Hun leser norske studier med falkeblikk

Scandinavian Journal of Primary Health Care får opptil 260 manuskript hvert år. De færreste blir publisert.

– Typisk må forskerne sende inn redigerte manus opptil flere ganger før de kan bli godkjent, forteller Anja Brænd, assisterende nasjonal redaktør i Scandinavian Journal of Primary Health Care.

Alle foto: Lisbeth Nielsen

Hvilken forsker drømmer vel ikke om å få artikkelen sin på trykk i noen av de mest prestisjefylte vitenskapelige tidsskriftene! Få får drømmen oppfylt; et av de store tidsskriftene, The BMJ, oppgir på sin nettside at cirka halvparten av mottatte forskningsartikler blir sendt til ekstern fagfellevurdering og hele 93 prosent av alle forskningsmanuskript blir ikke antatt for publisering.

Hvert år mottar det allmennmedisinske tidsskriftet Scandinavian Journal of Primary Health Care mellom 220 og 260 manuskripter til vurdering. Ifølge sjefredaktør Helena Liira blir bare 56 artikler, som oftest færre, akseptert for publisering. Det betyr at cirka 25 prosent av alle mottatte manuskript blir antatt.

Assisterende nasjonal redaktør for Norge, førsteamanuensis Anja Brænd ved Universitetet i Oslo, mener norske forskere er godt representert.

– I nordisk sammenheng er norske forskere godt synlig og godt representert.

– I nordisk sammenheng er norske forskere godt synlig og godt representert i Scandinavian Journal of Primary Health Care og på nordisk kongress i allmennmedisin, sier Anja Brænd til Utposten.

Norske studier mest lest

Blant de 30 mest leste artiklene i Scandinavian Journal har sju av dem norske navn på forfatterne eller medforfatter. Helt på topp troner en norsk studie fra 2012 av Karin Frydenberg og Mette Brekke. Dårlig kommunikasjon på tvers av behandlingsnivåer, og potensielt alvorlige konsekvenser for medisinering har vekket stor interesse. Artikkelen har over 11 000 sidevisninger (views). Som en god nummer to følger nok en norsk studie, Hasse Melbys artikkel om labtester for lungebetennelse.

Seks av de mest siterte artiklene siste tre år har norske forfatternavn. En britisk studie ligger på sitattoppen, deretter en nederlandsk, fulgt av norske Sture Rognstads artikkel fra 2009 om medisinering av eldre. Rognstads studie er sitert 42 ganger siste tre år og totalt 140 ganger.

Og norske forskere står bak de tre mest leste studiene som er publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care i sommermånedene fra mai til og medio august: Torunn Bjerve Eide med studie på forskjeller i nordisk allmennmedisin, Inga-Marthe Grønseth med undersøkelse om hva som motiverte fastleger til å velge og til å forbli i allmennmedisin, samt Hans-Christian Myklestul med studie om fastlegers bruk av ultralyd.

Bredt tilfang

Brænd, som også er leder av Nasjonal forskerskole i allmennmedisin, har vært tilknyttet Scandinavian Journal of Primary Health Care siden 2014.

– Vi sitter jo i fem forskjellige land og treffes ikke så ofte – vi blir som egne satellitter.

– Hva ser dere spesielt etter når dere vurderer studier for publisering?

– Det vil jo være generelle kriterier for hva som er gode studier rent vitenskapelig sett. Vi ser også etter studier som representerer noe nytt, som er viktige for allmennmedisinen, studier med resultater som kan brukes klinisk eller som på annen måte tilfører feltet noe nytt. Et godt eksempel på et område i faget som er i utvikling, og hvor det er relativt lite forskning fra før, er ultralydstudien til Myklestul, som ble mye lest i sommer. Også smale studier kan få stort gjennomslag.

Tidsskriftet publiserer studier fra hele verden, men er særlig opptatt av problemstillinger som er relevante for Norden.

– Vi får et bredt tilfang av studier, ikke bare fra allmennmedisinere – og desidert flest manuskript fra svenske forskere, bemerker Brænd.

Prestisjepublisering

Det finnes mange aktuelle tidsskrifter for studier innen allmennmedisin.

– Et av de store allmennmedisinske tidsskriftene i Europa er British Journal of General Practice, men også The BMJ har mye allmennmedisinsk stoff, sier Brænd.

Et mye brukt mål på et tidsskrifts kvalitet og prestisje er impact factor (IF): Gjennomsnittlig antall ganger en artikkel er blitt sitert siste to år.

Bare 1,9 prosent av over 12 500 tidsskrift hadde i 2017 en impact factor på over ti. Cirka en tredel av tidsskriftene lå på mellom to og tre, ifølge Journal Citations Report (JCR)2017.

The BMJs impact factor for 2018 er ifølge 2019-tall fra JCR på over 27. British Journal of General Practice kan skilte med 4,190 og Scandinavian Journal of Primary Health Care oppgir 2,160. Til sammenligning har The Lancet over 60.

Fagfellevurdering

Når et manus er kommet til redaksjonen i Scandinavian Journal of Primary Health Care, er det sjefredaktøren som først leser gjennom.

– Noen blir avvist allerede da fordi de ikke er relevante for tidsskriftet eller åpenbart ikke holder mål rent metodisk. De som går videre i prosessen, sendes til den aktuelle nasjonale redaksjonen – det vil si at norsk redaktør, Svein Kjosavik, og assisterende redaktør, altså meg, får artikler fra norske forskere. Manuskript fra andre land vurderes av sjefredaktør.

Nasjonal redaktør og jeg fordeler manuskriptene og unngår å vurdere artikler fra eget institutt eller fagmiljø, forteller Brænd og fortsetter:

– Vi gjør en vurdering, og hvis vi mener en studie er god nok, skal den videre til fagfellevurdering.

En fagfellevurderer, en referee, er en ekstern og uavhengig fagperson som skal vurdere manuskriptene. I det skandinaviske tidsskriftet benyttes minst to fagfeller til hver artikkel, og manuskriptene de får er anonymisert.

– Å finne fagfellevurderere er en morsom, men utfordrende og tidvis krevende jobb. Jeg må finne noen med relevant bakgrunn eller kompetanse på fagfeltet eller temaet, og vi bruker fagfeller fra hele verden. Vanligvis trenger en fagfelle forskningskompetanse, men det er ikke utelukket at vi også kan bruke for eksempel en fastlege uten bakgrunn fra forskning hvis vedkommende har spisskompetanse på området. I likhet med arbeidet mitt i tidsskriftet, er fagfellevurdering også ulønnet – så vi er avhengig av at fagfolk har interesse og tid – og svarer på forespørselen vår.

Flere runder

Etter tilbakemelding fra fagfellene, foretar Brænd en samlet vurdering og sender en eventuell anbefaling om publisering videre til sjefredaktør.

– Den endelige beslutningen om prioritering og publisering tas av sjefredaktøren.

Prosessen frem til beslutning om publisering er ofte omstendelig.

– Som oftest blir det flere runder mellom forskerne og fagfellevurdererne, via meg. Det er veldig sjelden noe er ferdig ved første innsending. Typisk må forskerne sende inn redigerte manus opptil flere ganger før de kan bli godkjent. Den første runden kan ta et par måneder, deretter kan det gå ytterligere et par måneder. Og det kan ta opptil et halvt til ett år fra manus er mottatt til endelig godkjenning for publisering.

Ikke et feilfritt system

Det er et kvalitetsstempel når et tidsskrift bruker fagfellevurdering – såkalt peer review.

– Seriøse tidsskrift har fagfellevurdering. Det er ikke nødvendigvis et feilfritt system, men er med på å sikre at det gis en uavhengig vurdering. Noen tidsskrift gir innsyn i hvem som har foretatt fagfellevurderingene. Hos oss er fagfellevurdererne anonyme.

Flere tidsskrift benytter egne program som skanner for mulig plagiering av andres forskning. Sjefredaktøren i Scandinavian Journal of Primary Health Care opplyser i en e-post at tidsskriftet dessverre ikke har et slikt program.

Derimot er alle publiserte artikler i tidsskriftet gratis og tilgjengelig for alle.

– Forfatterne må dekke kostnadene med publisering. For vårt tidsskrift koster en publisering 1500 euro, og 500 euro hvis førsteforfatter er medlem av landets faglige forening – som i Norge er Norsk forening for allmennmedisin.

Skiller seg ut

Brænd poengterer at det er mye mer som skiller studier innen allmennmedisin enn medisinske studier innen spesialisthelsetjenesten.

– I verdenssammenheng er allmennmedisinen veldig forskjellig både organisatorisk og vitenskapelig. I en del land er allmennmedisin ikke et eget akademisk fag. I de nordiske landene, i England, Skottland og Nederland står allmennmedisinen sterkt som klinisk og akademisk fag. Mens i for eksempel Italia er allmennmedisin ikke et eget fag på universitetet.

Flere av de store tidsskriftene har utspring fra USA, der helsetjenesten har en helt annen organisering enn i Norge.

– Norske forskere kan ha gode studier i allmennmedisin, men som ikke passer i den amerikanske virkeligheten. Dette vil jo ha betydning for hvilke studier de ulike tidsskriftene godkjenner for publisering. Det er viktig å forske på norske forhold, sett med norske briller, selv om dette kan være av liten interesse for andre land, fremholder Brænd.

Nå gleder hun seg til å se resultatene av PraksisNett, som er under etablering – en infrastruktur og et nettverk for kliniske data fra allmennmedisin.

– PraksisNett gir store muligheter for at det blir gjennomført mer enn før å gjøre store kliniske studier i allmennmedisin – studier som også vil være mer interessante for de store internasjonale tidsskriftene, sier Anja Brænd.

Kilder

  • Taylor&Francis

  • mdanderson.com

  • Journal Citations Report

  • thebmj.com

  • wikipedia.org

Følg denne lenken, og se hva The BMJ mener reduserer muligheten for å få antatt et manuskript: https://www.bmj.com/about-bmj/resources-authors/bmj-right-journal-my-research-article

Scandinavian Journal of Primary Health Care

  • Tidsskriftet eies gjennom Nordic Federation of General Practitioners av de allmennmedisinske fagorganisasjonene i hvert av de fem nordiske landene – i Norge er det Norsk forening for allmennmedisin.

  • Alle publiserte artikler er fagfellevurdert. Det betyr at minst to eksterne, uavhengige fagfolk vurderer manuskriptene som kan være aktuelle for publisering.

  • Redaksjonen i tidsskriftet består av sjefredaktør og redaksjonssekretær, et editorial board med én nasjonal redaktør for hvert av de fem nordiske landene samt i tillegg én assisterende nasjonal redaktør fra hvert land.

  • Utkommer bare digitalt, fire ganger i året – og med fortløpende publisering av utvalgte studier.

  • Tidsskriftet har open access, som betyr at alle artikler kan leses gratis. Kostnadene for publisering betales av forfatterne.

  • Impact factor (IF), gjennomsnittlig antall sitering pr. artikkel siste to år, er 2,160.