Kort fortalt – hva bør velinformerte klinikere vite om korsryggsmerter før behandling besluttes?

Korsryggsmerter er den ledende enkeltårsaken til funksjonsnedsettelse på verdensbasis og forekommer i alle aldersgrupper. De fleste episoder er kortvarige og med små følger. Tilbakevendende episoder er vanlig, og korsryggsmerter er i økende grad ansett som en langvarig tilstand med fluktuerende klinisk forløp heller enn en serie urelaterte episoder.

En spesifikk årsak til korsryggsmerter vil sjelden la seg identifisere, og mesteparten diagnostiseres derfor som «uspesifikke». Radierende smerter og radikulopati oppstår i noen tilfeller. Et fåtall (1–5 prosent) av korsryggpasientene vil ha en mulig alvorlig underliggende årsak som kan kreve spesifikk behandling. Det er god evidens for at det ikke er grunnlag for rutinemessig bruk av bildediagnostikk, med mindre det foreligger en klar indikasjon. Bruk av bildediagnostikk bedrer ikke det kliniske forløpet og prognosen til ryggpasienter.

Risikofaktorer for en ny episode av korsryggsmerter inkluderer tidligere episoder med korsryggsmerter, komorbiditet i form av andre kroniske tilstander som astma, hodepine og diabetes, dårlig mental helse, livsstilsfaktorer som røyking, overvekt og lav grad av fysisk aktivitet, samt genetiske faktorer. Risikofaktorer for utvikling av langvarige funksjonsbegrensende korsryggsmerter inkluderer psykososiale- og biofysiske faktorer, komorbiditet samt sentral smerteprosessering og modulering. (1).

Behandling

Basert på dagens evidens og oppdaterte nasjonale retningslinjer fra Danmark (4), USA (5) og England (6) gir Lancet-serien en god oversikt over anbefalte behandlingstiltak (tabell 1, se over) (2). Grunnbehandling, som inkluderer pasientinformasjon om ryggplagers vanlige prognose og råd om å forbli aktiv, er førstevalget i behandling av både akutte og langvarige korsryggsmerter. Veiledet trening og kognitiv atferdsterapi inngår også som grunnbehandling ved langvarige plager. Her er det viktig å merke seg at ingen treningsprogrammer har vist seg å ha bedre effekt enn andre. Derfor anbefales treningsprogrammer som tar hensyn til individuelle ønsker og behov. Manipulasjon, massasje, akupunktur og medikamentell behandling anbefales eventuelt som supplement til grunnbehandlingen.

Vi vet lite om effektive forebyggingstiltak

Det er gjort lite forskning på primærforebygging av korsryggsmerter, mens noen flere studier er gjort på sekundærforebygging (se tabell 2 under). Trening alene, eller i kombinasjon med pasientinformasjon, anses å være de mest effektive tiltakene for å forebygge tilbakefall og nye episoder av korsryggsmerter (2).

Oppsummering og konklusjon

Til tross for at internasjonale retningslinjer (4–6) gir klare anbefalinger for håndtering av korsryggsmerter, eksisterer det store gap mellom anbefalinger og praksis. Undersøkelses- og behandlingsmetoder som har god forskningsmessig støtte for ikke å være klinisk nyttig bør unngås. Dette gjelder først og fremst unødvendig bildediagnostikk, medikamentell behandling, operasjoner og sykemeldinger (1–3). Ryggpasienter bør sikres tilgang til effektive og oppdaterte helsetjenester (3). I Norge føles det derfor naturlig å etterlyse en oppdatering av de nasjonale retningslinjene for korsryggsmerter (7), som sist ble revidert i 2007.

Denne artikkelen er tidligere publisert i Fysioterapeuten 4/2020