Overbehandler og feilbehandler korsryggpasienter

For mange ryggpasienter får medisiner og opereres. Det til tross for at et stort antall internasjonale studier viser at førstevalget heller bør være pasientinformasjon og råd om å forbli aktive.

Lege og ph.d-stipendiat Trygve Skonnord mener det er på høy tid fysioterapeuter og leger får mer kunnskap om hvordan ryggproblemer skal behandles.

Foto: Stian Ormestad/ReAvisa

Det går fram av studier publisert av i alt 29 internasjonale ryggforskere i tidsskriftet The Lancet. Nå vil professor og fysioterapeut Margreth Grotle ved OsloMet, ph.d- stipendiat og spesialist i idrettsfysioterapi Rikke Munk Killingmo og lege og ph.d-stipendiat Trygve Skonnord – sammen med andre norske ryggforskere – gjøre forskningen bedre kjent i Norge.

Aktivitet og informasjon er grunnbehandlingen

  • Grunnbehandlingen – altså det første en pasient med vondt i ryggen skal gjøre – er å være aktiv. Dessverre viser forskning at et stort flertall av behandlerne starter i feil ende og tyr til blant annet medisiner, manuell behandling, massasje og injeksjoner, for tidlig, sier Grotle.

Artikkelserien i The Lancet, viser at råd og informasjon som gjør pasienten trygg, samt inspirasjon til å være aktiv, er anbefalt grunnbehandling ved akutte og langvarige korsryggsmerter.

Veiledet trening og kognitiv atferdsterapi er i tillegg god grunnbehandling ved langvarige plager. Det gjelder både ved uspesifikke korsryggsmerter med eller uten utstråling – det vil si radierende smerte – og radikulopati uten alvorlig eller progressiv nedsatt kraft.

Dette er supplerende behandling

Ev. manipulasjon, massasje, akupunktur og medikamentell behandling anses som supplerende behandling. Yoga, mindfulness stressreduksjon og tverrfaglig rehabilitering er behandling som ikke kan forsvares gjennom forskning ved akutte plager.

  • Hvis du ikke får god nok effekt gjennom aktivitet og råd, kan annen behandling forsøkes i tillegg, sier Grotle.

Treningen må tilpasses

De presiserer at trening under veiledning er en del av grunnbehandlingen ved langvarige plager. I tillegg er det viktig at ingen spesifikke øvelser har vist seg å ha bedre effekt enn andre. Det betyr at treningsprogram som tar hensyn til individuelle behov og ønsker anbefales.

  • Det er selvsagt viktig med tilpasset trening. I tillegg er det viktig at vi som behandler pasientene, sørger for at trening gjøres riktig både i forhold til belastning og progresjon. Vi må også være tilgjengelig for pasienten, når det er behov, sier Munk Killingmo.

Hun anbefaler også at pasientene følges opp. Informasjonen og rådene må ta utgangspunkt i å gjøre pasienten trygg, samt tilpasses individuelt.

Ikke redd røde flagg

Ingen av dem mener at individuelle røde flagg er grunn god nok til ikke å følge retningslinjene basert på forskning.

  • Røde flagg kan indikere at det er alvorlig underliggende sykdom og plager som gir ryggsmertene. Men 80 prosent av alle med akutte ryggplager, har minst ett rødt flagg, selv om bare cirka en av fem har en mulig alvorlig underliggende årsak, sier Munk Killingmo.

  • Vi må vurdere summen av røde flagg, og håndtere pasienten etter det, sier Skonnord.

Er klinikerne enige i forskningen?

De antar spriket mellom hva forskning viser og klinikerne gjør, blant annet skyldes at klinikerne ikke alltid er enige med det forskningen viser.

  • Klinikerne har egne meninger og erfaringer med behandling som ikke alltid matcher funnene i studier. Da kan det være vanskelig å endre praksis. Det er lett å ha større tillit til egne erfaringer enn studier, og det er vanskelig å overprøve egne meninger og erfaringer, sier Grotle.

Skonnord mener pasientenes forventninger og krav, også kan stå i veien for å følge rådene fra forskningen.

  • Politikerne sier at vi har pasientenes helsevesen – altså at pasientene skal bestemme behandling. I tillegg har enkelte forsikringer som gjør at de raskt kan få for eksempel MR, selv om det ikke trengs. Det kan være tøft for en kliniker å stå imot forventningene fra pasienten. En pasient ønsker ofte en quick-fiks, fremfor å gjøre en jobb over tid, selv om det er det siste som har best effekt, sier Skonnord.

For å få forskningsresultater bedre og raskere ut til klinikerne, mener de Helsedirektoratet bør oppdatere norske guidelines oftere. Dagens guidelines ble siste oppdatert i 2007. I tillegg mener de at klinikerne i større grad bør involveres i forskning.

Denne artikkelen er tidligere publisert i Fysioterapeuten 4/2020

Fakta om ryggsmerter

Illustrasjon: Colourbox

  • Ryggsmerter er den mest utbredte sykdomsbyrden i Norge, viser tall fra Folkehelseinstituttet

  • 80 prosent av oss vil oppleve vondt i ryggen i løpet av livet

  • De fleste ryggplager er kortvarige og har få konsekvenser

  • Det er vanlig med tilbakevendende smerter. Korsryggsmerter er i økende grad ansett som en langvarig tilstand

  • Det er sjelden mulig å identifisere en spesifikk årsak – flesteparten av diagnosene er uspesifikke korsryggsmerter

  • Radierende smerter og radikulopati som følge av nerverotsaffeksjon oppstår i noen tilfeller

  • Én til fem prosent av korsryggpasientene har en mulig alvorlig underliggende årsak som kan kreve spesifikk behandling