Et hjelpearbeid med mange muligheter

Arnhild Lauveng

Grunnbok i psykisk helsearbeid

Det landskapet vi er mennesker i

314 sider

Universitetsforlaget

Oslo 2020

ISBN 978-82-15-02662-6

Forfatteren er spesialist i klinisk i samfunnspsykologi og har en ph.d fra Universitetet i Oslo. Som kliniker har hun bred erfaring både med barn, ungdommer og voksne – både i spesialisthelsetjenesten og i samarbeidsprosjekter med kommuner. Hun er en mye benyttet foredragsholder og underviser studenter blant annet i ulike helseutdanninger. Hun er dessuten forfatter av flere bøker. For tiden arbeider hun som forsker ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Kort sagt: Dette er en person det er verdt å lytte til.

Den aktuelle utgivelsen er presentert som en grunnbok for helseutdanningene – og da eksplisitt på bachelor-nivå. Så hvorfor en bokanmeldelse for leger i kommunehelsetjenesten?

I tillegg til at boken er svært godt skrevet, er det særlig de jordnære beskrivelsene av hverdagen i samarbeidet mellom pasienter og helsearbeidere som kan sette i gang mange refleksjoner hos en lege i kommunehelsetjenesten. Kjenner vi egentlig til hva vi henviser til når en av våre pasienter bør få mer eller litt annen hjelp enn det vi som leger kan tilby i praksisen vår? Og er vi fortrolige med hvordan hver unike pasient kan få et så godt utbytte som mulig i de aktuelle tjenestene for psykiske problemer?

Boken er lagt opp med en veksling mellom forståelsesmodeller av helse og sykdom, organisering av helsetjenesten, politikk og lovverk, brukermedvirkning og pårørende-spørsmål. Og ikke minst vesentlig omhandler den det mangfoldige arbeidet som gjøres overfor hver enkelt pasient i det daglige. Det er jordnært det som tas opp, illustrert både med aktuelt lovverk og levende beskrivelser av pasient- og behandler-historier, alt tydelig atskilt tematisk og med fargelegging av de ulike tekstene. Hvert kapittel avsluttes med referanser til litteratur/forskning.

Det essensielle i ethvert møte mellom en hjelpesøkende og en hjelper betones fra ulike innfallsvinkler, og med grundig belegg for hva som er helt sentralt i arbeidet med mennesker som lider: Det relasjonelle.

Og nettopp dette trer fram både direkte og indirekte på en uvanlig levende måte gjennom boken, ikke minst gjennom alle fortellingene fra dagliglivet både i og utenfor institusjoner på de ulike nivåene av helsetjenesten. Det at både pasienter og helsearbeidere kommer til orde, gjør stoffet levende, troverdig, utfordrende, og det bidrar til stor respekt – og beundring – for begge parter i et arbeid som til tider kan være noe av det mest krevende i helsetjenesten vår.

Men boken «graver seg ikke ned» i elendighetsbeskrivelser. Tvert om. Her er det nettopp mulighetene som framheves og som utfordrer på en positiv måte. Dette er en uvanlig fagbok – en varm tilnærming – en bok som kan gi håp. Og for oss leger: en mulighet til å utvide vårt faglige perspektiv for nettopp pasienter som strever i livet sitt. Her er mye som kan inspirere også for en «vanlig doktor». For det handler om det boktittelen peker på: «Det landskapet vi er mennesker i».

En spennende bok som anbefales varmt.