På ukjente stier i koronalandskapet

Illustrasjonsfoto: Colourbox/montasje

Denne sommeren har nordmenn vært på oppdagelsesferd i eget land. Det har vært lange køer på ferjene til Lofoten, venting ved utkikkspunktet Rampestreken og fullt på båten inn til Memurubu, der stien leder mot Besseggen. Nye topper er besteget og turene behørig foreviget. Takket være Den Norske Turistforening og tusenvis av skritt før våre, slipper vi som oftest å stake ut kursen selv.

Det kjennes trygt å plassere føttene der det er et tydelig tråkk. Mange andre har gått til topps i den samme leia. Man kan feste sin lit til stien, inntil den deler seg. Ved stikrysset må man vurdere alternativene og velge retning. Noen ganger viser det seg at motet var vel freidig og at ruta ble for bratt. Kanskje finner man ut at det er best å snu – ofte er det flere veier til målet og lettere å ta seg frem i mindre kupert terreng.

Under koronapandemien har vi måttet finne retningen selv. For de fleste lidelser vi beskjeftiger oss med, er risikofaktorer, symptomer og funn, diagnostiske kriterier, behandlingsmuligheter og prognose etablert kunnskap. Ved pandemiens start kjente vi ikke engang det naturlige forløpet av covid-19. Likevel klarte allmennleger og samfunnsmedisinere i fellesskap å komme inn på en farbar vei, med opprettelse av luftveisklinikker, testsentre og nye rutiner i rekordfart. Pågangsmotet var på topp, arbeidsmengden formidabel og innsatsen til å være stolt av.

Som fagpersoner har vi fått erfare hvordan det er å orientere seg i ukjent landskap uten kart og kompass. I denne utgaven av Utposten presenteres Sykdomspulsen for kommunehelsetjenesten og Folkehelseinstituttets levende kart over covid-19-forskning, som forhåpentligvis vil gjøre veivalgene på alle nivå litt enklere.

Forskningskartet oppdateres fortløpende og styrker beslutningsgrunnlaget vårt kontinuerlig. Hadde vi hatt dagens kunnskap i mars, er det ikke sikkert vi ville landet på verken hytteforbud eller hjemmeskole. Koronatiltakene ga nasjonen tunge motbakker, men det friske motet gjorde at vi nådde smittetoppen raskt. På vei ned kunne vi sondere terrenget, finne ut hvor vi trådte feil, og enes om en mindre humpete vei opp neste gang.

Det gikk nok litt over stokk og stein også for kollegaen som for drøyt 400 år siden sto helt alene med det medisinske ansvaret for en pestherjet Bergen by. I bladet får du vite mer om denne helten av en lege, samt stifte bekjentskap med kolleger som hjelper pasientene til å finne en ny retning i livet eller som selv går nye veier – i Peru, på Jæren, i Steigen og på Røros.

Utpostens redaksjon ønsker alle lesere en fargerik høst med overkommelige motbakker i koronalandskapet!