Nyutgivelse av viktig ‘helsetjeneste-almanakk’

.

Magne Nylenna.

Helsetjenesten i Norge – et overblikk

Gyldendal Akademisk

2. utgave, 2020

244 sider, bokmål

ISBN/EAN: 9788205525061

Da jeg anmeldte den første utgaven av denne boken for seks år siden i Utposten, skrev jeg følgende: «Å gi et overblikk over noe så komplekst som den norske helsetjenesten er et ambisiøst prosjekt, men få andre enn Magne Nylenna er i stand til å gjøre den jobben.» Det står jeg fast ved, nå som annenutgaven i 2020 foreligger. Nylenna innehar både fagkompetansen og fagoversikten som skal til for å skrive en lærebok om helsetjenestens oppgaver og strategier, ansvars- og styringslinjer og finansieringsmodeller.

Annenutgaven er bygd over samme lest som førsteutgaven, men med noen flere sider – og et nytt og betimelig kapittel 11 med tittelen Den digitale helsetjenesten. Selv om boken gikk i trykken ved covid-pandemiens begynnelse, har forfatteren i dette kapittelet rukket å påpeke nødvendigheten av digital informasjonsdeling i smittesporingsarbeidet for å få oversikt over den epidemiologiske situasjonen i kommunene. Etter at pandemien kom, og etter at boken ble trykket, har vi sett hvordan covid-19 har katalysert utviklingen av digitale kommunikasjonsplattformer som muliggjør en tryggere informasjonsutveksling mellom ulike helseaktører – offentlige som private. At Helse Midt-Norges digitale samhandlingssystem Helseplattformen så vel som den storstilte offentlige satsingen Akson er omtalt, tilfører boken både tidsaktualitet og tidslegitimitet.

Forfatterens mål har vært å lage en «håndbok» som på en lettfattelig måte beskriver det norske helsevesenets organisering og innretninger for å innfri målet om likeverdige helsetjenester til hele befolkningen. For lesere som liker kortversjoner av «de lange» historiske linjene, fra 1600-tallets første offentlige lege Villads Nielsen via 1800-tallets gjentakende koleraepidemier og det forrige århundreskiftets tuberkulosetrussel og frem til dagens pandemi – som på nytt utfordrer vårt helsevesen og vårt levesett – er dette en bok som svarer på mange grunnleggende spørsmål.

Bokens målgruppe er bred, fra helsefagstudenter til pasienter, brukere og pårørende. At tannhelsetjenesten er viet et eget kapittel er prisverdig, ettersom denne viktige delen av helsevesenet ofte blir utelatt i den offentlige debatt om helsehjelp og pasientrettigheter. Igjen vil jeg fremheve kapitlene om finansieringsordninger og om helsetjenesten som kunnskapsvirksomhet som forbilledlig instruktive.

2020 blir et skjellsettende år i medisinens historie. Koronapandemien er den mest alvorlige pandemien siden spanskesyken i 2018–20; den har satt fart i utviklingen av digital medisinsk teknologi og samtidig understreket hvor viktig den offentlige beredskapen er for befolkningens helse. Fra mitt «kommunale ståsted» som samfunnsmedisiner registrerer jeg med glede at forfatteren peker på kommunenes sentrale operative rolle innen beredskap og smittevernarbeid, men fortsatt mener jeg at kommunenes omfattende myndighets- og tilsynsrolle innen smittevern, miljørettet helsevern og psykisk helsevern bør løftes frem i enda større grad. Om forfatteren tar sikte på nok en utgivelse, håper jeg ved neste korsvei at den operative samfunnsmedisinens instrumentelle rolle blir tillagt enda større vekt. For den har pandemiåret 2020 til fulle demonstrert.