voice, and loya.lty. -Kjente slagord fc-a .i.dm.ini.strasj onsteor;iei:-. N.r foi..hold ne er-l.ta tilf eds.fitil nde, .ar en t.e mulig.neter. Exit!C= liste seg $till ut, for late arenil.en. Vaice = si ifra, klat9e fore.sl. forbedringer (jevnfør U"l'l'OSTEt,,f) , Loyalty . føye seg synge allsang, si store ord, korps.ånd. "Vi i distriktshelsetjenes. ten!" "Det offentlige legev sn!Cer en et:a.t. med l rige tr a.dis .:lo. ncr, bla-bl!Ca," 11 -.Jeg er stolt av mine di. striktsløger••!C••• " HAN FALT PÅ SIN ?OST. Ulempen med exit er .t detløser problemet for den en.k@lte,men distrik shelsc.tjenesten blir neppe bedre (tja-hvem vet?) hvis di.striktsl en sniket seg over i en mer karriere-, familie.og ulcusvennlig stilling,Lojalitet i en viss grl!d .r jo nødvendig forutsetn'ng for at vi skal kunne fort.sette vått .rbeid, men jeg nøler -jeg vi vise loj -i.tet når jeg får mer enn sto. .e ord ti bake. (Dette bl r forhåpentligvis lest på fyl.leeslegekontoret, .i helsedi.rektoratet og i sos ialdepar.tem ntetL UT.OS.TENs oppgave er å fort.sette. si fr&. Snakke om tingene, peke på. probl@m@r,he!Cst før det er blitt fast.l.ste konflikt.er!C. 1-fel.sedi ektø ens blad, SY.NAPSE, soro jo redigea;es avhe!Csedirektøren selv, klinVC'l neppe tjene som no n voice før vesentlige forand-ringer!Ce. foretatt. Hv.is de ikK: ko!lllller ut m d t nytt nummer sn&rt, Jean det i.ke tjene som noen ting i det he e tatt. Tidsskrift for Den norske lægeforening har en seksjonfor voic.: avd,t'.!'ling for fo.rening.-og, standsinteres.ser. Men d.en red.i9et""es jo av· generalsekretæt""en. Han harsom hovedoppgave l forsvare standens interesser. Så da .kal man ikke v.ere forbauset om d.batten i hans spalterllc::.m bli noe dem;:iet. Hva .ed oss s lv? Tillitsverv og innf1ytelser kommitee. og annet øker p.,' og de nåværende red.ktører er srullrt s5. 11et.ibJ.erte'' tiarså meget å foi:svare av tid. igere men nger og forsøm.m@ls.r (?J at de vanskeligkan skrike o seg. Det h.r ror eksempel vært lite k.t'i. t.B:k av OLL' s s·tyl:'e i UTPOS.TEN!C' s spalter! Hvis medlem.menes aktJi.ve kr.itikk. ute.blirt risikerer :foreninger ;\bli sclskaps!Cie.lubber. Vi tror at UTPOSTE. bø.fortsette som umiddelb.rt,uhøytidelig. alrn.nnelig bl&d ·for distr1ktstu'llsetjenes ten,men at vi selv etter hvert stAr i veien ror det umiddel.bare, uhøytidelige og alrnin.ne ige. •,r1 kommet' ti 1 å fortsette med UTPOSTEN ut å.ret 1977, men lyser samtidigut:REDAKTØRSTILLING I UTPOS I;;N FR 1978 ts. gen annonse)!C. Og så gjenstår det da!C! 0ns..e et godt alm'nne ig, .mid.delbar-t og uh0yt:idelig• 19?7 med 8 nye nummer av UTPOST.N. Hvorfor v1 ·1 sa 0 fa' bl"1 d"15tn"kstleger? (1977,ne I) . åpent brev til sosialmimste-KAVALKADE Aas.en 1, UTPOSTENS . Spørsmålet sti ·11es av dr. Blørn Martm : d han peker på d". 1stn.ktsIeg enes uholdbare arbeidst1d ren 1. . pnuar 1977, er 'r d. t ·kt,der det fremgår at den ra eget is n Han fremIegg er et regnestykke ! . b . l 12,6timer hver eneste dag enkeltelege er bundet av sitt ar eie . -Ikke rart det var rekrutteringsknse. Sosialministeren: Hvorfor vil slå tå bli distrikts. leger? Jeg undres om Sosialrnini.te..en ha stil seg .ette spørsmål T Sd f ll h per jeg Sosi.lministe.en vil finne det formålstjenlig l svare på ovennevnte spørs. mll. Vi som sitter ute i distrik.tene har den sene.e tid merket .t det er blitt ,..,gn_ skeligere og vanskeli.ere åfl s0kere til distriktslege.stillingene. Det er videre flere og flere stilling.r.om .lir lyst ledige, ogsiste utlysning i 1976 om.fattet ca. 35 ubesatte stil.linger. Hva som skjuler seg bal,; dis.se ta!Cl nP, Pr l dag ingen8nnen forunt! 11ne enn dedist·iktslege P som sitter som vikarer i vakante stil. inger. F'or å belyse b.lre en liten del av problematikken, harvi i vårt distrikt utf.rt en enkel a beidstids.egistre.rin9 de siste 9 uker &v 1976(in.lvd rt juleuk n SQ'fl) hQgitt legene noen kjærkomneftcld l.gcr l. A.beidsforholdene kan be.skrives slik. -8000 menne.ker, -3 l@g&r ved to kontor, Dersoro m.n regner litt p. dette, finner man at dist.riktcslegen h1,1r ve:d 3-deltvaJ.:t (arbeidstid r gistr rt ov!Cr 3 vak;tcyclei::) h&tt en 9jennomsnittlig arbeidsuke mille sine øyne, så haidde dtstriktslegen gjennomsnitt.lig 11,6 fritimer pr, døgn de siste 9 uk ri 1976. Hva. ,jette llety·r for dis t. . l.tslegen og hans familie (for (Jis-t.riktslegen har også. - p; 57,7 imer, e!Cler gjen.nomsnt tlig 7,S timer ar.faIDilie, Sosi&lminister!),beid! hver eneste da9 i de k. vel alle tenke seg. 9 ukene. D·et tilføyes videre Hvoi:-o.n forholdene ei:-i man.at en del av dette arbeidet 4 ukers venteliste for ikke-kut .ykc pasien ge andre distrikt hvor de. er bare en eller to le9er,r- er utføl::'t. utenfol:' v·Milig ar.beidijtid og!C. .elgen. Timetallene for distriktsle.gen så sli. ut for .ke 15-53 .k,u, med letthet utregnes. (5 hele Fi::idåger i julen er inkl.de t 1 utre9ningene); Gjennom:snittlig pass i V' vakt dag blir 4.,8 til!ler, sli,k 1mer Undres Sosialministeren fort.s.tt over-hvorfor dec er såfå som v lb pr.at distriktslegen i disse 9 uke. har v..t b.nd t 1,1v sitt Arbeidstim r 490 Passiv vakt 302 . " distriktslege? F.itld 720 ai::belde 12'6 timec lwer e. 1 Eggesbønes1 19.01.77 Sum 9 uker 1512 timer nes e dag. Sett med distriktslegens fa-Bj.rn Martin Aasen . UTPOSTEN 6 • 2012 UTPOSTENS KAVALKADE ............................................................................. i tørene A.agePostens fø · ;Jeenrs tng:i:us lJnurn.1a11.er som_ · og1-v[_igsom_ de b 11band}" ebJik. k dringer S kkover Ut .v-iSt!Ct1kkord sykeb , nter V-edjub1et sanI eet ogfil nn ' 4) er et b. , denebererFo1111e i tk ega b rste 1 , elsearbeid else 11Jedstorisk 2012. Per F 111 d· r e. eskriv-er tid iogsa1 tp ar ,..,._ Kr.. 100.· k:r. 25,•P(. ilr i,,. UT'POSTE-N · , Trykk: ST· TRYKK A/S 1 7300Orkarlger Utposten 10 år : 1 et historisk tilbakeblikk Da Harald Sie,in, P1:!r iurn til storbyen med dens pro.mal ta.riffen v de fleste. Og Tore Ru!ld tok in i i -blemer? Verdien v dcnn ha v·ai:-1. tivet il . s rte: Det har vært en &pennende ert; ed de nye kompens.. u posten 1 1972, fikk tid fu!Cl av utfo :drin.er .joner for pr ktiscrende nor.k ?rim.erlllCdisin et o:m h r gitt g etle 09 in-l 9 r synes den def e.te a.le-r :r som kunne bruJ.:c:i; 1;1ph:asjon. steder 1 f'un,;ie:re bra,. og hørns. .cd ett oiepri reg r!Ci v&rt vid..skjecdld i løpet av I en tid hvor leg o.er. va har s t.rakte land knytte de. l O ,!i, rene Utpos n llc1 · skuddet synes uunngl!.,elig s.mmen med kontu en .v skildret 1me.disinsk kan en stilla :sp.rsmål om e fclles.ka.p i den!C. ven hi!.to e? sys cmcts ll!e e lan,;is11cticg.om et er hvert ok fonn. Vi b r v.t vid.ne til en verd;i.. år legene bli:: frem-.oksende y.kesstolthet mange, el::' fai-eti for ..-t at ·tter.rigstidens utvikling bla t pr ilfla!!Cr.te gene. Vå . system !IOm favori erelt" den med cnsidi. 5y eh..utbyg.b.usmann s rol l• i nor sic me.kurative medisin så sterkt, ging h dde ført til ull.di.S in er if rd 111ed & for.,sna1:1ere vi ski!lpe e:n eyk.e. e tendig s t.a,,Jnas j on 1 dlis-svinne., Dan II lmenprak ti.t j en.es t.e for mange,. nn e:ntrik shcl5etjenesten. se i;-ende l frems t' so:rn h l "'!?tjeo,e!>te .for alle. Praktise e·ndc le,ger og faglillinh på. si H felt . Den nye loven om dl .strik.ts·. dis riktslegeT s.tt oftest Dette ha..r før"t og fremst hclsetjen.e$ten som i snart aglig og fagpolitis. iso.skj dd ved iherdig arbeid 2 O år har vært e ter leng·.lert l ngt fra hve. ndre!C. med videre-og ottoru dan.tc t og ..wne,t sk l snart nelse, tilrett,elagt av vår,e !lettes ut i livet. Utnostcn gav oss langsOlllt re9ional kurskomm.lteer Hvordan fordeling n i fr, m.en Ølelae av .ll2sskap og Al'LP. 't den blir mellom drifts.og n rne til problemer og Mange kolleger .a gjort ti sl ott, egenaodel og.@• gleder vi kunne d le. arooid medl til.fusjonsdel fra tryg·dekailis vil være avgjørende fo. t tort 5kap og passe det t.iglige innhold v!r praktiske hverdag. grad.en av styr.ing og ut.Alme.riprak Tirer ooiLE'-t t e.vikling av p aksis. l n gav oss en d fim2rt. vider;eutd.innelse. 1'1 ing r, fikk pr 1 mær le gen s naturlige mcdde elses t11 1 funge-ce. vne Leser in l gg ,og artiklerOl'll store og-smA s&ker For å unng kaos og ov.r-. . kapdsitet i pri. he .etjcnesten er det pl det nåv.erende at tid.spllnk:t t'ilt:.Ugn tUbyr en godt struik.t\l re.:t t vi derQ utdanne1 se Vi st.\r nil ved -tel:"sk,elentil forhåpe ntlig 1 1983 A U en fu.llverd.ig spes1a.li.tutdannel!Cse i almen. s rømmet i.n og bekr fte!Ct fe11 s 11te e ssor og-tanke.9ods i e n a lme ruRC dis in ske medisin. , so i størreleesomf n9 rt.l.sset et riktig antall s.ut stillinger. Her Kravet om hEldre, 11rbeids. v il kli I" h.i it" føi-t til a. Da vi ov rtok s afettplnnen1 J nuar 1978 v.r d t itke uten en vis1o s),; .psi:i;.. Vil e de lykkes A flytte Utpost.ns d ksjo. fra øyr kct i Møre og iRornsdal UTPOSTEN 6 • 2012 mantia f' tt opprettiet st dlg flere fastlønnsstilling· r 1 distriktene for i sikre eri nj!,dvend1g vak· ford lin9.I byer og e tbebygdc s røk prakti.seres ortsatt nor- tr,engs de:t øt godt $ilm11Jr.bei d m l loin myri dlghe ti:!ne og Dnlf, De kommende li .r synes l by p mange u fo drin.r UTPOSTENS KAVALKADE for v!.r voksende pr irnær.lege stand. Føret ogfremst må pri·rnærl,egen gå mare 'lktivt mcdl i do såmarbeidcnde organer som planlegger vår l bo-og a -beidsmiljøcr. F;r-a våre re:scpto.rei-i det pulserende iv har vi n- ge nyttige opplysninger som kan gis po itike!,ril og sam unnsplanleqgar8. ianskie k.ln dette virke inspirei-ende på å f.'i fr m sluttr..ningen n&r in.an fremstilieE" kostnader 1 sam unnet. H'li'or store er de totale " och eine Widerrede von lhlie1i, und ich uberweise Sie an einen Spez.ialisten.,. ger s.ipsvcrft ti lokal.sam!u:nnet? liva lød rc9riin9e11 på da skolen ble ne.lagt, eller gjennomføringøn av kort.siktige oosp,arel.er 1 sko. leverket, etter .!lt kri'mi.nalomsorgcn og sosialappa.l"a tet hadde tie ta 1 t si.n an. del? Hva e. de årlige driftsut.gift.er for vt.re moderne b-o.skiner renset or na. tur 1 ige sosi.a l@ :kontakt.punk ter •09 interpersonell glede!C. Det e ·k.e bare .nnskudd ,og husl.io so.m stiger. Stedets p.irnæ.leger 09 so. sialet.t registrere?: ogsA en stadig Øking av hjelpe. behov. Fi-eintioena pi:-imæ.r:li.eger mA bli bedre skolørt til å se hvordan safil unn,et Og omgi vel sene avspi!'il,@s som symptOmt,Jivcnde kr ser i individet. Rar hjelper vAr vai.den fra v!re klnssiske univiarsi.teters syk.domspanorama og sykdomsmodeller lite.Inriholoet av det medlh;i11sk.a5tudium må påny i støpe. .kj,ccn, revurderes konti.nucirlig i tllkt med samfuri.nets behov. Eldreomsorg, hvilket ut.fordrende felt: Tiden løpe. fra oss om v·iikke sn rlig Ur en beorestn1ktur pA dcttic området.Det problemet som ida9forstyr.r r politiker.nes nattesøvn!C, vil om j uc Arføre til kon tinuerUg søvn.løshet nAr vi har dobbeltså rn nge 15-åringer 09 80-åring r som idag. I d.9ens situasjon bruker el'lorrne :s ntr,111-og region.sykehus milliardbeløp.Samtidig angis fi:-a en)(el·ce hold at opptil 601 av .si.entene er feilplassert og h.llQr b.rde vært pleiet i s.yke.hjern. D·isse er igjQn ofte fullstendig blok.ke,;t .fordi hjeffl!llesykepleien og distrlktsh.lsetjenesten .ikke fungerer pA. grunn avak ut. t pe,1u.remangel • Her ligger en stor utfor.dring til mo.gcnda9ens pril'l\:Erle9er som sammen medhjemmehjc pre og hje..sykcpleicrl? m.i mcidvirkc til at oe eldre får bo isitt .hjem så l ng som mu.lig. Til det kreves at primærlegene i langt stør.r. utstrekning mA være villig til! t. hjemmebesøktil den m8st trang indo gruppe i vå.t sa.funn,d ,eldre. .Jan hører ofte kravet om at det m! satses m-ere p! forebyggende medisin.ileeulta ene av fotebyggen.de arbeid kaster som regellite av seg på kort sikt.. .olll,cn som obs rvatør av otv klingen i samfunnet og hoe det enkelte indi= vid gjøi:-at pril!lil!rlegenkanskje er den .0111 fø.:rst.. øyne. csultab::!ne. dette ligger ogs& store forskningsmcssige 1,,1tfor.c.kinger. Og her tangerer vi en fore.løpig erkjent svakhet. Vimangler vid.n. Basa e facts og forskningsresul.tater trengs til den vi.dere ,n.·gu1n,Emtas j on . Våce in sti tutter .for 11:men.medi.si.n har sammen med Den norske ægeforenings almen.praktikerstipend væ,1:t en vik t.ig i ns pir .-s j oni.,k i 1 dc;i for forskningslystn!C. almen.p;r;akt;ikere. Men vi trm1ger mere bredde,. forsk.n1ng fra h ve.rdagen . Et Norsk selsk8p for almen.medisin vil kunne vi ke enzym.atiok .for sto re og sm&. oppdagelsesreiser. D t!Cvil 1 sannhet ikke mang.le på inspil:ereride oppgaver for fremtidens .lmenprakti.serende leger, eller Utpostens; i:-edaktØrer!C. Aagi: Bje.rtnæs ar tin Hollie UTPOSTENS KAVALKADE Fra tank.e til handling i norsk. almenmedisin Av Per Fugelli To fødselsdagsvitser. 'år ungene mine ha.r bursd gssclskap passer jeg = alltid på & fortel!Cle en vits ,ell :!r to. Litt for gjestenes fornøyelse hiper jeg·, men først og frllrnst til min egen, foi: de ler så 90dt nål'.' de er .rundt o:m lo, og det er jo !hy99e li g. I h-åp om ,U.det e,.r med bl.der n!r ele fyll.er Ar som meå barn, for.søker jeg meg med tosannferdige Jl'led.i :5 inske skrøn.r nordfra, den ene har rn.ed hels,eøkonomi og den andre med helseopp.lysning ,i gjøre. På Værøy gikt det mange h 1 stor ier om en dis tr,1 k ts.le9e .OID jobbet der i mel.lomkrigstiden, og alle handlet 0111 hvor 9d1di9 etter penger denne dok- to el'I vai;-. ,Eri gan9 koID en fisker til doktorgården om kvelden og kl get over tannpine. Dok·toren vi,1;1!;;.te råd, gikk inn i sitt apo.tek 09 tilberedte et hvitt .! spi .se søndagsmiddag en gang i mellom mens jeg ar.ooi.dot i distriktet fra 19 77-19'80. En søn.ag kom .elneren h ltende, trekkende pl .itt venstr. ben, ryggen var tilstivna t og ans :Lk tet wr p.eg av l!Cideh:e, -hanslept s g .frem til v!rt borå 091 g.i ose, spisektirtl!t l'IK!d et tappert bukk. Jegsp\.lrte rneC:U,ølende: "Hai: de i.sch.i s ?., -hvortil h.;in svarte ibeklag·ende: "Nei, -men vi har en ut.mer'!(et chat,/;!a!,llbriand". UTPOSTE S VERDI Jeg vet ikke hvor morsomt det to ble, rn n vits ne erikke bortka5tet, oe kan tjene som innfallsport til en omtale av de otlmen!Qed1.s1nske verdier Utp0,sten har forvaltet gjennom sine lo år. 1w ir&!i9sl1.9 tone. fhwo.:.en har vært mad p! . bygge opp bladets .;indre styrk , -uhøytidelig.heten, Otpo.ten er!C. itt vårt hvordags bl 11.d.. Her kan vi pludre !l'ed hve -andre om Slilå og store ting uten!C! stille alt for strenge krav til form og innhold. Terskelen er l.avi Ut.posten, o. derfor hai:dette bladet maktet: & U frem enkle, jordnære emm!!-r, ·vikt ge for faget, men ikke '"fine·; nok til ! tas opp i mer v1tensk pclige tidsskrifter. Ved sitt alminneli,gc-og ufarl1.g.gjorte preg h"r bladet st.1:mulert kollager til .skrivirig og en9a;sje:ment .so.m ellers ville forholdt seg tausa -til armod for debatten 09 i.kao!e for fs1.get. Denne uprQt,ensiøsc tone rna. 09s! gjort Ut.post.en til et publiki!II. .jon so rgan for sm.'i., enkle pri rmcdisinskc utrod.nin Jsar-lx!iider og slik hjulp,et for.kere til i ta det førstG, famlende skritt på en spennende løpebane!C. pulver, aspirin etter sig.har satt st_ørst pris på end , s:om pasienten fi!kk i med bladet. en pose mot å erle99e Skiftende redi!ll1':sjon .I'.' har kr-. 2', 7S. Piskemn t kket :sØ-rget for å. ta, vare påikk, men var bare koJ?1.mei t S 0-6 0 meter ned i Forsonende, sammc:nbindm1ello vi.-kning. . den ueffende illustra= •cske biU.ed. og 9·Nettopp VQd å skape et me·nmedisinsk fo.s j on , den bur l tek s t , den sark.a i;; tiske Det ·har v r genuint a. e111 rum for dcbat o-g f ,;,utvik.ling har Utposten kommet veien da dørctn til lege. kontoret fløy opp og dok.replikk. toren kom up pA trappen godartet humor, li.e gjer. ne rettet mot en. selv-s= til A bety mye fo,r den ,og hojet og skrek at h.in må· te "topp • F sJ;;e ren mot andre!C. Robbers.d5dlikt 09 dist.riktsnis:sens 'dentitets-Qg solid.ri- t.et s fø le lsQ som er byggetopp 1 nor.-sk 1;irimærmedisin i;;tan5et og .oktoren kom lØp i.ndc, pustende og pes.brev ka.n st som fore.e noe, i 5tor opphisselse, løpige minne5tøtter at han bolede (støtt.r for minnet det siste decennium.) over n.ke s!i 6 for ·t At hi r den ne de .Il og for-t 1 t tat fe il 111edi sJ.n , -hanh!ldde Utt arsenikkpulver ,r Utpost, ne, har tiersket bctienkelig særpreg. en.ighe t . Tvert om h,1 r det 1 stedet ,or aspi.in. l'!r?!C" • -Ka for-skjællcn ,undret fiskeren. •Forskjcllonm ,-ro.tc dok.to.en, -'for.kjellen er 3 kroner 09 femti ør,e " • NI, fra Lofoten skal vi som vanen er pA denne &rs.tidi dra nordover til som.mer fis kc pA Finnmarka" Vi ,i;-under Nordkapp, stev.ner .inn Porsange:rfj,ord@n, n.!r .fllern til .k. selv og 'tait inD p& i;;tedets Gjest.giveri. Her, for .ikke helt å glef1!;llle duften avden store verden og dGt søec liv, skeiet vi ut ineo i Utpostens sp.lter værtharde,. om Qru, ikke blod -så blekksp.rutencfe kriger OJD stykkpris mot fast ønn,om etableringslov, om ad.gang i J få danne lokal.fQreninger av alm np ak.tikcrc osv. r-fen diskusjo.nen har hele tldc v.rt preg t av den tolei-anse som f1U9er av tit partene,tross ulikG mcningei:-0111 midlene, har et felles mil -en helse t jGnc ste bygget p& lmcnpraktikeren som kjerne. Ikke minst i de senere ti.der med tendens til unødig p0larisering og skytter.gravsmentalitet etter hel.sepolitiske og næ ·11gsp0li.tiske skiller, kan Utpostenst& SOll1 et forbilde med sin romslige pcnh tog sin satsing på følgendehovedprinsipp: Det. går utmerket godt an ! drive full·verdig almen.pr ks.i:s og samfunnsmedi.sinsk arbeid!Ce ter stykk.prissystemet som etter -astlønnsordning,. somenelege ollei:-i gruppe,som distriktslege i kom.binert stilling .ller som selvstendig nærin9sdri.venae , Det er smålig oq U.alig av ulike prim.r.legegrupper å mis ro hve..andres hensikter og evner!C. stedet for å sløs@ boi-t krefter p.\ innbyrdee E>tridbØr vi samles om den !:tor.:,09 krevende oPP·_ ,w-c oe t er & foredle det"' f,elles gods av erEaringer og, 11.uru:iskapcr oq fe digheber som utgjør det alm n:medi. .s111skc fa9, hva enten det praktiseres .v!Cen høy.c. mann ell rav sosialist. Almenrnedisinsk fagutvik. ling. I dette æ end bar Utposten gjort en fremra9endG jobb. Ikke minst viktig hai:. bladet væLt ved 5 sikre det faglige utviklin9s. arbeid anke.fest. 1 pr k. sis. Institutter, forsk- re og lære e står stadig i fare for å bli hverdags.fjerne og· dermed ur al is.tiske i sine el'l\nevalg og anbefaling,cr. Vi trenger noen !>Ol?l kan holde oss pA'jo.rden når eankefl1.1ll.ten g"r for hø,yt. I s5 henseende har Utposten vært et nyt ig bindeledd mellom ak.idemi 09 grasi:-ot i norsk almen. medisin. ogsl p& ,en annen må. t-'l h,1 r Utposten v.rt. e nødvenoig korrektiv. Dere v t almenmedisinen kan lett bli forferdelig almen. Så al.en at pasie.ten 09 fagets kliniske kjei:-ne skjules av lag på låg med h@lse.jenesteforskning,medisinsk so.iologi, sam.funnsmedisin og 111eget an.net som viktig og bra ei:-,men SOl'II Wr være biting og ikke hovedsaker i al.menmedisinsk forskning og undervisning. Utpost n har v;n:t en qaratist fo. p.isienteno og det klinisk rbcid i dette spill av k.yssende interesser. westin og Øatensen's inte.ressantie serie med pae:ient.h&ndteringsproblQmcr er et godt eksempel på .vo.dan li pos ,ten h.!1.l'.' lagt ·pris 'ler .dig veli:t p.\ et ot11dde man.ge a.v oss andre har for.s.mt, -den konkrete al. menrnedi:sinske klinikk. ALMENMEDISIN' I 80-ÅRE E S! til. del 2 av min be. stilling. Redaksjonen hac beordi-et noen gylne jubile. umst nker om norsk alcnon. rnedis!Cin .!. for io, nåtid og frem tid. Frykt ikke - jeg skal være kort, -for jeg er lei av å tenke og vil hell r handle. Oet mener jeg aget vårt også bØr gjø.re. l910!C, ene vac ideenes lo. år for norsk .":1.lmenms l.isin. Vi fant oss selv og· slo på store trommer og blåste i basunene og bar bu I om vå. eto.ai:-ethet . Det var E>Om en oppbyggelse og den v11r nødvendig. Men e·t:t.er ve'ld::elsen kommer virkeli9heten og troen or.svinner hvis vl ikke fyller UTPOSTENS KAVALKADE Qt"dene med. h!.ncligripel19og lllA bar innhold. Derfor b1ir 1980-åreae bli handlingens lo-&r for nors.k a-men:rr.edisin. Vi Ill& forst!., og dette gjelder meg like meget,kan hende mer en·n dere,for jeq har vært bl.i.r.t de gammeltestdl!IE!ntlige pro.feter -vi mA begripe at religionskriger hører an.dre &rhundrer til, Tiden h.r modnet forbi tro og evige sannhete , I mange år,, så rn!l.nge at det n& lyder som et hult ekko,llar v slått oss på vårtbryst og plst&et oss A for.valte ene.stående verdier:kontinuitet, helhetssyn, medrnenneke.l!.ighet!C, kjenn.skap til pasientens person.lige legning, kjennskap til pasientens n.rmiljØ 09 alt annet som gjavt og godt er. Det !'lO l der ikke lenger!C. Vi blir ne. tatt på al.voi:-hvis vi ikke k n godt.gjøre det vi .lle føler,ncrnl gat det er målbartog bevis,eli9 innhold .ba.kde store ord. Alts!, almt!nmedis.in kanikke, og jeg vil si. hørikke, overleve i det lange Løp med en slags indirekte identitet, define.t som forskjeller f ,;i noe annet in casu sposialmcdisinen.Vi må la9e en original av alm.n disinon til!Cerstat.ning for den nåvæ.enQe re.produ.ksj on bo stAc n de av uklare speeialmed sinske kontrapunkter. Vi må 9! inn i v&rt fag., hente ut deler av det, foNdle ver.diene, kl l:'.'':)ljørc feil neog sl.ik gjenno.m møyi.011L-ne.lig arbeid bygge et ekte bild av hvem vi er og hva vi st&r for. aarc p& den måten, t.o. jeg, tan vi H og· forsvl\ro don plass vi bø-i-ha 1 .eleetjer.esten. Det f.i,glige klargjøi:-ings.arheid hør først 09 fremst ta fo sg d n . rncnro di.sinske klinikk. Vi vet at 90\ av pasientene som søker leg her i l.ndet tas: hånd oi., av pi:-i r.legene og .lv oss l\len,e. Det gir seg s,cl v at die c store flertall av sykdom.mer som stopp.r opp 1 før.ste linje bare kan utfor.skes dC"r. Vi or en egenvei:-den, er v&rt omkved,forskjellig fra sykehusme.disin, rncd v&re egne syk.domme.r oq beham;llingsfor. mer!C. . UTPOSTEN 6 • 2012 UTPOSTENS KAVALKADE Flue på sykehusveggen Kjæ.re UtpO:sten t Gratulere1: med tiårs.dagen: Jeg h5.par d.et blir en hyg. gelig o.;ig, kanskje msd selskap? Det er også på tide mod en l'.iQ.11.s,e,kont.roII, 1,elv et te:. S iems str ng k.riter.ier!>. Mllnqe er skikke, fo oppgav,en , flor de h11 r et Kontinuerlig, Omfattende,,Pe.;.so 11lig og Forpliktende forhold. til både almen= medisinon 09 Utp0sten!>. Jeg elt" en a.v dem,. il: til. l it til at and!r,e ser p!"rei.tenM , v lger jeg ! føl9·e Koksvtks metode for "Hel:sje!.k, doktor." ogkonsentrere neg om en sak $Qm :synes .l gi!>d.en elle:i-s høyst levende kontroll.and pl«19e i F a:l!!li l iean.iITTnesen,nærmeJ:e bestemt forhold!et til v&ro fettere 09 kusi.ner 1 sri-.ehu.smedi sin ,n . Fo.rnoldet e;i; !llllbival,ont. Jeg har ofte følt meg dwn sa1111nen roed syk husl0ger. DB omgås .ed faguttrykk så lett og presist, v,et hvor de ha!>r lest hva og fo teller dat gjerne. 5 mt1d!1g :ser de av og til på .rne g,med noesom lig,ne r sv.t nostalgisk beund!>ring. PA gi-urm a.v det .inf0'rn 1.ske påfunn fea divers,e k,0:1111te er om tidsbegrenset dmenpraktikertitel, ble jeg nødt til!>! søke nær.were k.onta.kt :ned slekta. Jeg stilte med angst og Av Berit' Tveit leg,.r ekskursjoner til syketlusa.vdcling0r. 1 to arbi:!idsuker av ganqen vand.ret vi 1 de hellige h.;i le ,fri for rutine11!>rbe.id. og a.m.var, men med plik, til A h.olde dynene !pne. Vi lærte endel om fag,ene!>, 09 at sjeldne ,!iiykdom1De!>r: f m;, For meg bie aet ike vik.tig at v r stili.11:nq i;;om '"fluer pl veggen!>" g·a en helt annen synsvinkel enn fra, ass. lege-niv& • Det ble 1111Jli91 ! se sykehusets indre dynn.mikk som helhet. .esultatet ble n:oe anner.led.es enn v,entet!>. Vi erkjenner at et sykehus rnu to hovedopp9·11ver: A. behand l,e pasien te.r og A ut.danne spe:s1a1li!>ter. Vi .!stenker at hverken p.si.e n tgrunn lag el ler spe,!ii la 1.k unn ska.per , r av' 9.runn l g.ggnde verdi for almenprak.sis!>. Det ble bck.rcftct. Men jeg fikk noen FlIDkter om hvite blod]e9emer: De flyter fritt 1 sys.em t. Men et hvilket.somlte l s t prob1ern med.fører øyeb Ukkelig kle.bi n,9 til nærrnasbe, faste gjenstand., ytterlig·ere tilstrømning &v hv1 M fr111kiker og iherdige for.søk, på å penet!rere pro.blemet. En pasient med et uvant utslett ga, n slik re.a.ksjon. flvordan legene fikk re de pA t proble.met va tils ede, foi-.stlr jeg ennå ikke. !(anskj,e eie h,.;i en egenform for telep.!liti? De kom iallfall, og· bøker!>, prep.i.rater o-g ord flØyvagg iTnell om i t: imev is . l:te!åiul ta.tet Voll' f.;ik:tisk nok så viktig fo,t' be handi.lin gen!>. 2-Jeg :begynte å arie hvo.r.for sykehusbgor impo. nerer meg slik. All denne .mer •ell l r sikiepsis: HV!I. er eqentli.g sli, vikti9 dl syketrn st j enes t:.e mindre ti Heldige fag.egentlig en 1-TimElp•lanen var li)( v,ed, pl"a ter alle .igj eiden mc. Nalle" mener at d l't hdrer og .vdelingenc.,lignet den eld9arnle: med? nsidig og j.rnhard trening og konsis tale!>. Epikrisenes tik0prat Tjenes e som ass.!>lege ga ikke noe sv r. Ukjente fo:i:mer· for rutinearbeid tok OV(lr,skudldet!>. f.rst d. siste mineden begynte fag.et. salv .t bli spsnnenda og jeg lånte tykke b-;15keNyttig lærdom fikk jeq, men var det vero alle timene 111ed jounla ,er, v.ik..t.er osv.? J.g var ikke alene om. v,ære usikker på svaret. På ekte medistn.k vis ble det gjort forsøk ir;ed en ny terapiform: Struktu.r, rt s·ykehustjeneste!>. ArifØrt av ];(jell Jol:l.aneen mo:r:gen:møte, røntgen,nye pa..sient.r, v1sittt Q§IV, Mon stru'ktlircn -inklu.siv et fleksibelt og.rommelig tid.s sk j em.a.. t j cn tic :noe me.r enn pa.sientbehandling: Det var anledninger til 6 møtes. Det var likegyldig om man ,!ilt.irt.et med noe i na.t.trapport:en, et prøve.svar ,eller en pasient, og om ,d,et foregtkk pA sykesa!>l, vak·t.rom eller i korridorene. Fagprat ble det. 09 sjabloner er _!lli typls): for aen interne informasjonsutveksling!>. Det ko. s.rlig godt frem når vi v69ct oss frempå med swrsmll. Kjappe 1Qiniforelesn!>if19.er eller 'Vet ikk.e helt, men la oss slå opp-IMll'll.den b,oken•. Punktering""!>v frernmeaordballonger var en yndet sport,Tross anf.ll av spisse albuer var clen gjens.i.digB" tolet"·anso stor!>. Det tillatt ! være ,er Men lkt e & for.forntok noen vestlands. seg ut. Syk huslegene IDinner bli dum, 3. Min be.ymi:-i.g for slø.Vi kan ikke gjøre det p. sing med ressurser p& samme!Cn.åte!C, 09 ha:c: noen sykeluts ble noe miridre, viktige vansker å. ovr-vin.(mGn ikk@ borte!) n4!:l:Tross 1lt er det ell gin. ,l. !:!on.sul tasj onen er pr in . nenlinjetjene.. sipiel t en '' jeg-du"!C.Det ir:incbærer at syste.situasjon, hvor s.im. met må h. en viss re.handling foregår rnGllom servekaptisitet overfor pasient og· l,ege alerie. ka.tas u:ofei:, so.m ulyk.Erf ring mBd stud.ntun.ker, epidemier og opp. lerv 1.sning· ·tyder på at hopning av infarkter!C. mange pasienter reager.Nå,;r reserven ikke b u. er lite p& en tilhører,kes, er ressursene ikke bare han/huri er definert .5.ive. De b.ukes til.som loge. Men likevel ogmed ganske intenat bØr vi tellke oss godt !;:.r:l i.g til 1.rnoervisn.ing om. oq forskning. (Men de så pl ski-Wt også, 2. s lvst ndighet er 9runn.5 åcndll-ved pasientenes e99e11de i a.lmenprakeis. TV)!C. D lttG fører med seg etsærlit;i utva.lg av lege.i::, Il. Den pra.ktiske kom;:ekvens som b.de tU er og l Ho::cr ble at pasient-behand.å arbeide alene,ling og gjensid;i.g l.e!"ing Sykehus-p.osessene inn .e. håpløst innfiltret i .ha!-rer et intimt medi.hverandre. In9en av sins.k såml i v , mad a.lledelene syntes & lide d bivir.nir19er slikt vesentlig a.v den grunn, ører med seg. De vil s lv om en hyppi9 bivirk.vi nødig ha, ..n vi ning :OU::: utveksling er av fremmedord over lig.nok nØdt til i b!d gende pas.tent. gi og t imot mere enn Hen når praktisk arbeid føi: ove.for hveråndre. undervisning, fo sknlng • og kolleg.a]t samvær 3 . lil:mcn pi; aks is e 1: føn te.blir bland t s& etter.l iojetjeneste. trykkelig, og kokt s:arn.Virt innarbeidede system man med 9arnle tradisjo.e1: at. vi fyller dagsn nei: både vel og lenge, opp mod pr,cssc.rende opp. da er det ikke under119 g.ver og mest med direk. te pasientkontakt!C investerin,;i, 09 at det vi trenger mest er størr!:l re.servelkapasitet!C. I 09 med at pol tiker.ifølge rykte't også ha.r korridorer og kaffepau,s,er,burde de ane at vi ikke er ute etter hverken mGr fritid eller mer penger. Prytz & Co. har antydet lOl av ai:bcidstidcn til "ldlring osv•!C. På gnmn av sykehuslegenesgrunrtige b and.in9 av pa.si.en tai rbe id og lær ing er det umuli9 å si noe sikkert om der s prosent.8ndel, mendet føl es sOJ11 JDinst JO\,Så la oss ikke være for l;ieskjedne: IJnder sykehusoppholdet . ikk vi våre V J]fortjente smekt:. foi; utidig swnming, men ogsA det endelige oe. vis på at almenmedisinen ha.r fått sin St. US; Fluen fikk lov til å sma.ke på suppen: PS: Hvor rnanse n..i r '".løst•Utpost ns probl,emserie til ka ff.en, 09 hvor JD,mge har lært noe av det? Q.E.D. Klipp fra V guJJn urn tpostens -og h Iner 411982 errned slutt p k er det a O avalkaden , om vi ba.r vansk r mad i skille ut de ingredien.sGne i suppen som er Bch.ovat c kapasitet. tilstede!C.bn1k bare i lmorunedisin. Vi h.r litt lettvint begynt med sluttresu1.tatet: NAr prosessen fremb.in.ger brukbare 09 kyndigesp,asi ,1 ister, kan den ogs.& frembr.nge gode .il.ll'IClnpr k t ikc i-e!C, IJru;Jei:.vår V.!md.ring pl a;,,do.lingene læ!Cte vi at dentanken!C. være gal. Man har nok forv.kslct kunnskapsinnholdet med selve l æ1:,epros ses sen . .n si kon Jacobs-stigen. Prytz 09 hans koITT e teg.ner kontui:-ene av ferntidens spesialitet almcnmedis ri. .r snakkes oro lengre prak. s:1.s enn sykehustjeneste, o. evaluering og s.pei-vi.SJOn. Slikt er enn. f!C-elllmedord foi; oss, men jeg tror d.einrieholdor noen av de sam.me momen ene som sykehus.legene så ele9 nt har blan.det sammen med ·r;,asientbe.ha'lidlingeri. fø.st etter to perioder med sykehustjeneste at jeg våget å karakteri. sere ogen lunsjpau!'l.e i l gegruppen som arbeids. tid. Uformell læring er god læring. Vi er oppdradd til!C. tro p! de.n hellige tre-e:ciighetav Forolcsninge.r, Timeplan og Skriftlesning, med Eksam n som kon ir·masjon. Som nevnt er det en viss str.ktur ogsA p sykehus.Men .de tre-eriigheten og ek sa.n er lik som smul dire t opp i smAbiter. All min erf11ring tyder p& at lær!Ce.p.osessen da blir bed.re. Den ur atskillig mer tid,og ens se vbilde lider unektelig noe. Men det er en gjens di9' prosess. Vi ob.erverte at professor.titel ikke ga immunite 1'.anskje vAr viktigste cpp-9.iive fremover blir å over.bevise samfunnet om at be.vi gni11ger til l.re-proses.ser i almenmedisin er god

Denne artikkelen finnes kun som PDF

Last ned pdf