Å leve inn mot en verdig død

Illustrasjonsfoto: Helle Dunker

Året 2020 kom med utfordringer som ingen kunne forutse. Pandemien har snudd tilværelsen opp ned og vekket til live eksistensielle problemstillinger både hos oss og pasientene. Noen har naturlig nok opplevd at angst for sykdom og død har blitt forsterket i denne vanskelige tiden. På kontoret har de fleste av oss hatt lange samtaler med pasienter om livets og kroppens skjøre balanse.

Som fastleger får vi ta følge med våre pasienter gjennom store deler av livet, også inn i døden. De som opplever at terminal sykdom blir en realitet bør kunne komme til oss som kjenner dem best. Den tryggheten vi bidrar med kan gi rom til å leve best mulig og senere dø hjemme slik mange ønsker.

Hvert menneske og hvert liv er unikt, og sjelden kommer bekymringer, verdier og følelser så tydelig til uttrykk som når vi eller noen vi er glade i går inn i livets høst. Å balansere mellom verdighet, nærhet, faglighet og egne verdier i denne fasen krever en trygg og reflektert lege.

I møtet med døden hos en nær pasient konfronteres også legen med sin sårbarhet, og følelsene dette bringer fram kan bli så sterke at de hindrer oss i oppgaven vår. Det åndelige og eksistensielle er krevende. Kanskje er det for noen leger lettere å fokusere på det praktiske ved døden, som hjelpemidler og smertelindring? Mange spørsmål er særlig utfordrende: Hvordan kan og bør vi være der for foreldre og søsken når barn dør, og hvordan møter vi pasienten som ønsker å dø?

Ved å reflektere over, lytte til og lese om pasienters ønsker og erfaringer kan vi som leger bidra til at flere terminale pasienter får leve godt inn mot en verdig død. I dette nummeret har vi invitert kolleger til å dele sine opplevelser og tanker rundt døden. Med det håper vi å bidra til trygghet i legerollen, men også fremkalle engasjement og kanskje en tåre hos deg som leser.

Vi i redaksjonen ønsker deg med dette julenummeret en rolig og fredfull avslutning på et utfordrende år. Som kollegium går vi styrket inn i det neste.

Å elske er å lære å dø

Der dagen i oss

eier himmelen til lysets bunn

der er vår seng et alter

hvor vi går ut og inn av hver vår død.

Der våren i oss

eier årstidene til himmelens bunn

der funkler et mørke i blodets rus

Hvert mørke

én natt dypere enn natten

Å dø er å lære seg å elske

Stein Mehren

Alle historiene er publisert med samtykke fra pårørende.