Artikler

Datasikkerhet på legekontor

Eva Henriksen, Eva Skipenes og Dag Nordvåg

Datasikkerhet på legekontor m ,,,.,T,.,51 KKERH ET L• l.I I l.I ,1 på legekontor AV EVA HENRIKSEN/ EV A SKIPENES DAGNORDVÅG NST -Nasjonalt Senter for Telemedisin, Tromsø Sentrum Legekontor, Tromsø Denne artikkelen er for en stor del basert på et prosjekt som ble gjennomført våren 2003 i regi av Nasjonalt senter for te.lemedisin (NST) og Sentrum legekontor i Tromsø. Bakgrunnen for prosjektet var ny personvernlovgivning gjeldende fra r. januar 2001 (med overgangsordning til r. januar 2003), og dens implikasjoner for elektroniske pasi.entjournaler (EPJ) og informasjons-og kommunikasjons.systemet som sådan. Helsenettilkobling med mulighet for internettaksess og elektronisk post på samme datamaskin som EPJ nødvendiggjør innsats på området, også på de minste legekontor. Virksomheter i helsesektoren har nå meldeplikt til data.tilsynet for all elektronisk behandling av personopplys.ninger, dvs EPJ-system og elektronisk kommunikasjon (www.datatilsynet.no under menyen «Melding og konse.sjon»). Meldingen skal bekrefte at legekontoret har sikker.hetsdokumentasjon, har utført risikoanalyse og har utarbei.det opplegg for systemrevisjoner, vedlikehold og versjons.kontroll. I praksis faller dette ansvar på den dataansvarlige i virksomheten, men det formelle ansvaret ligger hos ledel.sen (styreleder eller ansvarlig eier) eller hos den enkelte lege i kontorfellesskap uten daglig leder. Datatilsynets kontrol.ler av virksomheter i helsevesenet i 2002 avdekket vesent.lige mangler på disse punkt (http://hetti.datatilsynet.no/ espor/2002/6/spor.html). Ytterligere kontroll av legekontor og sykehus forventes i tiden fremover. For Nasjonalt senter for telemedisin sin del var målet for prosjektet å bidra til å etablere/ revidere overnevnte system på et legekontor for derved å lage en mal for tilsvarende ar.beid andre steder. Arbeidet ble gjort med basis i gjeldende lovverk og med bakgrunn i veiledninger for arbeidet med informasjonssikkerhet utgitt av: • Datatilsynet (www.datatilsynet.no/dtweb/attachment/780/ Risikovurdering_ TV-506_02.pdf) • SHDir (www.shdir.no/index.db2?id=2l92) • KITH (www.kith.no/vedlegg/l l 405/rosmet.pdf) Prosjektet reetablerte for Sentrum legekontors del doku.mentasjon på informasjons-og kommunikasjonssystemet, med styringssystem, risikoanalyse og dokumentasjon av praktiske prosedyrer inklusive avvik. I tillegg ble det av.dekket et par svakheter, av moderat alvorlighet, i systemene til leverandører. Disse ble korrigert underveis. Prosjektet ble avsluttet sommeren 2003. Lovpålagte bestemmelser De mest relevante lover og forskrifter i denne sammenheng er • helseregisterloven (http://www.lovdata.no/alVnl-20010518. 024.html) ) • personopplysningsloven (http://www.lovdata.no/all/nl.20000414-031.html) • forskriften til personopplysningsloven (http://www.lovdata. no/for/sf/aa/aa-20001215-1265.html) Lover som er mer spesialiserte har presedens foran lover av mer generell karakter, f.eks. går helseregisterloven foran personopplysningsloven. Et viktig anliggende i disse lovene er at informasjonssikkerheten skal hjelpe helsepersonell til å ivareta taushetsplikten og hindre utilsiktet endring av pa.sientinformasjon. Et annet viktig anliggende er at aktuelle opplysninger skal være tilgjengelige slik at det kan ytes nødvendig helsehjelp. Helseregisterloven og personopplysningsloven stiller like.lydende krav til informasjons-sikkerhet (med unntak av at helseregisterloven har et tillegg om kvalitet). Ett av kravene er at virksomhetene gjennom planlagte og systematiske til- UTPOSTEN NR .2 • 2004 DATASIKKERHET PÅ LEGEKONTOR ri .(I tak skal sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av personopplysninger. For å oppnå en slik tilfredsstillende sikkerhet skal informasjonssystemet og sikker.hetstiltakene dokumenteres. [Helseregisterloven §16, Person.opplysningsloven §1e3]. I forskriften og lovene stilles det også krav om at den enkelte virksomhet (ved daglig leder eller tilsvarende) skal etablere et internt styringssystem for informasjonssikker.het, og ha rutiner for jevnlig sikkerhetsrevisjon. [Helse.registerloven§ 17, Personopplysningsloven § 14, Personopp.lysningsforskriften§§ 2-3 og 2-16]. En forutsetning for å kunne ivareta informasjonssikkerhe.ten er at den dataansvarlige og medarbeiderne har nødven.dig kompetanse til å bruke informasjonssystemet. Ledelsen skal sørge for at denne kompetansen tilegnes og vedlike.holdes. [Personopplysningsforskriften §2-8]. Styringssystem for informasjonssikkerhet For å oppfylle de lovpålagte kravene om å ha planlagte og systematiske tiltak for å ivareta informasjonssikkerheten, anbefales elet at man etablerer et styringssystem for infor.masjons-sikkerhet. Et slikt styringssystem skal omfatte do.kumentasjon av informasjonssystemet, inkludert mål, stra.tegi og retningslinjer for informasjonssikkerhet. Tiltak for å ivareta informasjonssikkerheten må beskrives. Disse til.takene omfatter både tekniske og programmessige installa.sjoner i tillegg til organisatoriske rutiner og prosedyrer. Styringssystemet kan illustreres som et hierarkisk system, som vist i figuren under. Dokumenthierarki Oppdateringsfrekvens Sjelden Ved behov Prosedyredokumenter Rapporter Fortløpende Kontrakter Brukerhåndbøker Et styringssystem består av flere typer dokumenter; eventu.elt kan de ulike dokumentene inngå som deler av et felles dokument. Et forslag til hvilke dokumenter som bør omfat.tes av styringssystemet blir vist på neste side. UTPOSTEN NR.2 • 2004 ri DATASIKKERHET PÅ LEGEKONTOR Dokumentnavn Beskrivelse Styringsdokumentasjon Overordnet styringsdokument Skal inneholde beskrivelse av de beslutninger som ligger til grunn for sikkerhetsarbeidet -dvs beskri.velse av sikkerhetsmål og sikkerhetsstrategi. Ansvar og myndighet knyttet til sikkerhetsarbeidet skal også beskrives. Systemdokumentasjon Systemdokumentasjon En overordnet beskrivelse av datasystemet, og prosedyredokumenter med nettskisser. Prosedyredokumenter Retningslinjer for bruk av data. Krav til de ansattes bruk av datasystemene. systemene ved legekontoret Prosedyre for sikkerhets. Hvem utfører, hvor ofte, lagring, testing, etc. kopiering (backup) Prosedyre for avviksbehandling Hva er avvik, hvordan rapporteres avvik, oppfølging, ansvar. Prosedyre for sikkerhetsrevisjon Rutinemessig gjennomgang av om sikkerhets. tiltakene fungerer etter mål og hensikt. Prosedyre for forebyggende Beskrive oppgaver som er nødvendig for å kunne ha systemvedlikehold et stabilt og sikkert driftsmiljø for datasystemet. (inkludert sikkerhet) Prosedyre for intern opplæring Hva skal opplæringen omfatte, hvem skal få opplæring, hvor ofte. Rapporter og andre dokumenter Risikovurdering(er) (Se neste avsnitt) Referat fra sikkerhetsrevisjon (Se beskrivelse under prosedyredokumenter) Rapporter fra avviksbehandling Rapporter om avvik og iverksatte tiltak Kontrakter med underleverandører Brukerhåndbøker Interne installasjonsveiledere Nødvendige spesifikasjoner av systeminnstillinger Signaturlister for gjennomført brukeropplæring Beskrivelse av NSTes utkast til styrings-system for legekon- tor finnes på internett: http://www.telemed.no/cparticle84896.4259.html. På denne adressen finnes også nedlastbare doku.menter (i MS Word format) som kan benyttes som eksem.pler/maler for oppbygging av et slikt styringssystem. Gjennomføring av risikovurdering Som en viktig del av arbeidet med informasjonssikkerhet er helseforetak og andre institusjoner som behandler person.opplysninger gjennom personopplysningsforskriften på.lagt å gjennomføre risikovurdering. [Personopplysnings.forskriften §2-4] Vi vil her gi en kort oppsummering av hvordan dette kan gjøres. Målet for risikovurderingen er å avdekke det sik.kerhets-messige risikonivået ved legekontorets informa.sjonssystem (inkludert ekstern kommunikasjon) og foreslå eventuelle tiltak for å redusere risikonivået. } Gangen i en risikovurdering •Beskrivee mål og omfang av risikovurderingen. • Kartlegge trusler, sårbarheter og uønskede hendelser • Trusselanalyse: vurdere sannsynlighet og konsekvens for de identifiserte truslene • Beregne risikonivå • Foreslå tiltak for å redusere risikonivået En beskrivelse av mål og omfanga v risikoanalysen forutsetter dokumentasjon av system og omgivelser. Dette kan dekkes av dokumentasjonen som inngår i styringssystemet. Den bør vise en skisse av datasystemet og nettverket (lokalt og eksternt), beskrive programvare som er i bruk, eksisterende sikkerhetstiltak (brannmurer, passordrutiner, fysisk sik.ring, backup-rutiner, etc), akseptabelt risikonivå, og lov.pålagte krav til informasjonssikkerhet. Ved kartlegging av trusler er det viktig å tenke på ulike kategorier av trusler. En måte å kategorisere truslene på er følgende: UTPOSTEN NR.2 • 2004 DATASIKKERHET PÅ LEGEKONTOR il • Trusler utenfra (fra eksterne nett) • Trusler innenfra (lokalt på legekontoret) • Trusler «ovenfra» (strømbrudd, brann, oversvømmelse etc) For hver av de tre kategoriene over: • Tilsiktede trusler • Utilsiktede trusler Det er også viktig å identifisere sårbarheter i system og or- ganisatoriske rutiner og prosedyrer. Trusselanalyse innebærer å vurdere konsekvens og sannsyn. lighet for hver av de identifiserte truslene. Konsekvens bør vurderes både i forhold til personvern, liv og helse, økonomi og anseelse. Sannsynlighet vil være relatert til kjente sårbar. heter, og kan beskrives i form av frekvens, gjerne basert på (f historiske data eller erfaringer. Det anbefales å benytte tre til fem nivå for både konsekvens og sannsynlighet, og de ulike nivåene må være definert på forhånd. Risikonivået fremkommer som et produkt av konsekvens og sannsynlighet for hver trussel. Dette kan illustreres i en risi.komatrise hvor konsekvens og sannsynlighet utgjør de to dimensjonene. Hver kombinasjon av konsekvens og sann.synlighet (dvs. hver celle i matrisa) må tildeles et gitt risiko.nivå. Risikonivåene kan illustreres med ulike farger, men må i tillegg defineres. Eksempel på dette er illustrert i føl.gende figur. s t. Liten Moderat Stor Katastrofal Nesten aldri Lav Lav Lav Moderat Sjelden Lav Lav Moderat Høy Ofte Lav Moderat Høy Høy Svært ofte Moderat Høy Høy Høy Definisjonen av risikonivå for de ulike cellene i matrisa (Høy-Moderat-Lav) må ses i sammenheng med kriteriene for akseptabelt risikonivå slik de ble beskrevet i starten av risikoanalysen, f.eks hva man gjør med trusler som havner i kategorien «Høy». Matrisa illustrerer altså hvilke trusler som er akseptable og hvilke som er utakseptable. Trusler som har et uakseptabelt risikonivå må det iverkset.tes tiltak mot. Tiltakene må beskrives, ansvaret for gjen.nomføring må plasseres (navngitt person), og frist for gjen.nomføring må gis. Trusler med lavere risikonivå bør også holdes under oppsyn videre, og der det er hensiktsmessig kan det også for disse iverksettes tiltak. Oppfølging Ved endringer som kan ha betydning for informasjonssik. kerheten skal det gjennomføres ny risikoanalyse. Sikkerhetsarbeidet skal jevnlig etterprøves for å verifisere at de sikkerhetstiltak som er besluttet etablert, faktisk er iverksatt og fungerer etter sin hensikt. Ved sikkerhetsrevi.sjonen skal den faktiske bruk av informasjonssystemet sammenlignes med de retningslinjer for bruk som er be- sluttet. [Personopplysningsforskriften §2-5] Alle sikkerhetsbrudd, og all bruk av informasjonssystemet som er i strid med fastlagte rutiner, er avvik og skal regis. treres og behandles. Dersom avviket har medført uautori. sert utlevering av personopplysninger, og dermed brudd på taushetsplikten, skal hendelsen rapporteres til Datatilsynet [Personopplysningsforsk riften §2-6]. Referanser til relevante hjelpemidler I regi av KUP (kvalitetsutvalg Aplf/NSAM), kvalitetsfor.bedringsutvalget i PSL og Infobruk og med økonomisk støtte fra DnLf og SHDir, blir det utviklet et pc-verktøy ( «Trinn Vis») for små legepraksiser til hjelp ved etablering av et styringssystem for informasjonssikkerhet. Verktøyet har også støtte for gjennomføring av risikovurdering. Planen er å distribuere verktøyet vederlagsfritt til alle med.lemmer av DnLf våren 2004. Sosial-og Helsedirektoratet (SHDir) har startet et prosjekt for å utarbeide en bransjenorm for informasjonssikkerhet for helsesektoren. Bransjenormen tar mål av seg til å angi mer konkrete krav til sikkerhet for virksomheter som vil knytte seg til (det nasjonale) helsenettet enn det helseregis.terloven, personopplysningsloven og personopplysnings.forskriften gir. Alle som vil knytte seg til helsenettet må oppfylle bransjenormen. Bransjenormen skal etter planen være ferdig våren 2004. Ulike kommersielle aktører tilbyr også verktøy for etablering av styringssystem for informasjons-sikkerhet og gjennomfø.ring av risikovurdering. Noen av disse aktørene tilbyr konsu.lenthjelp ved gjennomføringen. Et eksempel på dette er fir.maet DigitalHelse som tilbyr systemet RiskManager, se www .digital helse.com/default.asp? page=2020,202 l&lang= 1 KITH (Kompetanse-senteret for IT i Helsevesenet) har ut.arbeidet flere nyttige dokumenter som omhandler sikker.het og risikovurdering, se bl.a • www .kith.no/informasjonssikkerhet_ virsomhetsom.rade/13378/ • www.kith.no/informasjonssikkerhet_anbefaling.veiledning/13509/ UTPOSTEN NR.2 • 2004

Denne artikkelen finnes kun som PDF

Last ned pdf