Artikler

Noen trender og utfordringer for arbeidslivet

Arvid Skutle

Noen trender og utfordringer for arbeidslivet m Når ungdommen inntar arbeidsplassen: Noen trender og utfordringer AV ARVID SKUTLE, Forskningssjef ved Stiftelsen Bergensklinikken En ny generasjon arbeidstagere med en annerledes livsstil oppgang fra 95-98. I dag er andelen som noen gang har og nye rusmønstre er i ferd med å innta norske arbeidsplas-brukt cannabis ca. 17%. Storbytallene er nok høyere enn ser. Dette skaper nye utfordringer for arbeidslivet. Skal vi distriktene, selv om det også på narkotikasiden går mot en tro på avisoverskriftene er bruk av narkotika det al tover-større utbredning i distriktene. Ellers er det noe bruk av ec. skyggende rusmiddelproblem blant ungdom, og det store stasy og amfetamin, men fremdeles relativt små tall: færre spørsmål er hvordan dette nedfeller seg på arbeidsplassen. enn 5 % av ungdommene har noen gang brukt disse stof- Fra før har vi Arbeidslivets komite mot alkohol-og narko. fene. Den jevnlige brukergruppen er meget liten, selv om tikaproblemer, der den synlige alkoholiserte middelal-pressen prøver å gi et annet inntrykk. drende arbeidstageren ofte er hovedfokus. Men hvordan skal man møte 25-åringen som jevnlig speeder seg, røyker En nordisk rapport som oppsummerer utviklingen på cannabis eller slår ut håret på raveparty med ecstasy eller 90-tallet, sier at ecstasy, amfetamin, LSD og kokain har fått andre hallusinogener. innpass i alle nordiske land. Dette er en del av en inter- ILLUSTRASJONSFOTO Rus og ungdom Før jeg går nærmere inn på arbeidsplassen, vil jeg gi en kort tilstandsbeskrivelse av ungdommens rusmiddelvaner. Tal.lene er hentet fra undersøkelser om ungdoms (15-20 år) bruk av alkohol og narkotika, som er gjennomført av Sta.tens institutt for rusmiddelforskning, SIR US. Disse jevnlige undersøkelsene har dessverre en del svakheter som gjør at de ikke gir et helt pålitelig bilde av den nasjonale situasjo.nen, bl.a. pga. at mange unge ikke svarer på spørreskjema.ene og at man ikke alltid har kontroll med hvor korrekt de svarer. Men tallene gir likevel en pekepinn på situasjonen. Alkoholforbruket på landsbasis har gått betydelig opp de siste årene, fra vel 3 liter i 1997, til 4.8 liter i 2000 og til 5.2 i 2001. Den største økningen har vært blant de yngste. Frem.deles drikker gutter mer enn jenter, selv om jentene haler innpå. Fra våre egne lokale ungdomsundersøkelser på Vestlandet med svarprosent på mellom 95 og 100 prosent, ser at vi jentene tar igjen og passerer guttene i overgangen fra 15 til 16 år med hensyn til hvor ofte de ruser seg, noe som kan ha sammenheng med jenters inntreden i et noe eldre sosialt nettverk, ofte med eldre gutter. Mot slutten av vide.regående skole har denne kjønnsforskjellen igjen jevnet seg ut. Når det gjelder de narkotiske stoffene, så er det gledelig at cannabisbruken på landsbasis er stagnert, etter en drastisk UTPOSTEN NR.2 • 2002 UNGDOM:TRENDER OG UTFORDRINGER FOR ARBEIDSLIVET m for arbeidslivet nasjonal trend på 90-tallet. Bruk av heroin og amfetamin har økt en del i Norden, spesielt Finland og Norge, sam.menlignet med andre vesteuropeiske land. Men i et euro.peisk perspektiv er likevel narkotikabruken forholdsvis be.skjeden i Norge, spesielt når vi sammenligner oss med Storbritannia og land i Sør-og Mellomeuropa (ESP AD-un.dersøkelsen 1995, 1999). På siste ESP AD-undersøkelse blant 15-16 åringer var det i Nord Europa mellom 12 og 30% (range fra de ulike landene) som hadde vært tydelig beruset mer enn to ganger siste måned, mens tilsvarende tall fra Syd Europa var fra 3-6%. På en rekke rusindikatorer kom de nordeuropeiske landene betydelig høyere ut, noe som ikke er særlig overraskende. Dette handler om forskjellen mel.lom rusbegjæret i nord, der rusing er en sentral del av den so.siale helgesammenkomsten. I sør er alkoholbruken, og sær.lig vinforbruket, en mer integrert del av måltid og lokale skikker, der rusing ikke er målet i seg selv. Dette bildet er imidlertid ikke entydig idet pub-kulturen også har nådd middelhavslandene,. Når det gjelder bruk av narkotiske stoffer ser vi i stor grad et omvendt bilde med betydelig mer bruk i sør. Vi kan nesten snakke om det nordlige fylla-beltet, og det sørlige narkobeltet. Midt i mellom kommer Storbri. \ tannia som kommer høyt ut på begge statistikker. Ellers vil jeg understreke at de nasjonale og internasjonale trendene ikke alltid gir et riktig bilde av lokale forhold. Når vi reiser rundt i kommunene og foretar lokale tilstandsbil. ler i ungdomskulturen, blir vi slått av forskjellene mellom tilgrensende kommuner. Den ene kommunen sliter kan.skje med rotfestede rusmiljøer med utbredt stoffbruk, mens nabokommunen er fri for narkotika. Derfor er vi alltid for.siktig med å generalisere rusmiddelsituasjonen for en re.gion. I forhold til planlegging og utvikling av lokale fore.byggende tiltak er det selvsagt viktig med et lokalt tilstandsbilde. Oppsummert kan vi si at den største bekymringen for ung.domsgenerasjonen og den fremtidige arbeidstageren er det kraftig økende alkoholforbruket og rusmønsteret som vi har sett de siste 2-3 årene. Narkotikabruken blant unge må UTPOSTEN NR.2 • 2002 vi alltid holde øye med, men heller ikke la oss forføre av store medieoppslag. Nye og mer trendige alkoholvaner, på toppen av en innarbeidet «rus er målet» drikkekultur, lig.ger i bunn for det vi nå ser. Kreative og mer effektive fore.byggende tiltak er viktigere enn noensinne. Hva vet vi så om arbeidsplassen? Arbeidsplassen og rus Vi er nå vitne til en nokså motsetningsfull utvikling når det gjelder arbeidsplassen og alkoholbruk (Nesvaag, Ramvi & Tungland, 1999; Nesvåg, 2001). For det første er det en nokså klar holdning mot enhver bruk av rusmidler på de norske arbeidsplasser. På den annen side ser vi endring av arbeidssituasjoner og betingelser som skaper anledninger for rusmiddelbruk. Dette henger sammen med økende in.ternasjonalisering av arbeidsmarkedet, mer fleksibel ar.beidstid og valg av arbeidssted som minsker avstanden mel.lom arbeid og fritid. Kompetanseutvikling med utstrakt kursing og konferansevirksomhet, mer teambygging og felles sosiale arenaer for de ansatte i gråsonen mellom ar.beid og fritid, skaper nye anledninger for rusmiddelbruk, med vekt på alkohol. Ca. 40% av ansattes alkoholforbruk UNGDOM:TRENDER OG UTFORDRINGER FOR ARBEIDSLIVET m finner sted i denne gråsonen. Dette paradokset represente.rer en stor utfordring for arbeidslivet. Samtidig som vi ser store rusrelaterte konsekvenser, er vi og vitne til at alkohol kan bli brukt positivt, som en del av miljøskapingen og eta.blering av uformelle grupper i og utenfor arbeidsplassen. Et annet paradoks når det gjelder alkohol og arbeidslivet, er at størstedelen av det alkoholrelaterte fraværet skyldes ansatte med et nokså alminnelig norsk alkoholmønster; hoved.sakelig drikking i helgene med høyt promillenivå, med en.dagsfravær som resultat. Den primære målgruppen for pre.ventivt arbeid er derfor alle ansatte, heller enn fokus på spe.sielle gråsonegrupper. Det har alltid vært en tradisjon i Norge, i motsetning til kontinentet, å behandle rusmidlene under ett, på grunn av stoffenes felles rus-og avhengighetsskapende egenskaper, med mange muligheter for rusrelaterte konsekvenser på ar.beidsplassen: økt sjanse for ulykker, redusert produktivitet, forverring av arbeidsmiljøet og øket sykefravær. Vi regner at i gjennomsnitt har ca. 3 % av ansatte på norske bedrifter prøvd narkotika (Nesvåg, 2001). Transportsektoren, vare.handel og servicenæringen kommer høyest ut med fra 5-10% som noen gang har prøvd. Flest finner vi blant an.satte i lavinntektsgrupper, blant ansatte med mindre struk.turert arbeidssituasjon og som arbeider en del utenfor selve arbeidsstedet. En stor del av de som «oppdages» er i tredve.årene eller tidlig førtiårene. Etter en mangeårig bruk av ulike rusmidler skjer det en betydelig forverring av jobb.utførelsen og av den helsemessige tilstanden. Dette under.streker betydningen av mer effektive forebyggende virke.midler i yngre arbeidstagergrupper. Bruk av avhengighetsskapende medisiner er et annet van.skelig tema. Det er viktig å skille mellom legal og foreskre.vet bruk, bruk av medisinene på en ikke-foreskrevet måte, og illegal bruk: mottatt fra andre, foreskrevet av flere leger med utelukkende rusing som mål. I et europeisk perspektiv ligger vi lavt på forbruk av vanedannende medikamenter med ca. 34 døgndoser pr. 1000 innbyggere, ca. 19% har brukt denne typen medisin siste året (Nesvåg, 2001). Imid.lertid er det bare to prosent som angir å ha brukt medisi.nene på en ikke-foreskrevet måte. Et europeisk utviklingsprosjekt Flere land i Europa ser behovet for utvikling av nye og virk.ningsfulle modeller for rusforebyggende tiltak på arbeids.plassen. Med noe finansiell EU-støtte, og med faglig støtte fra bl.a. WHO, ILO og flere andre store «tunge» euro.peiske organisasjoner er det derfor etablert en europeisk prosjektgruppe som skal sette fokus på rusmiddelproble.matikk blant ansatte med forebyggende arbeid som viktig.ste virkemiddel. I samarbeid med arbeidsplassen legges det opp til en dialog og refleksjon for de ansatte, inklusiv yngre arbeidstagere, som kan bidra til et høyt og oppdatert kunn.skaps-og bevissthetsnivå om rusmiddelproblematikk. Pro.sjektet koordineres av et italiensk kompetansesenter på ar.beidsplass og rus. Stiftelsen Bergensklinikkene har inngått en samarbeidsavtale med dette senteret om prosjektet, og vi er i ferd med å prøve ut en alternativ modell for forebyg.gende arbeid på en større lokal arbeidsplass. Vi håper at et høyt bevissthetsnivå kan bidra til en fortløpende refleksjon og dialog omkring rusmiddelproblematikk og rusmiddel.vaner på arbeidsplassen, både for å hindre skader, ulykker og arbeidsfravær, men også for å fremme helse og trivsel. Målet med prosjektet er å få til et enda bedre arbeid med den forebyggende delen av rusmiddelarbeidet. Det skal også bli interessant å prøve ut prosjektet i ulike europeiske land for å se om det kan tilpasses den lokale kultur og lokale forhold. Prosjektmodellen er basert på et nært samarbeid med topp og bunn i arbeidslivet: ledelsen, fagforeningene, tillits.valgte, verneombud, helse, miljø og sikkerhetsansatte, og andre som arbeider spesielt med rusmiddelproblematikk. Arbeidsplassen er en ressurs der man kan utvikle i felles.skap ulike typer av forebyggende tiltak. Det går an å tenke seg en sekstfaset utviklingsmodell med følgende innhold: • Starte med en liten lokal undersøkelse: Hva er behovene? Hvilken type kunnskap og kompetanse etterspørres? Hvordan opplever man rusmiddelsituasjonen? Sam.funn, arbeidsplass, lokalt, en selv. En slik «research» gir et godt grunnlag for videre planlegging. • Informasjon. Hva trengs av informasjonsmateriell? Hva har man? Nyere og mer spennende vinklinger på infor.masjonen? • Trening. Dette involverer noen få utvalgte ansatte eller ansatte som engasjerer seg i temaet. Innholdet fastsettes gjennom diskusjoner internt .. • Etablering av en lokalt forankret arbeidsgruppe. Mål: Se på virkemidler i andre land, lære av andres erfa.ringer, ha dialog med eksterne konsulenter, andre fag.forbund og andre bedrifter i utlandet. • Evaluering. En oppfølging av den innledende undersø.kelsesrunden. Hva har man lært? Hva har man opp.nådd i bedriften? Evalueringsmetoden blir utarbeidet på grunnlag av tilsvarende undersøkelser i andre land, i samarbeid med lokal arbeidsplass. • Formidling av eifaringer og resultater. Det er viktig at an.dre norske bedrifter blir orientert om modellen, virke.midlene, og om de erfaringer som er blitt gjort. Dette er grovt beskrevet modellen det arbeides etter. Grunnplanet i bedriften er viktig å få med seg, slik at pro- UTPOSTEN NR .2 • 2002 sjektet organiseres mer som en «bottom-up»-enn som en «top-down»-modell. Selv om modellen er velprøvd og godt evaluert i andre land, for eksempel Italia, er det viktig å se hvordan den kan fungere i Norge. Modellen må tilpasses våre forhold og våre behov så langt som det er mulig, og dette er noe vi må finne ut av gjennom en videre dialog. Flere grupper av ansatte vil være i fokus, men målet er like.vel å kunne nå spesielt de yngre arbeidstagerne. Rusforebyggingen bør ha et langsiktig perspektiv. De unge er en selvsagt målgruppe fordi de er sårbare, både for seg selv og i forhold til arbeidslivet på sikt. Å etablere seg som arbeidstager med nyere og aktive rusvaner kan over tid få uante konsekvenser, både helsemessig og arbeidsmessig. Bedriften må være føre var, og legge grunnlaget for at ung.dommen får en god start på arbeidskarrieren, uten man.dagsfravær og forkorting av arbeidsuken, uten kjedsom.hets-og konsentrasjonsvansker, rusrelaterte fysiske og psykiske plager. Vi må av og til spørre oss om vi har en mo.ralsk rett til å påvirke andre menneskers atferd og rusvaner. Mange av gruppene vi henvender oss til har ofte ikke bedt om hjelp. Men gjennom en reflektert dialog med andre ar.beidstagere kan man øke bevisstheten om et annet livsstil.salternativ. Filosofien i det beskrevne prosjektet er at de yngre arbeidstagerne ikke skal pådyttes et budskap, men at UTPOSTEN NR.2 • 2002 de skal få større innsikt i rustemaet og at det er de selv som må foreta valgene. Rusforebygging på arbeidsplassen kan bety at de mer eller mindre «synlige» misbrukerne får mindre oppmerksomhet. Men det trenger ikke være slik i praksis. Arbeidstagere med alvorlige rusproblemer må selvsagt få et fortsatt hjelpe-og habiliteringstilbud. Men den forebyggende profileringen henvender seg til andre og større grupper, og da spesielt de unge, uten avhengighetsproblemer. Det er helt nødvendig at denne profileringen skjer på en engasjerende, gjenkjen.nende og ikke-stigmatiserende måte. Derfor bør de forebyg.gende tiltakene planlegges og iverksettes som en integrert del av bedriftens øvrige helse-og sosialpolitikk, gjennom AMU, bedriftshelsetjeneste, og gjennom fagforeningene. Referanser Nesvaag, S. (2001): Arbeidsliv og rusmiddelbruk. Statusrapport. Nesvaag, S., Ram vi, E. & Tungland, E. (1999): Arbeidslivet i for- andring, Nye rammer for alkoholbruk. (Working Life in Transition. New Frames for Alcohol Use). Nordisk alkohol. & narkotikatidsskrift Vol 16 No 3: 191-202 The 1995 ESP AD report: Alcohol and other drug use among students in 26 European countries The 1999 ESP AD report: Alcohol and other drug use among students in European countries

Denne artikkelen finnes kun som PDF

Last ned pdf