Artikler

Hattestativ eller verktøykasse?

Petter Øgar

Hattestativ eller verktøykasse? INNLEGG m Hattestativ eller verktøykasse? AV PETTER ØGAR PetterØgar er spesialist i Samfunnsmedisin Karin Straume har lest min artikkel i Utposten om Sam.funnsmedisineren -politiker eller fagperson (I) og fått klem i epigastriet (2). Det kan være tøft å stå for egne syns.punkter, men det virker i alle fall meningsfullt. Langt verre er det å bli tillagt og angrepet for meninger en ikke kjenner seg igjen i. Slik sett fikk også jeg klem i epigastriet etter å ha lest Straumes debattinnlegg. Straume spør: Hva slags fag er dette, hvis det viktigste redskapet er et hattestativ? Hvis den viktigste utfordringen er å holde orden på hvilke roller man til en hver tid bekler? Jeg har ikke registrert at noen har definert dette til å være samfunnsmedisinens viktig.ste utfordring nå. Samfunnsmedisinen i dag har langt større utfordringer, blant annet knyttet til utviklingen av det faglige innholdet og en rikholdig verktøykasse. Slik sett er sikkert ikke artikkelen min det mest matnyttige samfunnsmedisi.nerne trenger nå, men det er litt underlig nærmest å bli skytes.kive for ikke å ha skrevet om noe annet. Ingen er verdinøytrale. Vi er alle et produkt av våre erfa.ringer -også i våre faglige vurderinger. Det er det viktig å vedkjenne seg. Et av mine poenger er at våre frihetsgrader som fagpersoner er begrensede. Normalt er de begrenset av de verdisett og rolleforutsetninger som er fattet på demo- kra tisk vis i samfunnet. Jeg er helt uenig i at de yrkesetiske elementene for sam. funnsmedisinen som jeg har beskrevet er så «verdi-nøy. trale» som Straume hevder. I mitt arbeid utfordres jeg dag.lig i forhold til å etterleve dem. I tillegg til samfunnets generelle sentrale verdinormer, er noen av de viktigste verdinormene i helsetjenesten uttrykt i kravene om likever. dige tilbud uavhengig av bosted, alder, kjønn, sosioøkono.miske status, prioriteringskriteriene som er nedfelt i pasien.trettighetsloven og kravet til høy faglig standard. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at disse verdiene utfor.dres i dag, og det er samfunnsmedisinernes oppgave å do.kumentere og synliggjøre dette. I de skjønnselementene jeg nevner gjenkjenner Straume prinsipper for juridisk og forvaltningsmessig skjønn, men kan ikke finne det kliniske skjønnet. I tråd med dette skri.ver hun senere: Jeg leser som en understrøm i artikkelen at det finnes en sann og gyldig kunnskap og ett riktig svar hele tiden. Er det bare kunnskapen som er fi'ambragt ved randomiserte og kontrollerte forsø. som kan bmkes? Hun bør lete bedre. Hvis det var dette jeg mente, hva skulle en med skjønn da? På NSAM-seminaret på Røros i 1999 holdt jeg et innlegg med tittelen: Kvi for er nokre menneske friske og andre sjuke -og kva tyder dette for helsearbeida.rar? (Publisert i Trygd og arbeid nr. 11/12 1999). Her sa jeg blant annet: Flere sider ved samfunnsmedisinen er slik at den nødvendigvis ofte vil og må operere i det politiske grenseland. Samfunnsmedisinen skal bl.a. Ji'ambringe kunmkap om forhol.det mellom ulike levekår og helse og legge denne kunnskapen fram som faglige premisser i beslutningsprosesser. Men avgjørel.ser som påvirker levekår handler ofte om fordeling av goder og verdivalg. Det er politikk- Videre vil kravet om faglighet i naturvitenskapelig forstand ofte være umulig eller meningsløst å oppfylle for samfunnsmedisine.ren. Det er fottidens risikofaktore1' vi vet noe om. Dagens miljø.farer som påvirkei-folks framtidshelse kan vi ofte ikke ha sikker kunnskap om. Den vitale samfunnsmedisin må våge å leve med den usikkerhet og kontrovers som følger av føre-var-prinsippet. Skjønnsutøvelse blir i denne situasjonen et sentralt element og en viktig ferdighet. Men med det blir den politiske grensegangen ennå vanskeligere for få skjønner mer og bedre enn politikerne. Tydeligere tror jeg ikke jeg er i stand til å si det. I motsetning til Straume mener jeg at utøvere av samfunns. medisin trenger både bevissthet og ferdighet i forhold til roller og en rikholdig faglig verktøykasse, men hun er selv. følgelig fri til å velge å sette hattestativet på loftet og være seg selv i fri dressur. Sogndal 11.03.02 Petter Øgar Referanser I. Øgar P. Samfunnsmedisineren -politiker eller fagperson? Utposten 2001; 30: 16-18. 2. Straume K. Hattestativ eller verktøykasse? Utposten 2002; 31: 22-24. UTPOSTE NR.2 • 2002

Denne artikkelen finnes kun som PDF

Last ned pdf