Artikler

RELIS: SSRI ved emosjonell inkontinens hos pasient med multipell sklerose

Hilde Erdal

RELIS: SSRI ved emosjonell inkontinens hos pasient med multipell sklerose RELIS Nord-Norge Sør-Øst Tlf. 77 64 58 90 Tlf. 23 01 64 00 www.n?ll5:>.no Midt-Norge Vest Tlf. 72 82 91 00 Tlf. 55 97 53 60 SSRI ved emosjonell inkont hos pasient med multippel Spørsmål til REL/5 Allmennlege er kjent med at selektive serotonin reopp.takshemmere (SSRI) har vært brukt ved emosjonell inkontinens (pseudobulbar affekt) hos slagpasienter. Legen har en pasient med multippel sklerose (MS) og uttalt pseudobulbar affekt, og spør om SSRI også har vært brukt ved denne til.standen hos pasienter med MS. Hvilket preparat bør man i så tilfelle velge? Emosjonell inkontinens, eller pseudobulbar affekt, er en tilstand med utbrudd av ukon.trollert latter eller gråt uavhengig av eller svært overdrevet i forhold til pasientens følel.ser, som kan ha stor betydning for pasientens sosiale funksjon. Patofysiologien bak pseudo.bulbar affekt er ikke kjent, men tilstanden forekommer hos pasienter med nevrologisk sykdom. Nærmere 50 prosent av pasienter med amyotrofisk lateralskierose (ALS) utvi.kler pseudobulbar affekt, men tilstanden forekommer også hos pasienter med multip.pel sklerose (MS), atypisk Parkinsons sykdom og ved fokal hjerneskade etter traume, tumor eller slag (1, 2). SSRI til MS-pasienter med pseudobu/bor affekt I tilgjengelig litteratur er det totalt beskrevet kun ro MS-pasienter som har fått behandling med SSRI mot pseudobul bar affekt. Alle pa. sientene hadde god effekt av behandlingen innen 14 dager. I de beskrevne tilfellene ble det benyttet fluoksetin 20 mg daglig (fem pa. sienter), fluvoksamin 100 mg daglig (fire pasi. enter) og paroksetin 20 mg daglig (en pasient) (3-5). SSRI til slagpasienter med pseudobu/bor affekt En oversiktsartikkel fra 2011 oppsummerer dokumentasjon på farmakologisk behandling av pseudobulbar affekt hos ulike pasientgrup.per. Her beskrives totalt 363 pasienter som har fått behandling med SSRI, hovedsakelig etter slag eller hjerneskade(]). Av disse er det gjort to større placebokontrollerte studier, som til sammen så på behandling med SSRI mot pseudobulbar affekt hos 229 slagpasien.ter. I disse studiene viste behandling med SSRI signifikant bedre effekt enn placebo (1, 2). Generelt oppnås effekt mot pseudobul.bar affekt mye tidligere enn antidepressiv ef.fekt av SSRI, og det benyttes ofte lavere doser enn ved behandling av depressive symptomer. I de aktuelle studiene ble fluoksetin 20 mg daglig, citalopram ro-30 mg daglig og sertra.lin 50 mg daglig benyttet (1, 2). SSRI kan være et godt terapivalg for pasienter med pseudo.bulbar affekt som også har symptomer på de. presjon (2). Oekstrometorfon/kinidin til MS-og ALS-pasienter med pseudobu/bor affekt Pseudobulbar affekt hos pasienter med MS og ALS er godkjent indikasjon for Nuedexta, et nytt legemiddel som i 2010 ble registrert i USA. Dette inneholder 20 mg dekstrometor.fan og 10 mg kinidin. Dekstrometorfan er en NMDA-reseptor antagonist og en sigma ]-re.septor agonist. Dekstrometorfan metabolise.res av CYP 2D6, og kinidin benyttes for å øke plasmakonsentrasjonen av dekstrometorfan ved å hemme CYP 2D6 (6). Effekten av dek.strometorfan ved pseudobulbar affekt synes å være knyttet til binding til sigma I-reseptorer i hjernen, som kan være assosiert med adferd. Den eksakte virkningsmekanismen er imid.lertid ikke kjent (7). Vurdering Det er sparsom dokumentasjon på bruk av SSRI ved pseudobulbar affekt hos pasienter UTPOSTEN 6 • 2012 med MS. SSRI har imidlertid lav bivirknings risiko, og kan dermed være et alternativ som kan forsøkes hos den aktuelle pasienten som har uttalte plager. SSRI er et godt egnet alter.nativ dersom pasienten i tillegg har sympto.mer på depresjon. Det foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig dokumentasjonsgrunnlag til å anbefale et spesifikt SSRI til MS-pasien.ter med pseudobulbar affekt. Ett nytt lege.middel med dekstromorfan og kinidin har vist effekt ved pseudobulbar affekt hos pasi.enter med MS og ALS, og er godkjent for denne indikasjonen i USA. Dette har imidler.tid ikke markedsføringstillatelse i Norge. REFERANSER I. Pioro EP. Current concepts in the pharmacotherapy of pseudobulhar affect. Drogs 2011; 71 (9): 1193.207. 2. Balakrishnan P, Rosen H. The causes and treatrnent of pseudobulbar affect in ischemic stroke. Curr Treat Options Cardiovasc Med 2008; 1() (3): 216-22. 3. Seliger GM, Hornstein A et al. Fluoxetine improves emotional incontinence. Brain lnj 1992; 6 (3): 267.70. 4. lannaccone S, Ferini-Strambi L. Pharrnacologic tre.atrnent of emotional lability. lAbstractJ Clin Neu.ropharmacol 1996: 19 (6): 532-5. 5. Nahas Z, Arlinghaus KA et al. Rapid response of emotional incontinence to selective serotonin reup.take inhibitors. J Neurnpsychiatry Clin Neurnsci 1998; 10 (4): 453-5. 6. U.S. Food and Drug Administration (FDA). Label information Nuedexta. httpJ/www.accessdata.fda. gov/scripts/cder/drugsatfda/ (Godkjent: 29. oktober 2012). 7. Dextrnrnethorphan and quinidine: Drug informa.ti,m. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (13. september 2012). Hilde Erdal rådgiver, master i farmasi RELIS Vest, Haukeland universitetssjukehus UTPOSTEN 6 • 2012

Denne artikkelen finnes kun som PDF

Last ned pdf