En stor og viktig bok

John Gunnar Mæland (red.)

Sykdommers sosiale røtter

281 sider

Gyldendal Akademisk

Oslo 2020

ISBN 978-82-05-52394-4

Dette er en stor bok – både i bokstavelig forstand og innholdsmessig. En solid gjennomgang av en tematikk som over de siste tiårene er blitt stadig mer overbevisende og vesentlig både for faget medisin, for forskere fra ulike fagfelt i samfunnet, for politikere og ikke minst for befolkningens ve og vel.

For å speile spennvidden i tematikken boken tar opp, vil jeg liste opp noen overskrifter fra teksten:

  • På jakt etter sykdommers sosiale røtter

  • Ulikhet og urettferdighet: Helsens sosiale fordeling

  • Livsløpet og sosiale ulikheter i helse

  • En god barndom varer hele livet: Betydningen av oppvekst for framtidig helse

  • Jo mere vi er sammen – Sosial kontakt og samhold beskytter mot sykdom

  • Én av oss? Migrasjon som helsedeterminant

  • Natur eller kultur? Kjønnsforskjeller i helse

  • Makrobetingelser for helse: Hva betyr velferd, inntektsfordeling og økonomisk krise for folkehelsen?

  • Livssjanser og kontroll: Psykososiale forklaringer på helseulikheter

  • Kroppsliggjøring av erfaring og mening – Belastende erfaringers innvirkning på menneskets biologi

  • Politikk for et sunnere samfunn

  • Lokalt helsearbeid under omstilling: Fra sykdomsvern til helsefremmende lokalsamfunn

Ti forfattere fra henholdsvis medisin, sosiologi og psykologi har bidratt til dette mangfoldet av innganger til bedre å forstå hva som skaper sykdom og hva som kan bidra til god helse gjennom livet.

For dem som får skjerpet sin nysgjerrighet ut over det teksten eksplisitt tar opp, har alle forfatterne solide referanselister, både fra egen og andres forskning, historisk og i nåtid, nasjonalt og internasjonalt. Her er det bare å «forsyne seg»!

Hvem utfordres i denne boken? Det korte svaret er alle. Men om vi skulle dele opp utfordringene og forsøksvis plassere ansvar og muligheter, så vil fastlegene kunne benytte kunnskapen direkte i sitt daglige virke, både på legekontoret, på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten f.eks., og som fengselslege og lege på sykehjem. Livshistoriens betydning for helsa her og nå er solid dokumentert – og også stadig bedre klarlagt rent biologisk – slik at konsultasjonene hos fastlegen kan ha dette perspektivet med seg i ethvert møte med menneskene i deres daglige arbeid.

Spesialistene i sykehus vil utvilsomt kunne ha ekstra stort utbytte av tematikken boken tar opp – både om det skulle være aktuelt med sosiale eller biologiske «briller» for å kunne hjelpe pasienter optimalt.

Samfunnsmedisinere på ulike nivåer i helsetjenesten utfordres og støttes svært godt gjennom teksten – og ikke minst i forhold til de politiske føringene man arbeider under i tjenesten. Politikere av alle avskygninger, både lokalt og sentralt, vil ha mye godt stoff fra boken om de er genuint nysgjerrige på hvordan det politiske Norge skal kunne bidra til en bedret folkehelse på kort og lengre sikt. Her er det hele vår samfunnsideologi som kommer under lupen og utfordres -.

Stor takk til John Gunnar Mæland og hans medskribenter for denne svært solide, framtidsrettede og jordnære framstillingen av hvordan vi som yrkesutøvere – sammen med politikere og forskere innen flere fagområder – utfordres til å tenke til dels radikalt nytt om hva som kan være bestemmende for god helse for enkeltpersoner og for folkehelsen i stort, nasjonalt og internasjonalt.

God lesning!