Livmorhalsscreening blant innvandrerkvinner i Norge

Kathy Ainul Møen

Foto: Jarle Møen

Kathy Ainul Møen disputerte 28.11.2019 for ph.d-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Cervical cancer screening among immigrants in Norway: Challenges, possibilities and the effect of an intervention».

Tidligere studier fra andre land har vist at innvandrerkvinner i vestlige land har lavere oppmøte til livmorhalsscreening enn kvinner som ikke er innvandrere (1,2). Samtidig har noen grupper innvandrerkvinner høyere sannsynlighet for å utvikle livmorhalskreft (3,4).

I denne avhandlingen har Møen og medarbeidere undersøkt hvordan fastleger kan bidra til økt oppmøte av innvandrerkvinner til livmorhalsscreening. Det var tre studier i Møens avhandling, inkludert en randomisert kontrollert studie.

  1. Hvordan er oppmøte til livmorhalsscreeningsprogrammet blant innvandrerkvinner i Norge? Hvilke faktorer tilrettelegger for at de tar livmorhalsprøve? (5)

  2. Hvordan oppfatter fastleger, gynekologer og jordmødre livmorhalsscreening blant innvandrerkvinner, er det noe strategier de tar i bruk i møte med innvandrerpasient og gynekologisk undersøkelse? (6)

  3. Vil en intervensjon, i form av informasjon til fastlegene om viktigheten med livmorhalsscreening av innvandrerkvinner, føre til økt oppmøte til livmorhalsscreening blant innvandrerkvinner? (7)

    illustrasjon: Colourbox

Innvandrerkvinners oppmøte til livmorhalsscreening i Norge

Forekomsten av livmorhalskreft er høy blant noen grupper av innvandrere. Tidligere studier fra andre høyinntektsland har vist lavere deltakelse i programmer for livmorhalsscreening blant innvandrere. Målet med denne studien var å sammenligne andelen grupper innvandrere fra forskjellige regioner med ikke-innvandrere som deltok i livmorhalsprogrammet i Norge. I tillegg hadde vi som mål å studere hvilke faktorer som tilrettelegger for deltagelse i screeningprogrammet. Dette var en registerbasert studie hvor vi brukte koblede data fra tre nasjonale registre; Folkeregisteret, HELFO og Fastlegedatabasen. Alle norskfødte kvinner (1 168 832) og innvandrerkvinner (152 800) i screeningsalder for livmorhalskreft (25–69 år) registrert i Norge i 2008 ble inkludert. Resultatet viste at innvandrere hadde lavere deltakelsesrate sammenlignet med norskfødte kvinner; Vest-Europa Oddsratio (OR), 95 prosent konfidensintervall (KI): 0,84, 0,81–0,88], Øst-Europa (OR 0,64, 95 prosent KI: 0,60–0,67), Asia (OR 0,74, 95 prosent KI: 0,71 –0,77), Afrika (OR 0,61, 95 prosent KI: 0,56–0,67) og Sør-Amerika (OR 0,87, 95 prosent KI: 0,79–0,96). Yngre alder, høyere inntekt, å bo på landsbygda og det å ha en kvinnelig fastlege ble assosiert med å få tatt livmorhalsprøve. Lengre botid i Norge og å ha en norsk fastlege, var forbundet med screening for noen innvandrergrupper.

Helsepersonells synspunkter om livmorhalsscreening av innvandrerkvinner

Målet med denne studien var å få vite helsepersonells erfaringer med livmorhalskreft og screening blant innvandrerkvinner, deres strategier for å tilrettelegge disse konsultasjonene og deres behov for ytterligere kunnskap. Studien er kvalitativ, og vi intervjuet 26 fastleger, tre jordmødre og tre gynekologer i Oslo. Det ble holdt tre fokusgrupper blant fastleger, to semistrukturerte intervjuer blant gynekologer og to semistrukturerte intervjuer blant jordmødre. Data ble analysert ved bruk av en tematisk analysetilnærming.

Resultatene viste at noen av helsepersonellets erfaringer relatert til livmorhalsscreening var generelle for alle kvinner, og ikke spesifikke for innvandrerkvinner, for eksempel fastlegenes forståelse av rutiner og ansvar for forebygging. Aspekter som var spesifikke for innvandrerkvinner var hovedsakelig relatert til organisering, språk, helseinformasjonsforståelse (health literacy) og kultur og kjønn. Flere strategier rettet mot organisatoriske forhold (lengre konsultasjoner), språk (ved bruk av tolker), helseinformasjonsforståelse (ved bruk av anatomimodeller for å forklare) og kultur (berolige ved uttrykk for smerte) ble rapportert av helsepersonell.

De fleste helsepersonell hadde ikke tidligere reflektert over spesifikke utfordringer knyttet til livmorhalsscreening blant innvandrerkvinner, og intervjuene var dermed i noen grad tankevekkende for dem.

Denne studien ble konkludert med at lavere oppmøte til livmorhalsscreening blant innvandrerkvinner delvis kan tilskrives helsepersonell og helsesystemet, og ikke bare kvinnenes preferanser. Våre fokusgrupper og intervjuer blant helsepersonell viste at de i tillegg til kulturell kompetanse og kulturell bevissthet, trenger kunnskap om reproduktiv helse hos innvandrere.

Intervensjon blant fastleger

Målet med denne tredje studien var å avgjøre om en intervensjon blant fastleger kan påvirke innvandrerkvinners deltagelse i det norske livmorhalsscreeningprogrammet. Studien ble designet som en clusterrandomisert klinisk studie. Vi brukte de 20 subdistriktene i Bergen kommune som klynger (cluster). Klyngene ble matchet i ti par i henhold til antall innvandrerkvinner som bodde i dem og deretter randomisert. Studien ble gjennomført mellom januar og juni 2017 blant fastlegene i Bergen. Fastlegepraksiser som tilhørte kontrollområdene fortsatte å gjennomføre undersøkelser som vanlig. I alt 10 360 kvinner som tilhørte de 73 allmennpraksisene i de 20 subdistriktene, ble inkludert som deltakere.

Intervensjonen i studien besto av tre elementer:

  1. Undervisning for fastleger i lunsjtiden på kontoret deres som beskrev betydningen av livmorhalsscreening blant innvandrere, og ga råd om hvordan de kan invitere kvinnene til å delta

  2. Musematte med teksten «Du kan forhindre livmorhalskreft ved å ta en enkel test; kontakt din fastlege».

  3. Plakat plassert i venterommene med samme budskap, skrevet på fire språk; somalisk, polsk, engelsk og urdu.

  4. Hovedutkommet, screeningstatus for innvandrerkvinner ved 1. januar 2018, ble innhentet fra Norsk kreftregister.

Resultater viste at totalt 10 360 innvandrerkvinner ble inkludert i studien. Andelen screenede innvandrerkvinner økte med 2,6 prosent i intervensjonsgruppen og 0,6 prosent i kontrollgruppen.

Intervensjonen økte særlig deltagelse blant kvinner som ikke tidligere ble screenet ved baseline, og de fra Polen, Pakistan og Somalia. Studien viste at intervensjon som ble rettet mot fastleger, økte deltakelsen betydelig blant innvandrere, og at fastleger kan spille en viktig rolle for innvandrernes helse ved å gi god informasjon.

Hovedveileder var Esperanza Diaz og medveileder var Bernadette Kumar. Avhandlingen gikk ut fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, i samarbeid med Enhet for migrasjon og helse, Folkehelseinstituttet i Oslo.

Referanser

  1. Ghebre R, Sewali B, Osman S, Adawe A, Nguyen H, Okuyemi K, Joseph A. (2015). Cervical cancer: barriers to screening in the somali community in Minnesota. J Immigr Minor Health 17: 722–728.

  2. Grandahl M, Tyden T, Gottvall M, Westerling R, Oscarsson M. (2012). Immigrant women’s experiences and views on the prevention of cervical cancer: a qualitative study. Health Expect 18: 344–354.

  3. Arnold M, Razum O, Coebergh J-W. (2010). Cancer risk diversity in non-western migrants to Europe: an overview of the literature. Eur J Cancer 46: 2647–2659. [PubMed] [Google Scholar]

  4. Azerkan F, Sparén P, Sandin S, Tillgren P, Faxelid E, Zendehdel K. (2012). Cervical screening participation and risk among Swedish-born and immigrant women in Sweden. Int J Cancer 130: 937–947.

  5. Møen, K. A., Kumar, B., Qureshi, S., & Diaz, E. (2017). Differences in cervical cancer screening between immigrants and nonimmigrants in Norway: a primary healthcare register-based study. European journal of cancer prevention: the official journal of the European Cancer Prevention Organisation (ECP), 26(6), 521–527. https://doi.org/10.1097/CEJ.0 000 000 000 000 311

  6. Kathy Ainul Møen, Laura Terragni, Bernadette Kumar & Esperanza Diaz (2018) Cervical cancer screening among immigrant women in Norway- The healthcare providers’ perspectives, Scandinavian Journal of Primary Health Care, 36:4, 415–422, doi: 10.1080/02813432.2018.1523986

  7. Møen KA, Kumar B, Igland J, Diaz E. Effect of an Intervention in General Practice to Increase the Participation of Immigrants in Cervical Cancer Screening: A Cluster Randomized Clinical Trial. JAMA Netw Open. 2020;3(4): e201903. doi:10.1001/jamanetworkopen.2020.1903