1603 – den offentlige helsetjenesten i Norge startet med en lege fra Bergen

Etter en heroisk kamp mot pest i Bergen ble doktor Villads Nielsen Adamsen (1564–1616) fra Randers i Danmark i 1603 utnevnt til stadslege og lønnet av kongen av Danmark. Han var praktiserende lege i Bergen fra 1599.

Bergen på Villads Nielsen Adamsens tid.

Illustrasjon: «Scholeusstikket» 1580, Hieronymus Scholeus. Foto: Svein Skare. Eier: Universitetsmuseet i Bergen (B 1332)

Bergen ble rammet av pestepidemi fra 1599 til 1600. På den tiden var det tre leger i Bergen. En av legene rømte landet, en annen lukket seg inne, mens Nielsen ble på sin post og så til syke og døende pasienter. Han beskyttet seg med en kappe og en ansiktsmaske innsatt med urter. Hans innsats ble verdsatt av Christian IV. Nielsen ble den første offentlige lege i Norge.

En av de mange medisinske utfordringene på Villads Nielsens tid var de smittsomme epidemiske sykdommene. Pest er en aggressiv smittsom sykdom forårsaket av Yersinia pestis. Den forekommer i tre former, byllepest, lungepest og septikemisk pest.

Byllepest er den vanligste av disse tre. Smitten skjer ofte gjennom bitt fra lopper som overfører smitten fra rotter. Pasienten får smerter, høy feber, etterhvert byller, sjokk, delirium og med datidens medisinske behandlingsmuligheter, ble utgangen på sykdommen for mange døden.

Lungepest skyldes dråpesmitte fra pasienter med pestinfeksjon i lungene. Sykdommen ytrer seg som en lungebetennelse og har dødelig utgang i løpet av to til tre dager på grunn av åndedrettssvikt.

Hvilken betydning hadde dette for folkehelsa

Utnevnelsen av Villads Nielsen til statslege ble begynnelsen på det offentlige helsevesenet i landet. Etter det har myndighetene skritt for skritt organisert samfunnet slik at innbyggerne blir beskyttet mot sykdom. Når vi beskriver utviklingen av folkehelsearbeidet i Norge, er det derfor naturlig å begynne med Villads Nielsen.

Det offentlige helsevesen utenfor institusjon var ledet av statlig ansatte leger, etter hvert distriktsleger. Mot slutten av 1970 årene, før kommunehelseloven, var det omtrent 1000 offentlige leger i landet. Etter at loven ble innført, har tjenestene hovedsakelig blitt lagt til kommunene og utføres av samfunnsmedisinsk helsepersonell.

I 2003 ble det feiret 400-års jubileum for det offentlige helsevesen i Norge.

Det er ikke lett å se for seg hvordan mennesker som levde under svært fattige kår på 1600-tallet og ble syke med bylle- eller lungepest, hadde det. Lidelsene må ha vært forferdelige og nøden stor.

Men vi husker bildene fra i vinter, fra Lombardia i Nord-Italia da covid-19-pandemien herjet som verst. Pandemien kom overraskende på landet, de rakk ikke å forberede seg, slik som Norge og andre europeiske land gjorde. Det ble kaotiske tilstander på sykehus. Men leger og sykepleiere ble på sin post.

Vi har i dag en helt annen risikoforståelse, smittevernutstyr og behandlingsmuligheter enn det dr. Nielsen hadde for hånden. Likefullt, dagens innsats mot den pågående pandemien viser det samme normative legeideal som preget Villads Nielsens virke for 400 år siden.

Referanser

  • Wikipedia: Villads Nielsen

  • 400 years and the way forward. Ministry of Health, Norway, 2003.