Artikler

Leder: D'e ittnå som kjæm tå sæ sjøl

Elisabeth Swensen

Leder LEDER a D'e ittnå som kJæm tå sæ sjøl UTPOSTEN er 30 år. Bladets historie er unik og stolt. Vi er intet mindre enn -så langt vi vet-verdens eneste frittstående medi.sinske fagtidsskrift for formidling og utvikling av av erfarings.basert kunnskap fra førstelinjen i faget, med et særlig ansvar for å ivareta de faglige utpostene i alle betydninger av ordet. Kon.septet er mildest talt utradisjonelt. Redaksjonen er en gruppe kol.leger som tar på seg å snekre tidsskrift på dugnad. I fem år! Der.etter går den sittende redaksjonen fra borde in toto, og en ny re.daksjon uten andre forutsetninger enn lyst og faglig entusiasme overtar. Slik gjenoppstår bladet jevnlig med ny redaksjon og for.nyet kraft som en Fugl Fønix. Antagelig er dette noe av hemme.ligheten bak UTPOSTENS suksess. Fra første nummer av bladet i 1972 og frem til det du nå sitter med i hendene, har UTPOSTEN ut.kommet fast og forutsigbart åtte ganger i året. UTPOSTEN var dess.uten ett av de første medisinske tidsskrift i verden som var til.gjengelig i fulltekstversjon på nettet, også det takket være dug.nadsinnsats fra en enkelt kollega som siden 1995 har gjort denne jobben. Årets julebilag er en kavalkade av utklipp fra UTPOSTEN gjennom 30 år. Vi har lagt størst vekt på vise frem stoff som sannsynligvis er utilgjengelig for de Aeste, altså gammelt stoff fra tiden før www.uib.no/isf/utposten. Å velge ut er vanskelig, det viktigste har vært å vise bredden og spensten. Kavalkaden innledes med en hilsen fra en tidligere redaktør, Eystein Straume, og avsluttes med utdrag fra historiker Aina Schiøtz doktoravhandling «Distrikts.legen -institusjonen som forsvant». På hver sin måte understre.ker disse to hvilken betydning UTPOSTEN har hatt og har for vår identitet som leger i en furet og værbitt førstelinje. UTPOSTEN har overlevd kriser og nedgangstider både i faget og for tidsskrifter generelt. Men som UTPOSTENS ideologiske slekt.ning Vømmøl i sin tid sang «D'e ittnå som kjæm tå sæ sjøl». Bla.det eksisterer bare så lenge folk vil betale for det og skrive i det, et skjørt og til tider litt for spennende liv. Vi i den avtroppende redaksjonen ønsker UTPOSTEN et langt og rikt liv, og avslutter der.for med en oppfordring som gjenfinnes som en rød tråd gjennom hele bladets historie: «Betal bladpengene! Skriv i UTPOSTEN!» Elisabeth Swensen I' UTPOSTEN NR.7/8 • 2002

Denne artikkelen finnes kun som PDF

Last ned pdf