Artikler

Helsestasjon for ungdom. Ungdom og seksualitet - Gunhild Sundal intervjuet av Gunhild Felde

Gunhild Felde

Helsestasjon for ungdom. Ungdom og seksualitet - Gunhild Sundal intervjuet av Gunhild Felde m GUNHILDSUNDAL INTERVJUET AV GUNHILDFELDE Helsestasjon for ungdom på Leirvik på Stord har blitt stedets møteplass for ungdom på onsdager. Et lavterskeltilbud som er svært godt besøkt og som er kjent for sitt gode arbeid, noe som har gitt det bredt politisk vern i alle økonomiske spare.runder i kommunen til nå. Medisinsk ansvarlig og fast ungdomshelsestasjonslege er Gunhild Sunda} som deler arbeidet med lege Anne Marie Eggerud og helsesøstre. Utposten har vært på Stord og møtt Sunda}, til daglig fastlege hos Landsbylegene, tidligere medlem av Aplfs fagutvalg og med 12 års erfaring fra arbeid på Helsestasjon for Ungdom. Utposten har i dette nummeret ungdom og helse -«ungdoms.medisin» -som hovedtema. Dette fagfeltet er de siste årene kommet mer i fokus, Aplf har det som ett av sine satsningsområder, og det er arrangert flere kurs om temaet. Vi tar opp flere sentrale områder innen ungdomsmedisinen: fastlegens muligheter til å være en aktiv aktør i forhold til ungdoms.helse, ikke minst forebyggende (Breidablikk), ungdom og depresjon (Haavet), kognitiv terapi rettet mot ungdom (Haugland og Feide), ungdom og rusproblemer (Strandheim og Skeie), klamydiainfeksjon hos unge (Romøren) og Helsestasjon for ungdom/ung.dom og seksualitet (Sundal og Feide) og en ungdomskasuistikk med kommentar. Vi håper dette skal gi både praktisk nyttig «hverdags.ungdomsmedisin» og «mat for tanken»! God sommer! Ivar Skeie REDAKTØR UTPOSTEN NR .4 • 2004 _G .-T-E_M_A_______________________________________,•.• Gunhild Sunda/ er fastlege hos Landsbylegene og legepå helsestasjonfor ungdom i Leirvikpå Stord. • a ztet -Hva gjør at du stadig synes Helsestasjon for ungdom er ut.fordrende Legearbeid? -Aldersgruppen viforholder osstilerungdommermellomr3og19år.Idenneperiodenleggesetsvært viktiggrunnlagforframtidig helse. Vibeskjeftiger ossselvfølgelig myemedderes seksualvaner, seksuelt overførbare sykdommer ogprevensjon -ogdisse feltene isegselvbyrpåmange utfor.dringersomdetkrevesmedisinsk kompetanse foråløsetil.fredsstillende. Mendeterogsåviktigåhuskeatikkealtsomdreier segom ungdom oghelse er knyttet til seksualitet.Detteerperiodendagrunnlagetleggesforframtidige kost.vaner, søvnvaner, rusvaner ogbevegelsesvaner. Påhelse.stasjonen leggervioftevektpåsamtale omkosthold, fysiskaktivitet ogrøyking. Tenårene er ogsåenperiode dapsy.kisk sykdomsom schizofreni ogbipolar lidelse debuterer. -Vihariutgangspunktet ingenbegrensninger påhvasomEn del overgrepsproblematikk kommer opp ogen del kantaesopp,mendeterklartviktigmedgrensesetting ifor.begynner ålukte pårus idenne fasen. Endelungdommer holdtilhvaviskalbruke HFUtilogatvikanaliserer tingvetliteomhvordan deskalfåhjelpihelsevesenet. Virepre.viderehjelptilisystemet. Mange ganger trenger ungdommer littsenterer etgratislavterskeltilbud som gjøratvikommer i åkommevidereihelsevesenet. Noehenvises viderenærkontakt medendelungdommer som jegtror viellers til fastlege eller psykiatrisk poliklinikk/BUP, noe ervanskeligere ville fått itale. Deter attraktivt forungdom.ogsåmuligåfølgeopppåHFU. Detviharmest averdet mene åkomme hit,desamles her -ogdet er akseptert i som erknyttettilprevensjon, seksualitet, graviditet, svang.miljøetåtakontakt medoss. erskapsveiledning, menstruasjon, abort, seksuell smitte, gravitester, urinprøver ogchlamydiaprøver. Men vihar-frdet nødvendig å ha Lege på HFV? Kan ikke helsesøs;re også en del spiseforstyrrelser, depresjoner, angst, rus oggjøre den samme jobben? overgrepsproblematikk. -Vivar enperiode uten faste legekvelder. Oppslutningenom helsestasjonen sankbetydeligidenne perioden. Mange Mange vil hevde at HFV kommer i konflikt medfastlegesyste. met. Fastlegen er den som kjenner bådefamilien og den enkelte avungdommeneønskeråsnakkemedenlege.Flereavpro. ungdommens sykehistorie ogfamiliehistorie best. Vil HFUfor. blemstillingene kreverogsåmedisinsk kunnskapsomannet kludre dette? helsepersonell ikkeharnokkompetanse på. -Jegsynesdetermangegodegrunner foråbeholde ettil.-En utfordring kan være å avgrense hvilke problemstillinger en budsomHFU.Deteretakseptertlavterskeltilbud, ogtilogskal kunne ta opp på HFU. Hvordan Løser dere dette? medetattraktivt stedforungdommen åmøtes. Dermed når UTPOSTEN NR .4 • 2004 vimange flere enn vi ellersville klart hvisalle måtte bestilletime på et fastlegekontor. Min erfaring er ogsåat det er let.tere åendre ungdomsatferd hvisen gjeng sammen finner ut at de skalstå for noe, for eksempel en holdning mot rus.på faVi kan lettere utnytte denne gruppeeffekten på HFU enn stlegekontoret, da mange kommer til HFU sammen.Nylig hadde vi en jentegjeng her som hadde begynt åvankesekammen med en gjeng med eldre gutter der det var en del sperimentering med rus. Iforbindelsemed at noen av jenteneoppsøkteoss,fortalte de om miljøet, og vi fikk an.ledning til åkomme med noen innspill. Det hele endte opp med at jentene tok en fellesbeslutning om åtaavstand fra dettemiljøet. Ungdom idenne alderen er svært avhengig av hverandre og er av og til svake alene. Mange ungdommer på videregående skole bor ogsåien an.nen kommune enn der de har sin fastlege og ipraksisvil det ofte være vanskelig for dem åoppsøke fastlegen. For mange ILLUSTRASJONSFOTO: PDC TANGEN TEMA UNGDOMSMEDISIN følesdet vanskeligågå til den legen som kjenner hele restenav familien, med spørsmålsom har med seksualitet og pre.vensjonågjøre. Taushetsplikten kan være et ukjent begrep formange. Et viktig argument for HFU er ogsåat det er,gratis. Dersom fastlegetilbudet til ungdom ogsåvar gratis,villesannsynligvislangt flere unge velge ågå dit. Jegser det somsvært viktig åarbeide for at ogsåungdoms.konsultasjoner hosfastlegeskal bli gratis. Helsestasjon for ungdom og fastlegeordningen utfyller hverandre. HFU er lavterskeltilbudet, fastlegen representerer kontinuiteten og oppfølgingen. Ungdom og seksualitet -Mange kan oppleve at det er vanskelig som voksen Lege åtatemaet seksualitet med ungdom. Det kan være et følt krav om oppåvære kul -og samtidig et behov for åstå for noen verdier som kan tilføre ungdommene noe. -Jeg opplever egentlig ikke at det er vanskelig åbringedette på banen. Mange oppsøkerossjo for åsnakke om net.topp dette, mange ungdommer er svært åpne og naturlige rundt temaet, og det er lett å ungdommen nettopp ønevære direkte tilbake. Jeg tror sker åsnakke med en voksenutenom foreldrene, en som kan gi dem noen innspill. -En stor norsk undersøkelse presentert i2003 viste en del en.dringer i seksualatferd blant norsk ungdom i løpet av siste tiår. Blant annet viste den at seksue!L debutalder for jenter gikk ned med ett år til 16, 7 år fra r992 til 2002. Fallet hos gutter var noe mindre. Hvilke forhold synes du har endret seg mest hos den grup.pen som oppsøker helsestasjonen på de årene du har jobbet der? -Mitt inntrykk er at gjennomsnittsalderen hososshar gått noe ned de siste årene -viser flere r5-åringer enn tidligere. Detviser ogsåtallene våre. Iløpet av det siste tiåret har ogsåjentene etterhvert istørre grad tatt eneansvaret for preven.sjonen. Kondom brukes at guttene har blitt mer pamindre, p-piller mer, og dette gjør ssive enn tidligere. Guttene er ofte med jentene sine til helsestasjonen, men kun som«følge». Totaltilstrømningen til helsestasjonen har økt, men guttene har det blitt færre av. Jegsynesjeg har observert en positiv utvikling når det gjel.der nærheten iforholdene til de helt unge parene. Man sermange nydelige eksempler på helsestasjonen på helt unge parsom står veldig sammen -mange gutter som,istørregrad enn tidligere, tør åvisefølelser. Dette gjenspeilesogsåofte når en graviditet oppsguttene er mye nærere tår, det er blitt en kultur nå for at sine gravide partnere. -Et annet utviklinsgstrekk som kom fram iseksualatferdsun.dersøkelsen fra 2003 var at en del ungdom, ogjenter istørre grad enn tidligere, er tilbøyelige til åbryte den såkalte kjærlighets- UTPOSTEN NR .4 • 2004 UNGDOM OG SEKSUALITET normen som grunnlag for seksuell samhandling. Hvordan er ditt inntrykk av dette? -DeResteungdommenesomsøker oss forprevensjonharfast kjæreste. DeReste er svært monogame når deer iforhold ogharet«strengt» synpåutroskap. Mittinntrykket eratdetfortsatt erslikatjenternokharetstørre behovfornærhet ogtrygghet ietforhold ogatdetforjenteristørregradenn forgutter føles feil hvis forelskelse ogkjærlighetikke kobles tilseksualiteten. Deterviktigåbruke tidpååsnakke om relasjonen tilkjæresten, hvilke tanker degjørseg rundt dette ogrundt for eksempel aldersforskjell ietforhold. Foreldrenes holdning erogsåetviktigsamtale.emne. -A jobbe på HFV innebærer mye informasjon om seksualitet og prevensjon til svært unge og ofte umodne mennesker. Man kan av og til lure på om all vår informasjon om beskYttelse og all vår vih·e til å ta oss av konsekvensene av et aktivt seksualliv hos de unge, er bare av det gode. Kan det tenkes at vi med dette er med på å bygge opp under en ungdomskultur somji-afør er svæn sexfiksert? -Deterviktigåvære bevisst påatprevensjon giestilungesomallerede haretseksualliv ellersom selvberompreven.sjon.Detharhendt atviharfåttreaksjoner fraforeldre tilungdommer somharfåttprevensjon hososs medspørsmålomhvordan vikan«støtte» dereslivsførsel pådennemåten.Daerdetviktig,ogsåjuridisk,åhajournalført bakgrunnenforatprevensjonblegitt,atbehovet erdokumentert. Deteretenormt fokus ogpress rundt seksualitet isamfunnet ge.nerelt,og trorikkeHFUbidrar vesentlig tildette. Tvertimot trorjeg vikanbidra positivt vedådomom grensesetting ogselvbilde. I snakke med ung. ungdomskulturen erdetvanskeligåståalene ogmangeharetsvakt selvbilde. Jegtror noe avdetviktigste vikangjørepåhelsestasjonen eråstille ungdommene spørsmål rundt hva de selv ønsker,prøveåavdekke pressogbidratilatdeungetaregne,bevis.stevalg.Mange,spesieltjenter,kanhavanskeligforåsinei.Desom erifaresonen, erdesom giralt,ogsåsex,ogallike.velblir «vraket». Deblir en «vare» -dette skaperetendadårligere selvbilde ogmange kommer innien ondsirkelderdeselv blir brutt ned. Hosungdommer medhyppigepartnerskifter er det, foruten åsnakke om de fysiskefarenemedseksuelt overførbare sykdommer, spesieltviktigåkommeinnpåselvbilde. Noesomharværtpositivtmedungdomskulturen, eratden nakne kroppen ikke lenger er såskummel. Nakenhet erblitt mer naturlig. Mendenne siden avdetståristerk kon.trasttilråheten ogdethardeidenmedieskapte seksuelle vir.keligheten. Denne virkeligheten er ikke ipaktmed ung.doms, ogspesielt jenters, egentlige behov for nærhet ogtrygghet. UTPOSTEN NR .4 • 200 4 li -Vi vet at tidlig seksuell debut kan være en markørfor risikoat.ferd iforhold til rus, tobakk og sosial mistilpasning. Kan HFU bidra iforhold til unge med rusproblemer? -Jegtror vikan bidra ved åfå ungdommene itale pågruppenivå. Detkanoppstågodesamtaler derRerebestem.mer segfor åstå for noe, for eksempel en holdning motåruse seg. -Statistikkenfra helsestasjonen, blant annet her på Stord1 viser som du nevnte at guttene oppsøker helsestasjonen mindre enn før, hvertfall alene, og med sine egne problemer. Mange steder er detforsøkt egne guttekvelder uten at dette har økt tilstrømingen av gutter nevneverdig. Hvordan kan vi få guttene mer på banen? -Dette erenstor utfordring. Helsestasjonen erblitt jente.nes arena. Deterlegitimt forjenteneåkommehit,detharblitt en jentekultur. Prevensjon harblitt jentenes domene.Jeg tror guttene oftere enn jentene oppsøker fastlegenmedsineproblemer,deterlittlettere ågjemmesegbortder.Vihar ikke oppnådd den samme tryggheten for guttenesomforjentenepåHFU-kveldene. -Media melder stadig om at unge eksperimenterer mer seksuelt ennfør. De harflere partnere, tester ut sex med andre av samme kjønn, analsex etc. Samtidig viser en rekke undersøkelser at det kun er 5-7 prosent som er såkalt «sensationseeking », en gruppe som har en seksuell risikoatferd. Når vi disse på Helsestasjonfor ungdom? UNGDOM OG SEKSUAL ø Vanligsterisikoatferd jegmøter ereldreguttersom ersam.eller omdetforeligger etpress. Deterimidlertid viktig menmedforungejentersompresenteres foratferd deikke åunngååRaggeegenmeningogmoralisering rundt ermodne for. Sexuten noen form for beskyttelse, hyppig temaet debutalder ogvalg.Vibenytter ofteanledningentil partnerskifte, samt forhold derenitillegg tilenstiliggutt å fårmedsegetrusmiljøpåkjøpeterannen atferd detknyt.f9 snakkeSamtale om grensesetting.omlittseksuelt overførbare sykdommer. Informa. tesrisiko til. Detteerviktigemålgrupper forHFU. sjonomrisikoen vedhyppigepartnerskifter iforhold tilselvbilde ogutviklingavSOS. -Kandugietgrunnrissavdengodeprevensjonssamtalen? åsnakkeomrelasjonen tilkjæ. -Infallsvinkelen tildennesamtalen blirofteforskjellig av-@Detkanværenaturligresten ogomforeldrenes holdning. hengig av hvor en føler at den enkelte ungdom befinnerseg,hvaslagserfaringer dehar,hvormodnedeeretc. Som Samtale ommulighetenforsvangerskap. 0 Andrelivsstilsfaktorer somrøyking,kosthold oggene.allmennleger blir vispesielt godt trent til åsense dette. reltansvar foregenhelse. Noenpunktererallikevel oftemed: 0Informasjon ommuligeprevensjonsmidler, deresvirk. 0Ennaturligstart eråkartlegge behovene, særliger ningogbivirkninger, hvadeikkebeskyttermot. Tilsluttdette viktighosdeyngste-fåframomdetereteget @ensamtale omhvasomkanegnesegfordenenkelte.GUerfrivillig.ønske Jeginformerer omnårdeterlurtåtaclamydiaprøve, svært mangetardaansvar selvogkommer tilbake ogberomundersøkelse senere. Deterviktigikkeåfokusere negativtpårisiko,menheller prøveåRette detteinniunderveis. Dette ernoen godekjøreregler som ikke trenger åsamtalen oppfattessom formynderske pålegg. -Noenhartatt tilordeforreseptfri omsetning avp-pillerforåsikre bedre tilgangogfærre uønskede svangerskap. Erdetteetsynspunkt dudeler? -Jegtror vivedågjøredetreseptfritt gårglippavdenviktigekon.takten vifårmedungdommen vedreseptutskriving. Vedatdeoppsø.keross,velogmerkehvisdetfinnesetletttilgjengelig oggratistilbud,får vienanledningtilågiinformasjon ombrukenavpilleneogogsådrivefore.byggende helsearbeid påandre områder. Deter ogsåviktig atdemedtromboserisiko ikkeglipperunna. Determedikamenter medindikasjo.nerogkontraindikasjoner ogbørettermittsynværereseptbelagte. Det børværeletttilgang,menutskrivelsen børalltidfølgesavanamnese oginformasjon. " Jegsenvar medogforeslo gratisp-piller, men opplevde ataldersgren-på16åraldri var faglig begrunnet. Effekten påuønskede svangerskap vedgratisp-piller var faktisk størst fordemsom var under 16,ogdemådessverre selvbetale idag.Jenter mellom 15og større16burde ogsåfågratis p-piller. Svangerskap hosdemerenendabelastning enn fordelitteldre, ogvioppnårikkeåfådisse yngstetilåavståfraåhahasexvedatdemåbetaleforp-pillene selv. Helsestasjon for Ungdom er utfordrende legearbeid! Spennetmellom barndom ogvoksenliv erenspennendearena hvorsøkenetter identitet ogjakten påkjærlighet kan fåmange medisinskekonsekvenser. Utposten takker Gunhild Sunda[foråhadelt avsineerfaringer fradenne arenaen. Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen? Inspirerer den deg til å skrive noe selv? Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Gunhild Feide. Kontakt henne på gunhild.felde@sensewave.com ILLUSTRASJONSFOTO: ANE SKEIE HERMANSEN UTPOSTEN NR.4 • 2004

Denne artikkelen finnes kun som PDF

Last ned pdf