Artikler

Arbeidsrettet rehabilitering - en komparativ studie av Hernes institutt og rehabiliteringssenteret AiR

John Henry Strupstad

Arbeidsrettet rehabilitering - en komparativ studie av Hernes institutt og rehabiliteringssenteret AiR   Arbeidsrettet rehabilitering -en komparativ studie av Hernes Institutt og . . JOHN HENRY STRUPSTAD forskningsleder ved Hernes Institutt. Fysioterapeut og MSc i Helsevitenskap' Sammendrag og hovedpunkter BAKGRUNN: Formålet med studien var å undersøke om det var forskjeller mellom to ulike pasientgrupper innen arbeidsrettet rehabilitering i funksjons. nivå, subjektiv helse og smerterelatert frykt. Vi ønsket videre å se på eventu. elle forskjeller og endringer i disse parametrene. METODE: Pasienter ved Hernes Institutt (Hl) og Rehabiliteringssenteret AiR fylte ut spørreskjema om subjektive helse.plager, funksjonsevne og smerterelatert frykt ved inntak (N=683), avreise (N=639) og etter tre måneder (N=S21 ). I tillegg ble demografiske data inn.hentet ved innkomst (N=782). Studien, som pågikk i 2007-08, var godkjent av Datatilsynet og Norsk samfunns.vitenskapelig datatjeneste. Det var innhentet informert samtykke hos alle deltakere. RESULTATER: Blant pasientene ved Hl var det flest menn (61,1 prosent), få med høyere utdanning (8,9 prosent) og høy andel av manuelle yrker (72 prosent). Ved AiR var det flest kvinner (70 pro. sent), flere med høyere utdanning (32,6 prosent) og større variasjon i yrkesbakgrunn. Pasientene ved Hl rapporterte gjennomgående dårligere fysisk funksjonsevne, mens pasientene ved AiR rapporterte dårligere psykoso.sial funksjonsevne. Flere pasienter ved AiR rapporterte også mentale helse.plager sammenlignet med Hl. Et opp.hold ved Hl og AiR gav bedring i sub.jektiv helse, egenopplevd funksjon og smerterelatert frykt, noe som holdt seg relativt stabilt frem til tre måneder etter avsluttet rehabiliteringsopphold. KONKLUSJON: Vi fant store sosiodemo.grafiske forskjeller mellom de to pasientgruppene. Rehabilitering ved både Hl og AiR førte til positiv endring i faktorer som har vist seg å predikere økt grad av tilbakeføring til arbeids.livet. Medforfattere: Innledning Arbeidsretter rehabilitering (ARR) kan sees på som en kombinasjon av medisinske, tre.ningsmessige og arbeidsrelaterte tiltak, og baserer seg på rehabiliteringsprosesser med arbeid som mål (I). Flere institusjoner innen ARR har spesialisert sin kompetanse mot per.soner med muskelskjelettplager, lettere psy.kiske plager og sammensatte plager eller pro.blemer. Målgruppen er i hovedsak arbeids.takere på helserelaterte ytelser, som har vært gjennom tilstrekkelige medisinske utrednin.ger og rehabilitering, men som ikke har klart å ta steget tilbake til arbeidslivet. Et opphold ved en slik institusjon skal gi et tiltak utover hva det ordinære hjelpeapparatet kan gi (1). Somatiske plager er i dag hovedårsaken til legekonsultasjoner i primærhelsetjenesten. Minst 33 prosent av de somatiske plagene er uten en medisinsk forklaring (2), såkalt uspe.sifikke tilstander. Av disse er opptil 25 prosentav plagene av kronisk karakter. Carson et al. (3) fant at en tredel av pasienter henvist til nevrolog ikke hadde identifiserbar organisk lidelse, men av disse hadde 70 prosent symp.tomer på depresjon og angst (3). Mange med kroniske ryggplager rapporterer også utbred.te muskelskjelettplager (4, 5) og depresjoner (6). Alt dette ser ut til å gjøre tilbakeføring til arbeidslivet mer komplisert, i tillegg øker det risikoen for uførepensjonering (7, 8). God helse, god psykososial status og høy tilfredshet med egen jobb har vist seg å være faktorer som øker sannsynligheten for tilba.keføring til jobb (9, 10). Det å være familiefor.sørger, være gift, være relativt ung og ha få problemer relatert til arbeidssituasjon, per.sonlige forhold og familie predikerer også ar.beidsdeltagelse (10-12). Kohortstudier av be.folkningen i arbeidsfør alder har identifisert at lavt utdanningsnivå, lav sosioøkonomisk status (13), oppfattelse av jobben som kon.stant fysisk krevende, generelle helseproble.mer og en stadig følelse av tretthet og utmat.telse (14) er viktige prediktorer for uføre.pensjonering i Norge. Negative prognostiske CAMILLA UHLEBÆK, pro( ved Univ. for miljø-og biavitenskap, Ås; forskningsleder li ved Uni helse, Bergen IRENE ØYEFLATEN, PhD-stipendiot ved Univ. i Bergen og forskningsleder ved Nos;onolt kompetanse.senter for orbeidsre//o rehabilitering (Air). GEIR ARILD ESPNES, prof ved Institutt for Soswlt arbeid og /-lefsevitenskap, NTNU faktorer viser seg også å være mangel på ener.gi, redusert subjektiv arbeidsevne og lav for.ventning om å komme tilbake i jobb (15-22).Hvor lenge et individ har vært ute av arbeids. i Norge ?ehabiliteringssenteret AiR livet og arbeidstakerens trygdestatus influerer 15 årene, samtidig som kravene til samarbeid, også på arbeidslivsdeltagelse (11, 17, 18). kommunikasjon og arbeidstempo har økt I den vestlige delen av verden har tunge (23-25) Disse kravene kan være noe av årsa.fysiske arbeidskrav blitt redusert de siste ro-ken til et tiltagende sykefravær etter tusenårs- Arbeidsteknisk trening i en kognitiv atferds-rettet kontekst. På bildet: Olav Grafsrønningen, arbeids. instruktør ved Hernes Institutt i aksjon. FOTO ESBEN HAAKENSTAD skiftet (24, 26). I tillegg finnes det en klar sam.menheng mellom dårlig ledelse og sykefravær (27-30). Fokus på fravær Muskelskjelettplager og lettere psykiske pla.ger står for en stor andel av sykefraværet (14) og gjør det viktig å sette inn ressurser for å rehabilitere personer med slike helseplager tilbake i jobb. I stedet for ensidig fokus på hel.seplagene, bør rehabiliteringen ha fokus på tiltak rettet mot selve fraværet. Det blir hev.det at det å være langtidssykmeldt i seg selv kan bli en «diagnose» som vanskeliggjør til.bakeføring til arbeid (I). For pasienter med kroniske korsryggsmer.ter er det påvist at en tverrfaglig biopsyko.sosial tilnærming har moderat effekt for til.bakeføring til arbeid (31). Også hos personer med muskelskjelettplager har tverrfaglig re.habiliteringen vist effekt på arbeidsdeltagelse (32). Arbeidsrettede tiltak for sykmeldte bør igangsettes på et tidlig stadium, og det er spesielt viktig å jobbe tverrfaglig opp mot arbeidsplass. Flere studier viser at kontakt med arbeidsplassen bør være systematisk, mål.rettet og individuelt tilrettelagt (33, 34). Hensikten med denne studien var å beskri.ve og sammenligne pasienter ved Hernes In.stitutt (Hl) og Rehabiliteringssenteret AiR (AiR), to norske institusjoner innen fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering. Vi ønsket å sam.menligne pasientene ved HI og AiR på sosio.demografiske faktorer og subjektive helse.plager (36-39), egenopplevd funksjon (40, 41) og smerterelatert frykt (42, 43) ved oppstart av rehabiliteringsoppholdet. Videre var målet å undersøke om disse faktorene endret seg fra like før oppstart -til avsluttet rehabilitering og til tre måneder etter avsluttet rehabilite.ring. ARR har fokus på aktivitet til tross for smerter, illustrert ved bestigning av Gloføkampen i Sømådalen, Hedmark. FOTO KRISTIN HAUGEN UTPOSTEN 3 • 2011 ARBEIDSRETTET REHABILITERING subjektive helseplager .Hl .AiR 9,48 8,73 6,36 .u 2,22 2,76 1 1,4 0,74 0,83 -· ---. . C) et-. :. -.f ::'Q,..:,. .'bes, .'bes, i. .i. .'bes, "/::,i:::, ·e,._cf' .cf' ri>'-,. Q,. Q,.;s.Q, ,::, .; '-,.;;; og praktisk tilnærmingsmodell der egeninn.sats på tross av smerter står sentralt. Formålet med rehabiliteringstilbudet er å styrke pasi.entenes ressurser og mestringsevne og bedre deres funksjonsevne slik at de kan få tilbake og ta vare på egen arbeidsevne til tross for sine helseplager. Rehabiliteringsstrukturen er ba.sert på teorimodellen Theory of change (45) og Readiness for return to work (46). Den praktis.ke tilnærmingen på institusjonen er rettet mot den sykmeldte, mot den sykmeldtes ar.beidsplass og mot barrierer i omgivelsene i tråd med Sherbrooke-modellens Funksjonelle rehabiliteringsterapi og Terapeutisk tilbake.føring til arbeid (34, 47). Ved HI tilbys arbeids.trening og praktisk kognitiv adferdsrettet terapi er sterkt vektlagt. Et opphold ved HI varer i gjennomsnitt seks uker. Et opphold ved AiR baserer seg, i lik.het med Hernes-modellen, på en tverrfaglig, Materiale og metode Alle pasienter mellom 18 og 67 år som ankom HI for rehabilitering i perioden medio april 2007 til medio april 2008, og som ankom AiR i perioden medio april 2007 til medio juni 2008 er inkludert i studien (F1GuR ,). Deltakerne fylte ut spørreskjema like før oppstart rehabi.litering (Pretest), like etter avsluttet rehabili.tering (Posttest) og etter tre måneder. Målgruppen ved HI er personer som har vært på helserelaterte ytelser over lengre tid på grunn av muskelskjelettplager, mens mål.gruppen ved AiR er personer med sammen.satte plager, hovedsakelig muskelskjelettpla.ger og lettere psykiske plager. Hernes-modellen (44) kan karakteriseres som en tverrfaglig, arbeidsrettet, systematisk, og målrettet tilnærming basert på en kognitiv FIGUR 2, Forskjeller i skåre på ulike subjektive helseplager tør oppstart rehabiliterings.opphold. Hl= Hernes Institutt, AiR = Rehabiliteringssenteret AiR FIGUR,, Respondenter og frafall underveis ved de to institusjonene i antall og prosent. Pasienter som ble spurt Hl: om å delta i studien: AiR: Hl: n= 26 (7 4.4 %) AiR n=73 (12.1 %) Respondenter ved pretest: Hl n= 754 (85.6 %) AiR: n=529 (87 9 %) Hl: n= l 7 (9.5 O/o) AiR: n=27 (4.5 O/o) Respondenter ved Hl: n= l37 (76.1 %) posttest: AiR: n=502 (83.4 %) Hl: n=30 (16 7 O/o) AiR n=88 (14 6 %) Respondenter ved 3 mnd.: Hl n=707 (594 %) AiR: ne= 414 (68.8 O/o) arbeidsrettet, systematisk og målrettet tilnæ _) ming, og er i stor grad basert på fysisk aktivi.tet og kognitive tiltak. Formålet med reha.biliteringstilbudet er å styrke pasientenes ressurser og mestringsevne og bedre deres funksjonsevne slik at de kan få tilbake og ta vare på egen arbeidsevne til tross for sine helseplager. Ved AiR vektlegges kognitive til.nærminger der hensikten er økt bevisstgjø.ring og selvforståelse om sammenhenger mel.lom tanker, følelser og kropp. Trygghet, mestring og læring er viktige elementer i tre.ningstilbudet, der blant annet klatring, fri.luftsliv og riding inngår i tilbudet. Fysiotera.peutene jobber etter psykomotoriske prin.sipper. I tillegg til individuell tilpasning og individuelle samtaler, legges det stor vekt på gruppesamtaler (såkalt målsettingsarbeid) og undervisning, der bl.a. bevisstgjøring på egne ressurser og muligheter har fokus. Det blir under rehabiliteringsoppholdet tatt kontak -·e,med arbeidsgiver eller andre relevante sama beidspartnere, samtidig som det i samarbeid med pasient blir utarbeidet en konkret plan for tilbakeføring til arbeid. Et opphold på AiR er noe kortere enn på HI, og varer i gjen. nomsnitt fire uker. Måleverktøy Subjective Health Complaints lnventory (SHC) ble benyttet for å måle subjektive helseplager (36). Spørreskjemaet lister opp 29 vanligeepla.ger der deltakerne skal gradere intensiteten av opplevde plager siste måned på en fire.punkts skala: 0 = IKKE PLAGET 1 = LITT PLAGET 2 = EN DEL PLAGET 3 = ALVORLIG PLAGET De 29 spørsmålene kan deles inn i fem subs. kalaer (36). Pseudonevrologiske plager vil her si: ekstra hjerteslag, hetetokter, søvnproblemer, ARBEIDSRETTET REHABILITERING egenopplevd funksjon smerterelatert frykt . Hl . AiR. Hl . AiR 27,57 3 , 9l61 21,03 l 10,03 8,39 (' Fysisk aktivitet Jobb FIGUR 3, Forskjeller i skåre på egenopplevd funksjon før rehabiliterings.F1GuR 4, Forskjeller i smerterelatert frykt for fysisk aktivitet og for jobb før oppholdet. Hle= Hernes Institutt, AiR = Rehabiliteringssenteret AiR rehabiliteringsoppholdet. Hle= Hernes Institutt, AiR = Rehabiliteringssenteret AiR Statistikk 1( etthet, svimmelhet, angst og nedtrykthet/ tene ved HI rapporterte høyest grad av fysiske ' depresjon. SPSS r6.o ble brukt som statistisk verktøy. funksjonsnedsettelser, mens det ved AiR Norsk Funks}onsskfema (NF) (40, 41) ble be.Demografiske data ble analysert ved hjelp av ble rapportert høyest grad av psykososiale nyttet for å måle opplevd funksjon. NF er ba.Chi-square test for independence. Forskjeller funksjonsnedsettelser (FIGUR 3). Selvrapportert sert på Verdens helseorganisasjons funksjons.i skåre mellom institusjonene ved innkomst arbeidsevne var lavere ved HI sammenlignet klassifisering International Classification of ble testet med independent samples t-test for med AiR (FIGUR 2). Smerterelatert frykt for jobb Functioning, Disability and Health (!CF) (35) og SHC, NF og FABQ. Forskjeller i FABQ, og fysisk aktivitet, var høyere ved HI sam.standardiserte funksjonsvurderinger. Spørre.NF og SHC fra oppstart til avsluttet rehabili.menlignet med AiR, men begge pasientgrup.skjemaet består av 39 ulike spørsmål om teringsopphold og etter tre måneder ble testet pene rapporterte høyere grad av smerterela.funksjon som skal graderes på en fire-punkts med one-way repeated measures ANOVA. tert frykt for jobb, sammenlignet med skala: P-verdi 0,05 ble sett på som statistisk signi.smerterelatert frykt for fysisk aktivitet (FIGUR 4). 1 = INGEN VANSKER fikant. Figur 5-8 på side 30 og 31 beskriver den 2 = NOEN VANSKER langsgående utviklingen for begge institusjo.3 = MYE VANSKER ner fra før oppstart til direkte etter avsluttet 4 = KAN IKKE rehabilitering og frem til tre måneder etter Resultater De 39 spørsmålene er delt inn i sju subskalaer Det var en høyere andel menn ved HI (6r.r avsluttet rehabilitering. For subjektive helse.(40). Det er til slutt et spørsmål der deltakerne prosent) enn ved AiR (26.9 prosent), (p plager (FIGUR s), egenopplevd funksjon (FIGUR•) og skal vurdere egen arbeidsevne på en fem.0.001). Det var ingen forskjeller i gjennom.smerterelatert frykt (F1GuR 1 oG s) observeres be.punkts skala: snittsalder ved de to institusjonene (HIe: 44 år, dring ved både HI og AiR fra før oppstart 1 = IKKE ELLER UBETYDELIG NEDSATT AiR: 45 år). Det var lengre gjennomsnittlig rehabilitering frem til avsluttet rehabilitering. 2 = IKKE SÆRLIG NEDSATT utdanningsløp ved AiR (1e3,4 år skolegang) Fra avsluttet rehabilitering frem til tre måne.i( = MIDDELS NEDSATT sammenlignet med HI (11,3 år skolegang) der etter avsluttet rehabilitering er tendensen 4 = MYE NEDSATT (p 0,001), og andelen som avsluttet skolegan.grader av forverring. Tendensen er likevel at 5 = SVÆRT MYE NEDSATT gen etter grunnskole var signifikant høyere det etter tre måneder fortsatt er en bedring ved HI (43,9 prosent) enn ved AiR (8,o pro.sammenlignet med før oppstart rehabilitering Fear Avoidance Beliefs Questionnaire (FABQ) sent) (p 0,001). Andelen med manuelle yr.ved begge institusjoner. Videre observeres at ble brukt for å måle smerterelatert frykt i ker/ håndverksyrker var høyere ved HI (71,7 pasientene ved HI rapporterer større grad av jobb-og aktivitetssammenheng (42). Dette prosent) sammenlignet med AiR (36,2 pro.egenopplevde funksjonsnedsettelser (FIGUR•) og spørreskjemaet er opprinnelig utviklet for å sent) (p 0,001). Ved AiR var 71,6 prosent an.større grad av smerterelatert frykt i jobb (FIGUR 1) kunne måle unngåelsesadferd relatert til satt i en stillingsbrøk på 76-roo prosent mens og fysisk aktivitet (FIGUR s) enn pasientene ved smerterelatert frykt hos personer med rygg.andelen ved HI var 60, 6 prosent (p 0,001). AiR før oppstart rehabilitering. Det motsatte plager. I dette datamaterialet ble skjemaet re.Det var også høyere gjennomsnittsinntekt bildet vises for subjektive helseplager (FIGUR s). vidert til å omhandle alle plager i muskelskje.blant pasientene ved AiR (288 578) sammen.lettsystemet. Testen er delt i to, hvorav den lignet med de ved HI (245 543) (p o,001). Det første delen tar for seg smerterelatert frykt for var ingen forskjell mellom pasientgruppene i Diskusjon fysisk aktivitet (fem påstander), og den andre det å ha et arbeidsforhold eller ikke ved inn.Både HI og AiR har skreddersydde arbeids.delen tar for seg smerterelatert frykt for jobb tak eller i antall år hos siste arbeidsgiver. rettede rehabiliteringsprogram for personer (r r påstander). Deltakerne svarer i hvilken Pasientgruppen ved HI rapporterte i den.på helserelaterte ytelser. Målgruppene ved de grad de er enige i påstandene på en sju-punkts ne studien mer muskelskjelettplager enn pa.to institusjonene er forskjellige, med hoved.skala sientgruppen ved AiR (FIGUR 2). Ved AiR ble det vekt på pasienter med muskelskjelettplager : 0 = HELT UENIG i større grad rapportert pseudonevrologiske ved HI og vekt på både muskelskjelettplager 3 = USIKKER plager som tretthet, søvnplager, angst og de.og psykiske plager ved AiR. De rapporterte . 6 = HELT ENIG presjon sammenlignet med HI (F1GuR2). Pasien-forskjellene i plager og funksjonsnivå mellom UTPOSTEN 3 • 201 1 ARBEIDSRETTET REHABILITERING 1, .•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••..••••••••••••••••••••••••••••••.•••.•.••••••.•••••••.•••••••••••.•••••••••••••••••••••••••• subjektive helseplager egenopplevd funksjon . Hl .AiR .Hl .AiR 1,51 20,06 17,98 1,35 1,29 Før Ved avslutning 3 mnd. etter Før Ved avslutning 3 mnd. etter FIGUR s, Endring i totalskåre for subjektive helseplager fra oppstart F1GuR ., Endring i totalskåre for egenopplevd funksjon fra oppstart rehabilite. rehabilitering til tre måneder etter avsluttet rehabiliteringsopphold. ring til tre måneder etter avsluttet rehabiliteringsopphold. Hl = Hernes lj 11 Hl = Hernes Institutt, AiR = Rehabiliteringssenteret AiR deltakerne i denne studien kan sies å gjen.speile forskjellene i målgrupper mellom insti.tusjonene. Det vil ofte være Aere fysiske jobb.krav innen håndverksyrker og manuelle yrker, som er mest representert ved HI. Jobb.krav innen pedagogiske yrker og helse-og omsorgsyrker kan kreve større grad av psy.kososial funksjonsevne. Rehabiliteringsprogrammene har både lik.heter og ulikheter. Den største ulikheten sy.nes å være HI's fokus på konkret arbeidstre.ning og intensiv fysisk trening. AiR vektlegger i større grad gruppebaserte intervensjonerrettet mot pasientens komplekse problem.område. Begge har en kognitiv atferdsrettet tilnærming med fokus på aktivitet til tross for smerter. HI og AiR illustrerer skreddersydde rehabiliteringsprogram rettet mot ulike mål.grupper av pasienter på helserelaterte ytelser. Det var en nedgang i rapporterte helsepla.ger og i smerterelatert frykt for fysisk aktivi.tet hos begge pasientgruppene både ved av.reise og tre måneder etter avsluttet opphold. Tidligere undersøkelser har vist at pasienter rapporterer mindre grad av helseplager etter tverrfaglig rehabilitering med vekt på fysisk aktivitet (48). Selv om behandlingsoppleggetved HI og AiR er forskjellig, legger begge in.stitusjoner i stor grad vekt på fysisk aktivitet og at trygghet, mestring og læring hele tiden står i fokus. Smerterelatert frykt for jobb en.dret seg i HI-gruppen både fra pretest til post.test og fra pretest til tre måneder etter avslut.tet opphold, mens det i AiR-gruppen var endring fra pretest til tre måneder etter av.sluttet opphold. Det er interessant å merke seg at skårene holdt seg stabile fra posttest til tre måneder etter avsluttet opphold i begge gruppene. Overmier et al. (49) hevder at en effektiv terapi vil kreve atferdsrettede tiltak i selve situasjonen, tiltak som fremprovoserer frykt. Denne læringsteorien støtter oppunder arbeidstrening som en del av et rehabilite- Institutt, AiR = Rehabiliteringssenteret AiR ringsprogram, men sier også noe om viktig.heten av at tiltak settes i verk på arbeidsplas.sen. Kognitiv psykologi og kognitiv terapi for.utsetter at endringer i mestring, sykdomsfor.ståelse og atferd tar tid. En del av et mennes.kes automatiske tanker og relasjoner er dannet i barnealder og er sterkt påvirket av våre sosiale relasjoner (50). Noen slike fore.stillinger kan være vanskeligere å endre enn andre. Det vil være relativt urealistisk å for.vente målbare endringer på slike etablerte forestillinger etter bare henholdsvis fire og seks ukers intervensjon. Det faktum at det likevel var signifikante endringer både i smerterelatert frykt for jobb og smerterelatert frykt for fysisk aktivitet etter tre måneder ved begge institusjonene bekrefter at det likevel er mulig å endre relativt stabile kognitive forestillinger. Endringene kan skyldes proses.ser igangsatt under oppholdet ved de ulike institusjonene, men også erfaringer i etter.kant av oppholdet vil som nevnt være naturligåta med i disse beregningene. Aktive fysiske tiltak har tidligere vist posi.tiv virkning på psykiske plager som angst og depresjon (51). Bedring i ulike subjektivehelseplager og egenopplevd funksjon er også i samsvar med kunnskap om at kognitiv at.ferdsterapi kan redusere smerteintensitet og opplevd smerte hos personer med ulike typer muskelskjelettplager (52). Det er internasjonalt gjort studier på tilba.keføringstiltak for sykmeldte med uspesifik.ke muskelskjelettlidelser, med hovedvekt på rygglidelser. Patrick Loisel kan sees på som en pioner på området, med sin canadiske Sherbrooke-modell som ble testet ut på1990-tallet. I hans forskning understrekes viktigheten av å starte med arbeidsrettede til.tak på et tidlig stadium samt nytten av det å jobbe tverrfaglig i samarbeid med arbeids.plass, systematisk og målrettet (34). Som et resultat av Sherbrooke-modellen har Ae ())forskere fra blant annet Nederland (53) o Danmark (33) kommet opp med modeller som er tilpasset sine nasjonale systemer og som er vist effektive. I alle nevnte modeller er strukturerte og koordinerte samhandlings.prosesser mellom sykmeldt, arbeidsplass og helsevesen en viktig del av rehabiliteringspro.sessen. I Danmark, som er nærmest den nor.ske velferdsmodellen, er også arbeids-og vel.ferdssektoren (NAV) en viktig samhand.lingsaktør. Progressiv fysisk trening ogprogresjon i arbeidslivsdeltakelse er også fel.lesnevnere i disse suksess-modellene. I Norge er Loisels metodikk ennå ikke ut.prøvd i forskningen. Rehabiliteringsmodellen ved Hernes og AiR har begge Aere likhets.trekk med Sherbrooke-modellen, og det vil være av interesse å få dokumentert eventuelle effekter av disse, med hovedvekt på tilbake.føring til jobb. Dokumentasjon av døgnbaserte_e. arbeidsretter rehabilitering på langtidssyi{2)meldte er mangelfull i nasjonal og internasjo.nal forskning. I denne studien hadde vi ikke tilgang til opplysninger om sykmeldingslengde i forkant av rehabiliteringsoppholdet eller arbeidsdelta.gelse i etterkant. Det er heller ikke sett på me.disinske diagnoser. Komplekse og sammen.satte årsaksforhold ved sykefravær og stor grad av variasjon og bredde i tiltakskjeden gjør det vanskelig å si noe om hva som har påvirket re.sultatene i denne studien. Da denne studien ikke er et randomisert kontrollert forsøk er det ikke mulig å hevde med sikkerhet at de rap.porterte endringene var et resultat av opphol.det ved de ulike institusjonene. Konklusjon Denne studien viser at pasientgruppene ved Hernes Institutt og Rehabiliteringssenteret AiR er forskjellige. Begge institusjoner tilbyr ARBEIDSRETTET REHABILITERING smerterelatert frykt jobb smerterelatert frykt fysisk aktivitet .Hl .AiR .Hl .AiR 27,06 10,09 Før Ved avslutning 3 mnd. etter FIGUR 1, Endring i smerterelatert trykt for jobb fra oppstart rehabilitering til tre måneder etter avsluttet rehabilitering. Hl = Hernes Institutt, AiR = Rehabiliteringssenteret AiR •errfaglige rehabiliteringsprogram der tilba.Keføring til aktiv arbeidsdeltagelse er målet. HI har skreddersydd sitt program til pasien.ter i manuelle yrker og med lavt utdannings.nivå. Det er her lagt stor vekt på praktisk ar.beidstrening og intensiv kondisjonstrening. AiR har skreddersydd sitt program til pasien.ter med sammensatte helseplager og kom.plekse problemstillinger knyttet til deres to.tale livssituasjon. Et opphold på begge insti.tusjoner fører til positive endringer i faktorer som har vist seg å predikere tilbakeføring til arbeidslivet. Designet i denne studien gir ikke mulighet for å hevde at endringer i rapporterte plager og funksjon skyldes rehabiliteringstiltaket alene. For å kunne dokumentere effekt av arbeids.rettede rehabiliteringstilbud i Norge er det et stort behov for mer evidens, gjerne gjennom randomiserte kontrollerte studier med kost- · nytte-analyser, for å kunne skape og validere ,1.( ode modeller for hva effektive arbeidsrettede rehabiliteringstiltak skal inneholde og for hvil.ke pasientgrupper de skal gjelde. REFERANSER I. Haugli L, Hagen EM, Teige H, Andersen Ø, Kristof.fersen OJ, Va lia GL et al. Arbeidsrettet Rehabilitering i Norge idag -hvor står vi og hvor går vi? Utposten 2010a(4). 2. Kroenke K. Patients presenting with somatic com.plaints: epidemiology, psychiatric comorbidity and management. I nt J Methods Psychiatr Res 2003; 12 (I): 34-43. 3. Carson AJ, Ringbauer B, Stone J, McKenzie L, Warlow C, Sharpe M. Do medically unexplained symptoms matter? A prospective cohort study of 300 new referrals to neurology outpatient clinics. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2000; 68 (2): 207-10. 4. Natvig B, Bruusgaard D, Eriksen W. Localized low back pain and low back pain as part of widespread musculoskeletal pain: two different disorders? A cross-sectional population study. J Rehabil Med 2001;33 (I): 21-5. 5. Van Tulder M, Koes B, Bombardier C. Low back pain. Best Pract Res Clin Rheumatol 2002; 16 (5): 761-75. . Før Ved avslutning 3 mnd. etter F1GuR a: Endring i smerterelatert frykt for fysisk aktivitet fra oppstart rehabilitering til tre måneder etter avsluttet rehabilitering. Hl = Hernes Institutt, AiR = Rehabiliteringssenteret AiR · _ ARBEIDSRETTET REHAB ILITERING ..................................................................................................................................... . 6. Waddell G. How patients react to low back pain. Acta Orthop Scand Suppl 1993; 251: 21a-4. 7. Tellnes G, Bjerkedal T. Epidemiology of sickness certification -a methodological approach based on a study from Buskerud County in Norway. Scand J Soc Med I 989; I 7 (3): 245-51. 8. Von Korff M, Crane P, Lane M, Miglioretti DL, Simon G, Saunders K et al. Chronic spinal pain and physical-mental comorbidity in the United States: results from the national comorbidity sur.vey replication. Pain 2005; I 13 (3): 331-9. 9. Haldorsen EM, Kronholm K, Skouen JS, Ursin H. Predictors for outcome of a multi-modal cogni.tive behavioural treatment program for low back pain patients -a 12-month follow-up study. Eur J Pain 1998; 2 (4): 293a-307. 10. Van der Giezen AM, Bouter LM, Nijhuis FJ. Pre.diction of return-to-work of low back pain pati.ents sicklisted for 3-4 months. Pain 2000; 87 (3): 285-94. 11. Lancourt J, Kettelhut M. Predicting return to work for lower back pain patients receiving worker's compensation. Spine (Phila Pa 1976) 1992; I 7 (6): 629-40. 12. Lehmann TR, Spratt KF, Lehmann KK. Predic.ting long-term disability in low back injured wor.kers presenting toa spine consultant. Spine (Phila Pa 1976) 1993; 18 (8): I 103-12. 13. Hagen KB, Holte HH, Tambs K, Bjerkedal T. So.cioeconomic factors and disability retirement from back pain: a 1983-1993 population-based prospec.tive study in Norway. Spine (Phila Pa 1976) 2000; 25 (19): 2480-7. 14. Hagen KB, Tambs K, Bjerkedal T. A prospective cohort study of risk factors for disability retire.ment because of back pain in the general working population. Spine (Phila Pa 1976) 2002; 27 (16): 1790-6. 15. Crombez G, Vlaeyen JW, Heuts PH, Lysens R. Pain-related fear is more disabling than pain itself: evidence on the role of pain-related fear in chronic back pain disability. Pain 1999; 80 (I -2): 329-39. 16. Fritz JM, George SZ, Delitto A .. The role offear.avoidance beliefs in acute low back pain: relations.hips with current and future disability and work status. Pain 2001; 94 (I): 7-15. 17. Gallagher RM, Rauh V, Haugh LD, Milhous R, Callas PW, Langelier R, et al. Determinants of re.turn-to-work among low back pain patients. Pain 1989; 39 (I): 55-67. 18. Gatehei RJ, Polatin PB, Mayer TG. The dominant role of psychosocial risk factors in the develop.ment of chronic low back pain disability. Spine (Phila Pa 1976) 1995; 20 (24): 2702-9. 19. Haldorsen EM, Grasdal AL, Skouen JS, Risa AE, Kronholm K, Ursin H. Is there a right treatment foraa particular patient group? Comparison of or.dinary treatment, light multidisciplinary treat.ment, and extensive multidiscip linary treatment for long-term sick-listed employees with muscu.loskeletal pain. Pain 2002; 95 (1-2): 49-63. 20. Haldorsen EM, lndahl A, Ursin H. Patients with low back pain not returning to work. A 12-month follow-up study. Spine (Phila Pa 1976) 1998; 23 (I I): 1202-7; discussion 8. 21. Mclntosh G, Frank J, Hogg-Johnson S, Bombar.dier C, Hall H. Prognostic factors for time recei.ving workers' compensation benefits in a cohort of patients with low back pain. Spine (Phila Pa 1976) 2000; 25 (2): I 4 7 -57. 22. Schultz IZ, Crook JM, Berkowitz J, Meloche GR, Milner R, Zuberbier OA et al. Biopsychosocial multivariate predictive mode! of occupational low back disability. Spine (Phila Pa 1976) 2002; 27 (23): 2720-5. 23. Graff-Iversen S, Skurtveit S, Nybo A, Ross GB. [Trends when it comes to occupational physical activity among Norwegians aged 40-42 years du.ring the period 1974-94]. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121 (22): 2584-8. 24. NOU. Sykefravær og uførepensjonering. Et in.kluderende arbeidsliv. In: inkluderingsdeparte.mentet Ao, editor. Oslo: 2000. 25. Tveramo A, Dalgard OS, Claussen B. [lncreasing psychological stress among young adults in Nor.way, 1990-2000]. Tidsskr Nor Laegeforen 2003; 123 (15): 2011a-5. 26. Vahtera J, Kivimaki M, Pentti J, Theorell T. Ef.fect of change in the psychosocial work environ.ment on sickness absence: a seven year follow up of initially healthy employees. J Epidemiol Commu.nity Health 2000; 54 (7): 484-93. 27. Schreuder JA, Roelen CA, van Zweeden NF, Jongsma D, van der Klink )J, Groothoff JW. Lea.dership styles of nurse managers and registered sickness absence among their nursing staff Health Care Manage Rev 201 I; 36 (I): 58-66. 28. Westerlund H, Nyberg A, Bernin P, Hyde M, Oxenstierna G, Jappinen P, et al. Managerial lea.dership is associated with employee stress, health, and sickness absence independently of the de.mand-control-support mode!. Work 2010; 37(1): 71a-9. 29. Nyberg A, Westerlund H, Magnusson Hanson LL, Theorell T. Managerial leadership is associa.ted with self-reported sickness absence and sickness presenteeism among Swedish men and women. Scand J Public Health 2008; 36 (8): 803-11. 30. Aas RW, Ellingsen KL, Lindoe P, Moller A. Lea.dership qualities in the return to work process: a content analysis. J Occup Rehabil 2008; 18 (4): 335-46. 31. Karjalainen K, Malmivaara A, van Tulder M, Roine R, Jauhiainen M, Hurri H et al. Multidis.ciplinary biopsychosocial rehabilitation for suba.cute low back pain among working age adults. Cochrane Database Syst Rev 2003 (2): CD002193. 32. Norlund L, Ropponen A, Alexanderson K. Multi.disciplinary interventions: Review of studies of return to work after rehabilitation for low back pain. Journal of Rehabilitation Medicine 2009; 41: 115-21. 33. Bultmann U, Sherson D, Olsen J, Hansen CL, Lund T, Kilsgaard J. Coordinated and tailored work rehabilitation: a randomized controlled trial with economic evaluation undertaken with wor.kers on sick leave due to musculoskeletal disor.ders. J Occup Rehabil 2009; 19 (!): 81-93. 34. Loisel P, Abenhaim L, Durand P, Esdaile JM, Su.issa S, Gosselin Let al. A population-based, rando.mized clinical trial on back pain management. Spine (Phila Pa 1976) 1997; 22 (24): 2911-8. 35. Dahl TH. International classification of functio.ning, disability and health: an introduction and discussion of its potential impact on rehabilitation services and research. J Rehabil Med 2002; 34 (5): 201a-4. 36. Eriksen HR, lhlebaek C, Ursin H. A scoring sys.tem for subjective health complaints (SHC). Scand J Public Health 1999; 27 (I): 63-72. 37. Eriksen HR, OlffM, Ursin H. The CODE: a revi.sed battery for coping and defense and its relations to subjective health. Scand J Psychol 1997; 38 (3): 175-82. 38. lhlebaek C, Eriksen HR, U rsin H. Prevalence of subjective health complaints (SHC) in Norway. Scand J Public Health 2002; 30 (I): 20-9. 39. Eriksen HR, lhlebaek C. Subjective health com.plaints. Scand J Psychol 2002; 43 (2): 101 -3. 40. Brage S, Fleten N, Knudsrod OG, Reiso H, Ryen A. [Norwegian Functional Scale--a new instru.ment in sickness certification and disability assess.ments]. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124 (I 9): 2472a-4. 41. Oste ras N, Brage S, Gar ratt A, Benth JS, Natvig B, Gulbrandsen P. Functional ability in a population: normative survey data and reliability for the !CF based Norwegian Function Assessment Scale. BMC Public Health 2007; 7: 278. 42. Waddell G, Newton M, Henderson I, Somerville D, Main CJ. A Fear-Avoidance Beliefs Question.naire (FABQ) and the role of fear-avoidance be.liefs in chronic low back pain and disability. Pain 1993; 52 (2): 157-68. 43. Grotle M, Brox Jl, Vollestad NK. Reliability, vali.dity and responsiveness of the fear-avoidance be.liefs questionnaire: methodological aspects of t. Norwegian version. J Rehabil Med 2006; 38 (f;,. ),.1 346-53. 44. Aas RW, Strupstad JH, Solberg A, Kiær E, El.lingsen KL, Teige H. IRIS-rapport: Hva er beste praksis for oppfølging av sykmeldte med uspesi.fikke muskel-og skjelettplager. Stavanger: Inter.national Research Institute of Stavanger; 201 I. 45. Prochaska JO, DiClemente CC, Norcross JC. In search of how people change. Applications to ad.dictive behaviors. Am Psychol 1992; 47 (9): 1102-14. 46. Franche RL, Krause N. Readiness for return to work following injury or illness: conceptualizing the interpersonal impact ofhealth care, workplace, and insurance factors. J Occup Rehabil 2002; 12 (4): 233-56. 47. Loisel P, Durand P, Abenhaim L, Gosselin L, Si.mard R, Turcotte J, et al. Management of occupa.tional back pain: the Sherbrooke mode!. Results of a pilot and feasibility study. Occup Environ Med 1994; 51 (9): 597-602. 48. Oyefiaten I, Hysing M, Eriksen HR. Prognostic factors associated with return to work following multidisciplinary vocational rehabilitation. J Re. \ habil Med 2008; 40 (7):548-54. 49. Overmier JB. Sensitization, conditioning, and le.arning: can they help us understand somatization and disability? Scand J Psychol 2002; 43 (2): 105-12. 50. Hollon SD. What is cognitive behavioural therapy and does it work? Commentary. Current Opinion in Neurobiology 1998; 8 (2): 289-92. 51. Martinsen EW, Olsen T, Tonset E, Nyland KE, Aarre TF. Cognitive-behavioral group therapy for panic disorder in the general clinical setting: a na.turalistic study with I-year follow-up. Nordic Journal of Psychiatry 2002; 56: 23. 52. Van Tulder M, Koes B. Low back pain and sciatica (chronic). Clin Evid 2003: 1260-76. 53. Lambeek LC, Bosmans JE, Van Royen BJ, Van Tulder MW, Van Mechelen W, Anema JR. Effect of integrated care for sick listed patients witb cbronic low back pain: economic evaluation alongside a randomised controlled trial. BMJ 2010; 341: c6414. john@hernesinstitutt.no

Denne artikkelen finnes kun som PDF

Last ned pdf