Hva leser Elisabeth Swensen?

Hva leser du nå?

For tiden Beate Grimsruds siste roman Jeg foreslår at vi våkner, Arild Stubhaugs biografi Stein Rokkan – fra periferi til sentrum og Karin Hauganes essaysamling Språk og erfaring. Det korte svaret på hva leser du nå? er at jeg leser det jeg har for hånden. Parallelt og usystematisk. Bøker som befinner seg på et tilfeldig bibliotek en lang regnværsdag, på nattbordet eller gjenglemt i veska. Noen leser jeg langsomt, andre blar jeg frem og tilbake i. Jeg er dessuten en troløs leser som forlater bøker halvleste fordi de irriterer eller kjeder meg, eller fordi jeg rett og slett er for lat til å skjerpe oppmerksomheten. Ikke sjelden forlegger jeg en bok jeg holder på med for deretter begeistret å gjenfinne den, litt som å møte en gammel venn: «neimen, der var du jo!». Gammel dame!

Har du en bokanbefaling til Utpostens lesere?

Nylig gjenleste jeg Kerstin Ekmans Händelser vid vatten (Hendelser ved vann i norsk oversettelse, Aschehougs paperback). Den er et mesterverk av en roman – lettlest, kompleks og spennende. Ekman fikk både Nordisk råds litteraturpris og den svenske Augustprisen for den. En sliten distriktslege, Birger, spiller en sentral og heltemodig rolle. Den satt, tenker jeg!

Hvor leser du?

Tilfeldig, over alt, i rykk og napp, mye og lite. Som barn satt jeg ofte på biblioteket og leste altfor voksne bøker. Som voksen dras jeg til biblioteker uansett hvor jeg er. De er gode gjemmesteder. Det føltes nesten som en guilty pleasure å innvie nye Deichman i Bjørvika på en ensom regnværsdag nylig, en hel dag, i selskap med tidligere nevnte Arild Stubhaug og Stein Rokkan. Ellers er kammerset innenfor kjøkkenet, med vedfyring og en overdimensjonert skinnsofa, et bra lesested.

Hvorfor leser du akkurat denne boken?

Beate Grimsrud skriver nært sitt eget liv. En dåre fri som kom i 2010 handlet om psykiatri og overlevelse. For den ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris fra både Norge og Sverige. Den burde være obligatorisk lesing for alle hjelpere. Jeg foreslår at vi våkner kom ut i vår, kort tid før hun døde 57 år gammel av brystkreft. Vilde i romanen er en norsk forfatter, bosatt i Sverige, som får brystkreft. Sjelden har jeg lest noe så troverdig – uten selv å ha hatt kreft – og engasjerende om å bli syk, kjempe med nebb og klør mot skjebnen, ikke ville gi seg på harde møkka. Grimsrud var selv en habil bokser. Det er noe befriende i hennes uforsonlighet, ikke mye rosa sløyfe der i gården.

Stein Rokkan (1921–1979) ble jeg nysgjerrig på fordi han åpenbart har gått litt under radaren her hjemme, samtidig som han var en internasjonal størrelse innen sitt fag, statsvitenskap. Rokkan var et såkalt flogvit fra Narvik som ble en internasjonal strateg og insitusjonsbygger. Han var en del av kretsen rundt Arne Næss, ble forskningsleder ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen og fra 1966 professor (uten doktorgrad!) ved Institutt for sammenlignende politikk ved universitetet der. En av hans unge disipler var for øvrig Frank Aarebrot.

Forfatteren Karin Haugane har en ekstrem personlig historie. Hun er oppvokst i et voldelig hjem der far til slutt drepte mor og deretter seg selv. I sin essaysamling Språk og erfaring spør hun hva diktningen kan si om virkeligheten og hvordan ekstreme erfaringer kan bearbeides i litteraturen. Hun vever sin egen erfaringsbakgrunn forsiktig inn i tekster om blant andre Gunvor Hofmo, Henrik Ibsen, Tomas Tranströmer og Paul Celan. Legekunst er å fortolke pasientens til dels uforståelige språk – kroppslig og verbalt – for sine erfaringer. Karin Haugane er en relevant læremester.

Hvilke bøker liker du å lese?

Her benytter jeg anledningen til å drive reklame for Tronsmo bokhandel i Oslo! Den er en frittstående oase der man enten kan kjøpe noe eller bare går rundt og lukte og bla. Ellers er det alltid stas å lese bøker som andre har valgt ut for meg, enten gaver eller anbefalinger. Jeg har en egen forkjærlighet for svenskspråklig litteratur, elsker å lese svensk på svensk (høyt innenat).